Erstattet kronprinsparet med nazistene Terboven og Rediess

Gunnar Frederiksen var vert da kronprins Olav og kronprinsesse Märtha besøkte Melbu i Vesterålen på 30-tallet. Senere tok han heller imot tyske offiserer i sine fasjonable lokaler. Foto: Museum Nord
Gunnar Frederiksen var vert da kronprins Olav og kronprinsesse Märtha besøkte Melbu i Vesterålen på 30-tallet. Senere tok han heller imot tyske offiserer i sine fasjonable lokaler. Foto: Museum Nord
Artikkelen fortsetter under annonsen

Før krigen huset han kronprinsfamilien. Men som angiver og profitør sto Gunnar Frederiksen fra Melbu, bak et av de alvorligste økonomiske landssvik under okkupasjonen. Selv mente han at han gjorde Norge store tjenester.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
De ukjente landssvikerne

I de nærmeste ukene vil ABC Nyheter presentere de ti alvorligste økonomiske landssvikerne.

Oversikten bygger på en fysisk gjennomgang av Erstatningsdirektoratets arkiv.

Nærmere 90.000 navn er oppført i papirkartotek.

Det finnes feilkilder, blant annet faren for at man i direktoratet ikke har ajourført kortene ettersom nye dommer eller benådninger har funnet sted. I tillegg kan beløp og annet være notert ned feil.

Men for de ti sakene som ABC Nyheter vurderer som de alvorligste, er også grunnlagsdokumentene i det tilhørende Landssvikarkivet studert.

Skulle det likevel ha sneket inn seg noen feil eller misforståelser, vennligst ta kontakt med Ola Karlsen via ola@abcnyheter.no

Gunnar Berg Coldevin Frederiksen (født 1891) og hans kone Edith er de første ukjente økonomiske landssvikerne som ABC Nyheter presenterer.

I en artikkelserie basert på funn i Erstatningsdirektoratets kartotek, vil de alvorligste sakene bli presentert de kommende helgene.

Frederiksen var den viktigste forretningsmannen og styrte sitt imperium fra Melbu i Vesterålen.

Han var tysk visekonsul allerede før krigen. Under okkupasjonen fortsatte han sitt intime samvær med de nye makthaverne som hærtok landet.

Det er på et vis beskrivende at han kastet sidene i sin gjestebok med kronprinsparets underskrifter fordi de ikke passet sammen med signaturer fra tyske offiserer.

Allerede høsten 1939 skal Frederiksen ha blitt overvåket av norsk etterretning, mistenkt for å være tysk agent.

I hjemkommunen Hadsel fikk han, med utelukkende tysk kapital, bygd en enorm filetfabrikk og kjøleanlegg som skulle forsyne Tyskland med norsk frossenfisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Byggingen pågikk fra 1941, men i politiavhør etter krigen fremstilte Frederiksen det som formildende at anlegget ikke var i full drift da nazistene kapitulerte i mai 1945.

Aksjekapitalen var på enorme 6,5 millioner kroner (noe som i dagens pengeverdi tilsvarer 130 millioner).

– Helt uforståelig

Dette anlegget tjente han store beløp på under krigen. I oppgjøret etterpå forsøkte han å fremheve den store rollen anlegget hadde for hele distriktet, uavhengig av fordelene som okkupantene dro nytte av:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Når jeg nu siktes for eventuell landssvik er det meg helt uforståelig. Her har jeg skaffet landet et tip, top moderne anlegg», lyder hans forklaring i mars 1946 som er funnet i Riksarkivet.

I tillegg drev han annen økonomisk virksomhet via andre selskaper.

Allerede 30. september 1940, bare fem dager etter at Nasjonal samling (NS) dannet sin første regjering, meldte Frederiksen seg inn i partiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jeg gikk ikke inn i NS før etter Terbovens tale den 25. september 1940. Tidligere var jeg høyremann», sa han i et politiavhør i 1945.

Les også: Brødrene Sverre rev Sola kirke - bygde flyplass til nazi-okkupantene

Lar Terboven erstatte kronprinsen

Ekteparet Edith og Gunnar Frederiksen utenfor Melbu Hovedgård på 30-tallet. Foto: Museum NordEkteparet Edith og Gunnar Frederiksen utenfor Melbu Hovedgård på 30-tallet. Foto: Museum Nord

I rettssaken etter krigen ble det hevdet at Frederiksen ikke fikk bli medlem av NS på dette tidspunkt fordi han var frimurer av 9. grad.

Selv hevdet han også at det senere var umulig å melde seg ut fordi «det ville bety en Tysklandstur».

Han pleide uansett utstrakt sosial omgang med tyske nazister.

Både Reichskommisar Josef Terboven og SS-generalen Wilhelm Rediess var gjester hjemme hos ham i Melbu, i samme hus som kronprins Olav og kronprinsesse Märtha bodde i 30-årene.

Et bilde av den tyske Føreren ble også hengt opp i det staselige huset Melbu Hovedgård.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I avhør sa Frederiksen at det skal ha vært en gave fra tyske offiserer på Melbu.

