Dødens ansikter

På Princeton universitetet i New Jersey, USA, kan du se inn i ansiktet på Napoleon Bonaparte. Den gamle keiseren har noe rolig og ærverdig over seg, med øyne og munn fredfullt lukket. Ansiktsformen er markert, med høye kinnbein og en spiss nese. Og glattbarbert, uten noen annen antydning til hår enn et par svake øyenbryn. Hadde det ikke vært for bronsefargen, kunne man nesten trodd at han bare lå og hvilte.

Napoleon Bonaparte, 1769-1821.

Nei. Det er ikke Napoleon i levende live. Det er et avtrykk av den 52 år gamle ekskeiserens ansikt, tatt like etter hans død i 1821. Ettersom det ikke eksisterer noen fotografier av Napoleon, er denne dødsmasken det nærmeste man kommer en virkelig gjengivelse av den franske keiseren.

Før fotografienes tid, var det slett ikke uvanlig å lage såkalte dødsmasker. Like etter at den siste pust var trukket, la man et lag med gips eller voks over ansiktet, for å lage avtrykk av den som hadde gått bort.

Hensikten var som regel todelt: For det første var dødsmasken et svært konkret og personlig minne. Og for det andre kunne en slik dødsmaske bli brukt til å lage fremtidige portretter av den avdøde. Du kan faktisk ofte se på et maleri om kunstneren har tatt utgangspunkt i en dødsmaske, ettersom ansiktet da har karakteristiske fordreininger i ansiktet som en følge av gipsen eller voksens vekt.

Ludvig van Beethoven, 1779-1827.

På sekstenhundretallet ble det vanlig at man brukte dødsmasker i likskuer, spesielt dersom det var snakk om statlige begravelser for prominente personer.

På sytten- og attenhundretallet begynte man også å bruke maskene for å bevare ansiktstrekkene til lik for identifisering. Som en kuriositet kan det her nevnes at en viss Marie Grosholtz ble satt til å lage dødsmasker fra hodene til fanger som hadde blitt giljotinerte under den franske revolusjonen. Etter hvert gjorde Marie Grosholtz portrettering av ansikter til sitt levebrød. Hun er i dag kjent under navnet Madame Tussauds.

Sir Isaac Newton, 1642-1727.

På 1860-tallet begynte den amerikanske forfatteren og vitenskapsmannen Laurence Hutton (1843-1904) å fatte interesse for avtrykkene av kjente menneskers ansikter.

Om maskene ble laget før eller etter personens død, var ikke så viktig for Hutton. Viktigere for ham var det å bevare disse livs- og dødsmaskene for ettertiden.

Vitenskapsmannen klarte å samle inn over hundre slike masker i løpet av sin levetid, og i dag anses Hutton-samlingen for å være verdens fineste samling av ansiktsavtrykk av kjente mennesker.

Jonathan Swift, 1667-1745.

Samlingen er i dag overtatt av Princeton universitetet, New Jersey, og rommer blant annet avtrykk av ansiktene til Benjamin Franklin, Sveriges Karl XII, Oliver Cromwell, Frederik den store, Goethe, William Shakespeare, George Washington, Jonathan Swift, Abraham Lincoln, Ludvig van Beethoven, Isaac Newton og Napoleon Bonaparte.

I dag ligger Hutton-samlingen med livs- og dødsmasker tilgjengelig på nettet.

Disse maskene er det nærmeste vi noen gang vil komme en virkelig avbildning av menneskene som på ulike vis satte sine avtrykk på vår historie.

Relaterte saker om døden:

• Med døden på utstilling
• William Mumler - åndefotografen
• Beinkirken i Sedlec