Gambler om 47 milliarder

Rosenborg kunne juble som seriemestre i Tippeligaen. Nå starter kampen om det norske spillmarkedet. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Kampen om det norske spillmonopolet krever sitt. Før 2006 bebudet Rikstoto en storstilt PR-satsing og drømte om enda flere spillere på hest. Men til tross for sin tidligere suksess ble administrerende direktør sparket og PR-budsjettene er frosset.

Onsdag morgen klokken halv ti starter en svært viktig muntlig høring for EFTA-domstolen i Luxemburg. Med behandlingen av den såkalte Ladbrokes-saken starter den egentlige sluttkampen om Norsk Tipping og Rikstotos framtid.

I potten ligger et enormt norsk spillmarked. Bare i 2005 brukte vi nesten 47 milliarder kroner på fotball, lotto, hest og ulike automatspill.

Og hvis britiske Ladbrokes, som er verdens største bookmaker- og pengespillselskap, vinner fram med sitt syn kan de norske selskapene miste sin enerett på gambling i Norge.

Alarmen går hos Regjeringsadvokaten

Allerede høsten 2005 kimte alarmklokkene hos Regjeringsadvokaten. De mente Rikstotos nye og aggresive PR-framferd ga motstanderen for gode kort på hånda.

Nå avslører papirer som Neste klikk har sett, hvor viktig dette kortet blir for britene. Dette blir et svært viktig moment i rettssakene om både Norsk Tippings monopol på spilleautomater og i Ladbrokes-saken.

I et skriftlig innlegg til EFTA-domstolen vektlegger ESA (som er EFTAs overvåkningorgan) nettopp de norske selskapenes bruk av millioner til PR og markedsføring. Rikstotos millionsatsning på ulike kampanjer påpekes og Norsk Tipping beskrives som en av de største annonsørene på det norske markedet.

ESA mener selskapene, som kontrolleres av myndighetene, «tilskynder og oppfordrer forbrukerne til å delta i lotterier, lykkespill og veddemål til inntekt for statskassen».

De mener at PR-innsatsen bidrar til å øke innbetalingene til statskassen og at dette dermed slår ihjel en målsetning om færre spillavhengige og kontroll. Den logiske begrunnelsen for spillmonopolet går dermed «opp i røyk», mener ESA.

Det norske spillmarkedet er på hele 47 milliarder kroner. Foto: Scanpix

64 prosent PR-vekst
I 2005 økte næringslivet generelt sine PR-budsjetter med 13 prosent. Men fra 2004 til 2005 valgte Norsk Tipping å redusere sine budsjetter med 20 prosent «i samråd med Kultur- og kirkedepartementet», som det heter i deres årsmelding.

Rikstoto derimot, de valgte å øke sitt PR-budsjett med hele 64 prosent.

Denne PR-galoppen får advokat Fredrik Sejersted, ved Regjeringsadvokatens kontor, til å gripe tømmene:

«Dette er ikke heldig for vår fremstilling av statens pengespillpolitikk som sammenhengende, systematisk og restriktiv», heter det i en epost som går fra ham til nøkkelpersoner i både Kulturdepartementet (KKD), som har ansvar for Norsk Tipping, og Landbruksdepartementet (LMD), hvor Rikstoto hører til under.

Og advarselen får effekt.

I sin årsmelding for 2005 skriver en overstrømmende administerende direktør Arne Herberg at «2005 ble i det store og hele et jubelår».

Han var svært fornøyd med at omsetningen økte med 170 millioner kroner (pluss 6 prosent), mens storebror Norsk Tipping måtte registrere et fall på 256 millioner kroner.

I styrets beretning heter det også at 550.000 nordmenn spilte på hest i 2005. De påpeker at nesten hele omsetningsøkningen skyldes spill fra nye kunder.

Og: «Mye av årsaken til denne veksten forklares ved økt markedsføring».

I beruselsen fastslår styret at Rikstoto må bli enda tydeligere i markedet og metoden er klar: Mer av samme medisin. For 2006 planlegger de derfor økt markedsføring og flere nye spill.

Men det skjer ikke.

Rikstoto-sjefen forsvinner

Norsk Rikstoto er en stiftelse som driver sin virksomhet på konsesjon fra LMD. Selv om stiftelsen formelt sett er privat, styres den av departementet.

Ikke nok med at LMD utnevner ett av fem styremedlemmer, også nye spill, eventuelle regelendringer og hvor mye som skal tilbakebetales til spillerne i gevinst bestemmes i departementskorridorene.