Noe som illustrerer «den nye tid» er at de kongelige var de første som skrev i husets gjestebok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men de sidene ble revet ut etter at paret hadde flyktet til Storbritannia og USA i 1940.

«Det stemmer at kronprinsparet var de første som hadde sitt navn i fremmedboken», sa den tidligere tyske visekonsulen høsten 1945.

Han forsøkte så å gi en forklaring til hvorfor siden med deres navnetrekk rives ut:

«Både det bladet og visttnok også andre blad ble revet ut under krigen. Boken lå framme og så hadde en tysk offiser vært og skrevet sitt navn i den. Jeg syntes ikke at navnet til en tysk offiser passet sammen med kronprinsparets, hvorfor bladet ble revet ut».

Pleier tyske kontakter

Quislings næringsminister Alf L. Whist var Frederiksens gamle venn, og han inviterer nordlendingen inn i NS-kaksenes gutteklubb. Foto: ABC Nyheter/ RiksarkivetQuislings næringsminister Alf L. Whist var Frederiksens gamle venn, og han inviterer nordlendingen inn i NS-kaksenes gutteklubb. Foto: ABC Nyheter/ Riksarkivet

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frederiksen utnyttet og pleide kontakter i det tyske sikkerhetspolitiet for å skape vanskeligheter for personer som han mente motarbeider hans rent personlige interesser eller NS.

I et brev gravd fram i Riksarkivet fremhevet han for Reichskommisars økonomisk ansvarlige, senator Karolius Otte, sine nære bånd til nazi-toppene.

Det skjedde i en bønn om større leveranser av alkohol som var strengt rasjonert under krigen.

«Jeg har nesten daglig assistert så vel tyske wehrmacht som tyske civile. Det har selvfølgelig vært mig en glede søke istannbringe et godt samarbeid med de norske interesser. .. Men nu har jeg ikke annet å by mine gjester å drikke enn et glass vann», , skriver Frederiksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I brevet (datert to uker før julaften 1942) ba han om 48 flasker vin og 24 flasker brennevin.

Les også: EV 13 K, en norsk spion i kamp mot nazistene

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tyskerne aksepterte bønnen fra en mann som de beskrev som svært tyskvennlig, og Otte beordret Vinmonopolets NS-leder, Alf L. Whist, til å etterkomme Frederiksens ønske.

«Jeg fikk 50-60 flasker tildelt pr kvartal i begynnelsen», sa Frederiksen om resultatet av sin henvendelse.

«Når han har fått bevilget så meget brennevin er det for at det skulle brukes i representasjonsøyemed. … Melbu var et handelssentrum og han var avgjort den største næringsdrivende på stedet», er forklaringen fra Whist etter krigen, et rettsdokument som i dag også ligger i Riksarkivets hvelv.

Allerede 1940 gratulerte Frederiksen personlig Reichskommisar Terboven med det nye året. Foto: ABC Nyheter/ RiksarkivetAllerede 1940 gratulerte Frederiksen personlig Reichskommisar Terboven med det nye året. Foto: ABC Nyheter/ Riksarkivet

I tillegg ordnet han seg utenlandske sigaretter via et tysk firma som han handler med.

Mens dette var utilgjengelig for andre, fikk han «tildelt» 40.000 høyt verdsatte sigaretter under okkupasjonen, i følge sitt eget anslag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alf L. Whist, som senere ble næringsminister i Quislings andre regjering, kjente han godt.

Denne NS-toppen ble beskrevet som «en gammel venn av huset».

I en pjolterklubb som Whist i 1944 dannet i Frimurerlosjens konfiskerte lokaler for de ivrigste og økonomisk sterkeste NS-sympatisørene, fikk han medlemsnummer 134.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Fra “minister” Alf Whist fikk jeg en skriftlig anmodning våren 1944 om å melde meg inn i “Normannaklubben”. Da han var en gammel venn av min far … ville jeg ikke støte ham, men meldte meg inn», sier Frederiksen.

At han under okkupasjonen også ble styremedlem av Norsk Tysk Selskap i Harstad, skal ha skjedd uten hans viten. Og den tilsendte nålen – hvor et hakekors er blandet inn i norske farger – skal han ikke ha benyttet.

Men at han så lett skal ha latt seg lede, strider derimot mot det meste annet som fremkommer om hans opptreden under okkupasjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Frederiksen var ofte på tur til hovedstaden og under okkupasjonen benyttet han seg sine NS-kontakter. Blant annet brukte han den beryktete nazisten generalmajor Karl Martinsen, til å skaffe seg en Ford fra en norsk jøde som måtte flykte til Sverige.

På hytta «Lia» har ekteparet (de to til høyre) gjerne venner på besøk. Her fra før krigen. Foto: Museum NordPå hytta «Lia» har ekteparet (de to til høyre) gjerne venner på besøk. Her fra før krigen. Foto: Museum Nord

I Oslo 9. april

Da de tyske troppene første gang marsjerte opp Karl Johan den 9. april 1940, bodde Frederiksen og hans frue på Hotell Continental, like ved NRKs daværende lokale, viser dokumentene ABC Nyheter har gått gjennom.

