Eva Norderhaug: «Saynab - min historie».

«Saynab-min historie»

, Eva Norderhaug, (Aschehoug Forlag, 2004)

Ungdomsdokumentaren forteller om hvordan det er å vokse opp i et land i krig. Om å forlate sine kjære, komme til et ukjent land på andre siden av kloden og om å skape sin egen identitet.

Men det er dessverre også historien om et lite stykke Norge. Om fremmedfrykt, hat og mottagelsen i et velferdssamfunn, som ikke kan glemmes.

Tøff kamp

Saynabs raseri kommer av urettferdighet, trangsyn og rasisme. Nå har den unge jenta snudd raseriet og bruker det for å kjempe. Energien blir omgjort til konstruktive handlinger; sinne og vold til kamp for erkjennelse og mot kjønnslemlestelse.

Forfatteren Eva Norderhaug er produksjonsleder i TV2 og kom i kontakt med Saynab Mohamud gjennom programmet «Rikets Tilstand», der Saynab var en av kvinnene som frontet kampen mot kjønnslemlesting.

Saynab ville fortelle sin historie.

Fra Somalia til Holmlia

Saynab Mohamud er 26 år gammel og født i Somalia. Hun kom til Norge som flyktning i 1990 og vokste opp i Risør, Kristiansand og til slutt på Holmlia i Oslo.

Vi blir med tilbake til Saynabs tid i Somalia, før hun kommer til Norge. Savnet etter familie og venner kommer klart fram i de kjærlige beskrivelsene av de som ble igjen. Spesielt sår er skildringen av forholdet til moren og stefaren.

Søskenparet Saynab og Abdi blir hentet i flyktningeleiren av sin biologiske far og tatt med til Norge. Oppveksten i det nye landet blir ikke som forventet.

Land, religion, normer og kultur er totalt forskjellig fra hva de to kjenner fra før.

I tillegg er faren deres svært ustabil. Han har store problemer med alkohol og psykiske problemer etter tortur og flukt. Hver dag blir en kamp mot fordommer og omsorgssvikt fra offentlige instanser. Det ukjente sjonglerer med fortrengte mareritt.

Men vi får også glede og gode minner. Saynabs historie vitner om ustanselig mot, godt vennskap, og at det faktisk finnes omsorgsfulle mennesker i Norge.

Samhold, respekt og takknemlighet står sentralt i boken, ingen av de som har gjort livet hennes mulig er glemt.

Sterkt møte

Hun er modig, Saynab, og historien hun forteller er for jævlig. Likevel synes jeg ikke den kommer til sin rett. Historien blir fortalt med en selvfølgelighet som gjør den vanskelig å forholde seg til.

Setningene og episodene blir til tider for vanskelig å ta innover seg. Brutaliteten virker mot sin hensikt, jeg kjenner til min fortvilelse følelsen av å bli avstumpet og mettet.

Det er derfor jeg legger boken ned for å så ta den opp igjen. Jeg har så inderlig godt av denne historien. Når jeg tar pauser og gir meg selv tid til å bearbeide, treffer det meg like voldsomt gang på gang; hvert ord, hver setning.

Jeg er fryktelig takknemlig for at jeg kan gjøre det slik, for at mitt liv tillater at jeg kan distansere meg og ta pauser fra det vonde. Og det er i pausene at hjertet mitt gråter for Saynab.

Terningen triller jeg til fem. Historien er direkte og ærlig, uten at de er voldsomt pakket inn. Den vesle jenta med de modige ordene gjør stort inntrykk på meg.

Mer i Magasinet:

• Litteratur