Men til tross for at Rikstoto leverte sitt beste år noensinne, ble administrerende direktør Arne Herberg overraskende sparket fra sin stilling i midten av mai.

Begrunnelsen han fikk var at Rikstoto trenger en leder som tenker mer strategisk i forhold til framtiden og internasjonalt samarbeid, men den tidligere direktøren tror lite på det:

- Jeg gjorde det rett og slett for godt, sier Herberg.

Kan få konkurranse. Britiske Ladbrokes er verdens største pengespillselskap og har 2500 egne utsalgssteder i Storbritannia, Iralnd og Belgia. Foto: Scanpix

Våren 2005 var Rikstoto og Norsk Tippings markedsføring oppe til diskusjon med departmentene. Bakgrunnen var Ladbrokes som hadde gått til søksmål i desember 2004. Diskusjonen endte med at staten innførte nye retningslinjer for innholdet i markedsføringen. Disse skulle etterleves av spillselskapene fra 1. januar 2006.

Arne Herberg mener Rikstoto fulgte de nye reglene allerede fra sommeren 2005 - i motsetning til Norsk Tipping som eies 100 prosent av KKD.

- Jeg sa da fra til departmentet at de lagde selvmål hver dag fordi de ikke grep inn overfor Norsk Tipping. Jeg registrerte også at Regjeringsadvokaten brukte oss som eksempel på aggresiv markedsføring, uten å ta dette opp med sitt eget selskap, sier han.

Arne Herberg er likevel overbevist om at uenigheten om dette ikke ligger bak avgangen.

Han er nå erstattet av den interne kandidaten Harald Dørum.

Rikstotos offisielle regnskaper for 2006 er ennå ikke avsluttet. Men markedssjef Geir Lundh kan opplyse at de brukte omtrent like mye til markedsføring i 2006 som 2005 (Norsk Tipping melder på sin side at de bare hadde en liten økning av sine PR-utgifter i fjor).

På spørsmål om de ambisiøse planene fra årsmeldingen 2005 er endret på grunn av den kommende rettssaken med Ladbrokes, svarer Lundh:

- Du skal få snakke med vår administrerende direktør. Du er åpenbart bedre informert enn det vi er vant til.

Men fredag unnlot den nye direktøren å ta kontakt, til tross for avtalen med markedssjefen.

- Nei, nei, nei!

Rikstoto er organisert med både representantskap og styre. I det første sitter også tre statlige representanter. Men i dette organet foregår lite. De holdes knapt informert og påvirker bare den daglige driften i svært liten grad. Dette overlates til styre og administrasjon.

I styret har også Landbruksdepartementet oppnevnt én representant. Det er advokat Mimi K. Berdal. Hun sier til Neste Klikk at hun ikke ser det som sin rolle å forfekte statens synspunkter, men behandler sakene ut fra Rikstotos egne interesser.

- Konkurransen i spillmarkedet øker voldsomt med trykk fra de uregulerte aktørene, sier Berdal som mener Norsk Tipping og Rikstoto er de aktørene som best kan bidra til kontroll med spillmarkedet.

Hun avviser derimot at Rikstoto har stanset PR-planer på grunn av Ladbrokes-saken.

- Nei, nei, nei, sier statens styrerepresentant.

Avdelingsdirektør Kjell Nyhus i Landbruksdepartmentet er en nøkkelfigur i statens håndtering av Rikstoto. Han var en av de som mottok Regjeringsadvokatens advarsel om Rikstotos PR-aktiviteter per epost den 27. oktober 2005.

- Staten har laget retningslinjer for markedsføringen og det ligger en viss tilbakeholdenhet der. Men vi har ikke lagt noen begrensninger på Rikstotos økonomi, det tilligger styret og den daglige ledelsen, sier han.

Den 16. oktober i fjor sendte Lotteritilsynet sin første rapport om markedsføring av spill i regi av Norsk Rikstoto til LMD. Dokumentet er unntatt offentlighet, men Nyhus mener det bør kunne frigis til Neste Klikk. Fredag ettermiddag var det ennå ikke skjedd.

I slutten av august fikk også Kulturdepartementet en lignende rapport om Norsk Tipping. Departementets informasjonsenhet opplyser at også dette vil bli offentlig, men at det først vil skje i løpet av februar.

Høringen for EFTA-domstolen løper av stablen 31. januar.