På grunn av dette ble han lokalt mistenkt for spionasje, men det fremkommer ikke noe i dokumentene om at så skal ha vært tilfelle.

I avhør etter krigen blir Frederiksen da også spurt om det påfallende i at han tar inn på samme hotell som NS-sjefen Vidkun Quisling overraskende bodde natten før det tyske overfallet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var her Quislings forsøk på statskupp ved hjelp av en radiotale, ble avtalt.

«Jeg kjente ingen av dem som bodde på hotell Continental ved invasjonen i 1940. Jeg hadde ingen anelse om at Quisling og hans nærmeste medarbeidere oppholdt seg på hotellet i den tiden. Dette hørte jeg ikke før senere våren 1940», forklarer han.

Frederiksen sa han var i hovedstaden i et rent forretningsmessig ærend.

At han hadde sterke øknomiske bånd til okkupanten er hevet over enhver tvil. I løpet av krigen samarbeidet han tett med en av Tysklands største fiskeimportører og tjener store beløp på anlegget i Melbu.

Angir flere til tyskerne

I sine tidlige avhør avviser den tidligere visekonsulen at ha skal ha samarbeidet med SS-offiserene i det tyske SD (Sicherheitspolizei).

Dokumentasjon viser at han allerede i februar 1941 ble bedt om å møte på rom nummer 6 hos det tyske sikkerhetspolitiet på Victoria terrasse i Oslo. De viste til tidligere kontakt og ønsket å «avklare en rekke spørsmål».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og i et avhør fra februar 1946 bekreftet også SDs sjef i Svolvær, Wolfgang Url, at Frederiksen anga folk, både muntlig og skriftlig, til de fryktede sikkerhetsstyrkene.

Allerede under okkupasjonens første år, var Frederiksen både utagerende og støtende mot folk i nærområdet, viser dokumentasjonen.

Han benyttet trusler om anmeldelser til nazi-politi for å oppnå sin vilje, og utnyttet også andre hersketeknikker:

Artikkelen fortsetter under annonsen


På Frederiksens 50-årsdag skal ha benyttet anledningen til å håne de norske som er til stede. Foto: ABC Nyheter/ RiksarkivetPå Frederiksens 50-årsdag skal ha benyttet anledningen til å håne de norske som er til stede. Foto: ABC Nyheter/ Riksarkivet

Da han sommeren 1941 feiret sin 50-årsdag på hytta «Lia», blir mange invitert (se bildet).

Øverst ved langbordet tronet Fredriksen og fruen Edith, sammen med en rekke tyskere.

Under sin tale til de fremmøtte sa han, ifølge et vitne som var til stede:

«Til dere norske vil jeg bare si at dersom dere tror dere kan vente stekte duer fra vest, så tror dere feil».

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det ble tatt som direkte hån mot oss norske overfor tyskerne, sier vitnet.

Ga kona skylden

I landssvikoppgjøret var de tiltaltes pengegaver og aktiviteter i NS-regi, av særlig betydning.

Frederiksen forsøkte å spille ned sine egne aktiviteter på dette området, selv om han meldte seg inn høsten 1940 og trakk veksler på sine gode kontakter i sentrale NS- og tyske sirkler.

«Jeg har bare en gang deltatt i et NS-møte på Melbu. Jeg har hørt Riisnæs’ tale på Melbu (Quislings justisminister, red.anm.), men aldri deltatt i stevner eller sammenkomster i NS. Jeg var heller ikke medlem av NS-studiecirkel på Melbu, men det ble avholdt et møte av dem hos meg, men det var min frue som holdt det», sa han i avhør.

Hans kone, Edith, ble i rettsoppgjøret straffet økonomisk for sin NS-aktivitet. Hun måtte betale til sammen 265.000 kroner som inndragning eller erstatning.

Artikkelen fortsetter under annonsen


Fra selskapet Gunnar Frederiksen AS blir det inndratt 1,2 millioner kroner. Foto: ABC Nyheter/ RiksarkivetFra selskapet Gunnar Frederiksen AS blir det inndratt 1,2 millioner kroner. Foto: ABC Nyheter/ Riksarkivet

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gunnar Berg Coldevin Frederiksen døde 6. januar 1948, før saken mot ham var endelig avgjort i retten.

Likevel fortsatte prosessen, og fra to av hans mindre selskap inndrar myndighetene 33.000 kroner.

Det største slskapet, Gunnar Frederiksen AS, hadde million-omsetning under krigen.

Det ble satt under offentlig administrasjon, og i 1949 inndras 1,2 millioner kroner, mens filetfabrikken blir overtatt av staten etter stortingsdebatt i 1947.

Til sammen ble den økonomiske straffen nesten 1,5 millioner kroner for det barnløse ekteparet Frederiksen fra Melbu i Vesterålen.

I dagens pengeverdi utgjør det omlag 30 millioner kroner, og for sammeligningens skyld - gjennomsnittlig industriarbeiderlønn var på 5000 kroner.

Hovedgården er i dag kjernen av Vesterålsmuseet.