– Dette skjer i leddet når man knekker knokene

Det er et internasjonalt forskerteam ledet av University of Alberta som har brukt MR-video for å se hva som skjer inni fingerleddet når man knekker knokene - altså drar i fingeren slik at en lyd oppstår.

– Vi kaller det «dra meg i fingeren-studien» og det vi gjorde var faktisk å dra i noens fingre og filme det som skjer med MR. Når man gjør det, kan man se veldig tydelig hva som skjer inni leddet, sier hovedforfatter av studien, professor Greg Kawchuk ved University of Alberta, i en pressemelding.

Ifølge studien som ble publisert i tidsskriftet PLOS ONE onsdag, dannes et slags vakuum og en gassboble som gir fra seg den velkjente lyden når den brister.

Se video øverst i artikkelen.

Les også: Ekle, men ufarlige knekkelyder

Flere teorier

Selv om det kanskje ikke er verdens viktigste spørsmål, har det blitt debattert i en årrekke. Allerede i 1947 mente britiske forskere at dannelsen av en gassboble kunne være forklaringen på lyden. På 1970-tallet mente andre forskere at lyden heller skyldtes at en gassboble i leddet brast, ifølge pressemeldingen.

Dette med gassboblen som brister, har vært en ledende teori i lengre tid, men forskerne ville helst prosessen med egne øyne og bestemte seg altså for å undersøke innsiden av leddet idet fingeren ble dratt i, ved hjelp av MR-teknologi.

Det var kiropraktor Jerome Fryer som hadde ideen til prosjektet. Fordi han også er svært god til å knekke knokene, var det hans fingre som ble filmet i knekkeprosessen.

Fryers fingre ble en etter en dyttet inn i et rør, som var festet til en kabel, som langsomt ble dratt i, helt til knoken ga fra seg den karakteristiske lyden.

Det som skjedde hver gang knoken ga fra seg lyd, i løpet av mindre enn 310 millisekunder, ble fanget på video.

Hulrom i væsken

En leddhule er fylt med synovialvæske, som virker som smøring for leddet.

I hvert tilfelle var knekkelyden og det at leddet ble dratt i, forbundet med en hurtig dannelse av et gassfylt hulrom inne i synovialvæsken.

– Det er litt som å lage et vakuum. Idet leddoverflatene plutselig dras fra hverandre, blir mer væske tilgjengelig for å fylle det økte volumet, så et hulrom oppstår og det er det som knyttes til lyden, sier professor Greg Kawchuk i pressemeldingen.

I prosessen oppdaget forskerne også et hvitt lysglimt som skjer like før lyden kommer. Dette er ifølge Kawchuk ikke tidligere blitt observert. Han har nå lyst til å bruke enda mer avansert MR-teknologi til å forstå hva som skjer etter at lyden oppstår, og hva det eventuelt betyr for leddhelsa.

– Knekking gir ikke gikt

Forskerne bak den ferske studien har ikke tatt for seg om og i så fall hvordan det å knekke knokene er forbundet med leddhelse.

Lenge var det en utbredt oppfatning at det å knekke knokene i fingrene kunne forårsake gikt. Men dette har for lengst blitt motbevist, blant andre av legen Donald Unger som brukte seg selv som forsøksperson.

I 50 år knakk han knoker på den ene hånden, mens leddene på den andre fikk være i fred.

Så fikk han undersøkt leddene grundig, og det ble konstatert at det ikke var forskjell på dem. De var like sunne.

For denne forskningen fikk Donald Unger Ig Nobelprisen , en parodi på den ekte nobelprisen som gis for undersøkelser som «først får folk til å le og deretter får dem til å tenke», ifølge Videnskab.dk.

Når vi nå vet hvorfor den knasende lyden oppstår, hvorfor ikke teste hvordan det høres ut når 1000 ledd knekkes på likt: