Isobel Campbell & Mark Langan: «Ballad Of The Broken Seas»
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Isobel Campbell & Mark Langan, «Ballad Of The Broken Seas»
(V2/Bonnier)
Musikkhistorien har gitt oss flere eksempler av typen mannlig og kvinnelig singer-songwritere i duoformat.
Aller best kjent er sannsynligvis Lee Hazelwood/Nancy Sinatra og Serge Gainsbourg/Jane Birkin, men jeg kan like gjerne legge til Richard Thompson/Linda Thompson og Richard Carpenter/Karen Carpenter i denne sammenhengen.
Felles for disse, ved siden av sin popularitet, var at det var den mannlige komponenten som skrev låtene og hadde mesteparten av regien.
Nå skal jeg ikke konkludere med at kompaniskapet mellom Isobel Campbell og Mark Lanegan snur dette styrkeforholdet fullstendig på hodet, men faktum er at det er Isobel Campbell som har skrevet og produsert det aller meste av materialet på «Ballad Of The Broken Seas».
Gode greier
Men uten å henge seg alt for mye opp i hvem som styrer hva, er det uansett godt å høre at samarbeidet har vært ganske så fruktbart.
Tuftet på den nord-amerikanske blues- folk-tradisjonen ispedd enkelte britiske og keltiske elementer, viser Campbell og Lanegan at de har en vokal grunnmur og et musikalsk tankesett som står meget bra til hverandre!
Det starter særdeles lovende med den akustiske og messende «Deus Ibi Est», før tankene ledes over til klassisk britisk folk med «Black Mountain». Den mørke og dramatiske «The False Husband» kaster lytteren på et fly over Atlanteren, før det pianobaserte tittelkuttet «Ballad Of The Broken Seas» roer ned hele stemningen.
Står seg godt
Mark Lanegans sump-røst er uhorvelig vanskelig å utkonkurrere, men kutt som forsiktige «Revolver», kule «Ramblin' Man» og nedstrippede «(Do You Wanna) Come Walk With Me?» viser at Isobel Campbell på ingen som helst måte står noe tilbake for den gamle rockeren, men heller utfyller hans brumling med harmonisk tralling.
Vakre og rytmiske «Saturday's Gone» viser Campbell alene bak spakene, og hun fortsetter her på mange måter det interessante arbeidet hun innledet med debutplaten «Amorino» i 2003.
Mangler
Avslutningen på albumet holder dessverre ikke helt, og instrumentalen «It's Hard To Kill A Bad Thing» er kjedelig, «Honey Child What Can I Do?» lukter litt for mye standard Belle & Sebastian, mens «Dusty Wreath» snirkler seg avgårde i en trøttende valsetakt.
Heldigvis røsker Lanegan meg opp av dvalen på avslutningslåten «The Circus Is Leaving Town», og gjør sitt til at jeg kan konkludere med at «Ballad Of The Broken Seas» som album har såpass mange bra kvaliteter at jeg kan anbefale den til alle og enhver!
Tynn femmer.
Mark Lanegan (Screaming Trees, Queens Of The Stone Age) og Isobel Campbell (Belle & Sebastian) møttes i samband med en Queens Of The Stone Age-konsert i Glasgow i 2004, og bestemte seg deretter for å samarbeide ut fra en felles beundring for hverandres musikk.
Et litt merkelig kompaniskap vil kanskje mange si, for raspe-røsten Lanegans bakgrunn fra Seattle-rocken (Screaming Trees) og den populære Stoner-rocken (QOTSA) skulle vel i utgangspunktet være milevis fra Campbells lyse og tandre stemme eller Belle & Sebastians harmoniske puse-folk.
Musikken, som i stor grad er skrevet av Campbell, ble hovedsakelig innspilt ved at artistene oppholdt seg i hvert sitt studio (og hvert sitt kontinent), men to låter ble til alt overmål innspilt ved at de faktisk fant veien til et studio i Los Angeles sammen.
Låter:
1. Deus Ibi Est
2. Black Mountain
3. The False Husband
4. Ballad Of The Broken Seas
5. Revolver
6. Ramblin' Man
7. (Do You Wanna) Come Walk With Me?
8. Saturday´s Gone
9. It´s Hard To Kill A Bad Thing
10. Honey Child What Can I Do?
11. Dusty Wreath
12. The Circus Is Leaving Town
Spilletid:
42.49
Isobel Campbell: Hjemmeside
Mark Langan: Hjemmeside
Mer i Magasinet Neste Klikk:
Musikk
Plateanmeldelser
Legendarisk «grunge-stemme» inntar Rockefeller (28.10.2004)
Avmålt Lanegan på Rockefeller (31.10.2004)
