Myten om hvit overlegenhet

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utstillinger av mennesker fra andre kulturer var i stor grad med på å bygge opp myten om hvit overlegenhet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

 En tidlig karikatur av Sarah Baartman (1789 - 1816). En tidlig karikatur av Sarah Baartman (1789 - 1816).

Kongolandsbyen som ble opprettet i Frognerparken i 1914 var ikke første gang ulike folkegrupper ble vist fram for nysgjerrige tilskuere.

Flere tiår før Kongolandsbyen, ble svarte afrikanere gjerne presentert på sirkus og utstillinger som uttrykk for naturens bisarre mangfold, som mer eller mindre gruoppvekkende utslag av naturens luner.

Her i Oslo ble de fleste såkalte «primitive» vist fram på Christiania Tivoli på Klingenberg, mens enkeltpersoner ofte ble presentert i lokaler rundt Youngstorget, i såkalte «freak shows». Her ble de gjerne sidestilt med andre berømtheter, som «Den skjeggete damen», «Elefantmannen» eller de siamesiske tvillingene.

 Ota Benga (1881 - 1916) levde i en periode i Bronx Zoo i New York. Her delte han bur med to apekatter. Ota Benga (1881 - 1916) levde i en periode i Bronx Zoo i New York. Her delte han bur med to apekatter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bygget opp myten om hvit overlegenhet


Å vise fram mennesker fra Afrika, Asia og Nord Amerika er ingen ny tradisjon i vår del av verden. Etnologiske «karavaner», av typen som besøkte Frognerparken i 1914, hadde sin storhetstid på slutten av attenhundretallet.

Lengst holdt slike etnologiske karavaner seg som innslag på verdensutstillinger og på såkalte koloniutstillinger. Her var de en del av kolonimaktenes presentasjoner av seg selv og sine erobringer.

Men også vesle Norge hadde besøk av flere slike karavaner. Kongolandsbyen i Frognerparken var ikke et enkeltstående tilfelle. På forlystelsesstedet Hjorten i Trondheim opptrådte det for eksempel sommeren 1890 femti singalesere sammen med både sebraer, bjørner og elefanter. Og i Bergen var det omtrent samtidig en aboriginerleir som gjorde stor suksess.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men selv om framsyninger av mennesker var på høyden mot slutten av attenhundretallet, har tradisjonen med å presentere mennesker i dyrehager, museum, sirkus eller såkalte freak-show en enda eldre historie. En historie som begynte for flere hundre år siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den første indianer i Europa


Da Christopher Columbus returnerte fra sin første reise til Amerika i 1493, hadde han med seg flere arawak-indianere hvorav én ble stilt ut i det spanske hoffet inntil han døde av ensomhet to år senere.

Og helt fram til 1982 ble levningene av den sør-afrikanske kvinnen Sarah Baartman utstilt på museum i Frankrike. Fra 1810 til 1815 ble hun vist fram under navnet «Hottentot Venus» og trakk horder av nysgjerrige europeere. Sarah Baartman led nemlig av en spesiell sykdom som gjorde at bakenden hennes ble ekstremt overdimensjonert. Likefullt ble hun i mange år prototyp for den typiske afrikanske kvinne, og karikaturtegnere brukte hennes figur til stadighet. Også her hjemme kan vi kjenne igjen inspirasjonen fra Sarah Baartman i illustrasjonene fra barnebøker helt opp til 1950-tallet.

Og på begynnelsen av 1900-tallet led buskmannen Ota Benga en tragisk skjebne i Bronx zoologiske hage i New York. Her levde han på utstilling i et apebur med en sjimpanse og en orangutang. Og for å skape riktig atmosfære, og i tillegg ta vekk siste rest av verdighet, ble apeburet dandert med beinrester. Ota Benga begikk selvmord i 1916.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Myten om hvit overlegenhet


I dag kan det virke rart at det skulle være så interessant å se på mennesker fra Afrika. Men dette var på en tid da svarte gjerne ble sett på som et slags mellomstadium mellom aper og hvite. Mange mente i fullt alvor at afrikanere stod nærmere dyr enn mennesker.

Og selv om utstillingene ble sagt å skulle være folkeopplysende, var nok realiteten en ganske annen. Etnologiske utstillinger var tvert i mot ofte med på å fremme rasisme og underbygge troen på at noen mennesker var mindre verdt enn andre.

De var «ville» og «usiviliserte». Vi var hvite, «dannede» og «siviliserte».

Ved å opprettholde «den enorme ulikheten» mellom svarte og hvite, skapte man dermed et rasehierarki hvor rasismen ble holdt levende.

Kilder: Skjeggete damer og siamesiske tvillinger av Herman Berthelesen, The other history of intercultural performance av Coco Fusco.

Relaterte saker


Kongolandsbyen i Frognerparken
Med døden på utstilling
Det underlige museum
«Apekvinnen»
«Elefantmannen»
Elefantmannens andre ansikt
Åndefotografen

Tilbakemelding eller tips om historier vi kan skrive om, send et tips til sverre@startsiden.no