Ota Benga - mannen i buret

Ota Benga (1881 - 1916) levde i en periode i Bronx Zoo i New York. Her delte han bur med to apekatter.

Hvem var menneskelig, og hvem var ikke?

Det var spørsmålet som gjerne ble reist tidlig på nittenhundretallet. Ofte ble spørsmålet stilt av europeere som tok utgangspunkt i darwinismen. Dermed var det ikke bare et spørsmål om hvem som var menneskelig eller ikke, men hvem som var mest menneskelig av dem alle.

En av dem som fikk merke dette på kroppen var en ung buskmann fra Kongo. Navnet hans var Ota Benga. Adressen hans var apeburet i Bronx' zoologiske hage.

Tragisk liv

Ota Benga ble født i 1881 i Belgisk Kongo. Han var hva enkelte kaller for en pygme, en buskmann, en skogbruker og jeger som levde fredelig med sitt folk og som hadde lært å høste av naturens matfat.

Første gang Ota Benga var i USA var i 1904. Hele familien hans hadde nettopp blitt myrdet av belgiske styrker, og Ota selv var blitt kjøpt opp på slavemarkedet av den amerikanske eventyreren Samuel Verner og tatt med til USA og verdensutstillingen i St. Louis for å bli vist fram med andre pygmeer og såkalte «villmenn».

Ota Benga vendte imidlertid hjem til Afrika for å etablere seg på nytt etter det korte oppholdet i USA. Men ulykken ville ingen ende ta for den unge mannen. Han ble utstøtt fra klanen, og hans nye kone døde kort tid etter bryllupet. I 1906 bestemte han seg for på ny å reise til USA sammen med mannen som først bragte ham over, Samuel Verner.

Bronx Zoo

Trolig trodde Ota Benga at han kunne få en sjanse til å starte om igjen i mulighetenes land. Men vel framme i New York ble Ota Benga overlatt til den eksentriske William Hornadays varetekt. William Hornaday var sjef for det som da var verdens største zoologiske hage, Bronx Zoo, utenfor New York. Og Hornaday hadde noen helt spesielle planer for den vesle afrikanske mannen.

William Hornaday visste at koloniseringen av Afrika og Asia hadde vekket folks interesse for antropologi og kulturelle forskjeller mellom verdens folk. Når William Hornaday tenkte på Ota Benga tenkte han penger og profitt. Og han så tydeligvis ingen forskjell mellom Ota og et vilt dyr. For i september 1906 ble Ota Benga låst inn i apeburet og gjort til en av hovedattraksjonene i Bronx zoologiske hage. Som selskap fikk han en papegøye og en orangutang ved navn Dohong. Og for å skape riktig atmosfære, og i tillegg ta vekk siste rest av verdighet, ble apeburet dandert med beinrester.

Livet i bur

Han trengte ikke gjøre så mye, Ota Benga. Det holdt at han var lav og svart. De besøkende syntes det var mer spennende å se Ota Benga drikke sodavann enn å se løven Hannibal spise rått kjøtt.

Den unge buskmannen ble presentert som en slags «missing link» og ble ansett for å være mindre menneskelig enn de hordene av hvite som kom for å ta ham i skue. Han ble hele tiden sammenlignet med apen han delte bur med. Hornaday sa at Ota - og slike som ham - var nært beslektet med apekatter, og at han dermed var uintelligent og ikke i stand til å lære noe som helst. Dessuten var tennene hans slipt spisse. Det skulle bevise at mannen var kannibal.

Ota Benga ble raskt en favoritt. På en av de første dagene av utstillingen sørget han for at 40.000 betalte seg inn i dyrehagen.

Og media kunne fråtse i historier om den unge afrikaneren. «Det er sannsynligvis en god ting at Benga ikke tenker særlig dypt. Hvis han gjorde det ville han neppe være særlig stolt over å våkne opp om morgenen under samme tak som orangutangene og andre aper. For det er der han faktisk er» skrev New York Times, søndag 9. september 1906.

Fikk nok av apeburet

Etter noen uker begynte Ota Benga å få nok av livet sitt i apebur. Han ble frustrert, innesluttet og sint. Han prøvde stadig å bite passerne sine. I tillegg fikk han tak i en kniv som han sprang rundt med i dyrehagen mens han truet folk. Ingen av delene var spesielt populært, og dyrehagens ledelse besluttet etter hvert å overføre 23-år gamle Ota Benga til et barnehjem i nærheten.

Den 27. september skrev avisen The Times at «pygmeen var glad for å kunne forlate dyrehagen, og dyrehagens ledelse var like glad for å bli kvitt ham».

Men selv om Ota Benga ikke lenger skulle bo i bur, var livet hans fortsatt uvant fra det han var vant til fra Afrika. Han fikk jobb i tobakksindustrien, ble gitt vestlige klær og fikk tannkapsler til å sette på tennene for ikke å vekke oppsikt.

Dagene ble til uker. Og ukene ble til år. Ota Benga tjente til livets opphold i byen Lynchburg, i Virginia, USA.

Hvorfor dro han så ikke tilbake?

Samtidens aviser skrev at Ota Benga ikke vendte tilbake til Afrika i frykt for å bli solgt på slavemarkedet igjen. Men i følge biografien «The pygmy in the zoo» var ikke Ota Benga vant til å spare penger. Som buskmann og jeger lå det ikke i hans natur. Derfor ville han aldri få råd til å kjøpe seg en returbillett hjem.

Det som i hvert fall er sikkert, er at lengselen etter hjemlandet ble sterkere og sterkere etter hvert som årene gikk. Og etter å ha innsett at han aldri ville komme tilbake til Afrika, bestemte Ota Benga seg for å avslutte det hele.

20. mars 1916 får han tak i en revolver og skyter seg selv i hjertet.

Ota Benga ble begravet i en umerket grav i byen Lynchburg, USA.

Relaterte saker

• Myten om hvit overlegenhet
• Kongolandsbyen i Frognerparken
• Med døden på utstilling
• Det underlige museum
• «Apekvinnen»
• «Elefantmannen»
• Elefantmannens andre ansikt
• Åndefotografen

Tilbakemelding eller tips om historier vi kan skrive om, send et tips til sverre@startsiden.no