Krigen som endret verden
I år er det 100 år siden utbruddet av første verdenskrig, og vi lever fremdeles med ringvirkningene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dødsmaskinene
Ubåter, tungt artilleri og giftgass var blant de dødbringende teknologiske nyvinningene som preget verdenskrigen. Kampfly og stridsvogner ble for første gang prøvd ut.
– Maskingeværet ble oppfunnet på 1880-tallet og ga en enorm fordel til forsvarerne. Denne ubalansen ble ikke opphevet før man fikk panservognene, sier professor emeritus Jarle Simensen.
Britene avduket sin stridsvogn i 1914. Denne ble et viktig verktøy for å bryte gjennom fiendens linjer i krigens avsluttende faser. I 1915, ved Ypres i Belgia, testet Tyskland sitt brutale nye våpen: klorgass. Flere tusen døde i store smerter.
Bruken av stridsfly var i sin spede barndom i 1914, men mot slutten av krigen hadde Frankrike alene 3700 fly. Over Verdun øst i Frankrike fant verdens første større luftslag sted. Bombing ble gradvis tatt i bruk, blant annet med de tyske luftskipene kalt opp etter oppfinneren Graf von Zeppelin. Disse ble først brukt til å angripe Antwerpen i august 1914, og siden til nattlige angrep i Storbritannia fra januar 1915.
Per 1917 ble tyske langdistansebombere av typen Gotha brukt til angrep mot London, og Storbritannia hadde utviklet Royal Airforce for å slå tilbake langs Rhinen.
– Det ble sluppet noen bomber, men massebombing så man ikke før under andre verdenskrig, sier Simensen. Den andre store teknologiske nyvinningen fant sted til sjøs. Tyskland var først ute med u-båten, som ble brukt til å ramme handelsfartøy på Nordsjøen.
Ingen av disse våpnene viste seg å være avgjørende. Det var til syvende og sist det amerikanske engasjementet i krigen som skiftet balansen i Vestens favør. Men våpnene og teknologien som først oppstod under verdenskrigen ville prege de fleste væpnede konflikter siden.
En ny verden
– Russland fikk en revolusjon. Tyskland fikk nazisme, og bitterhet over krigsoppgjøret. Sovjet og Nazi-Tyskland var to totalitære diktaturer som sprang ut av den første verdenskrigen, og ut av disse fulgte andre verdenskrig, sier Simensen.
I fredstraktaten som ble undertegnet i Versailles 11. november 1918 ble Tyskland pålagt krigsskylden som en egen paragraf, og store erstatningssummer.
– Krigsskylden var en voldsom ydmykelse for den tyske nasjonen. I den ikke-europeiske verden noterte man seg at Europa var i blodig indre krig, og at det var rom for å kreve uavhengighet. Østerrike-Ungarn kollapset, det ottomanske riket raste sammen, og man fikk det moderne Tyrkia og uavhengige stater i den arabiske verden.
– I India startet en ny fase i nasjonalismen, Gandhi kom tilbake fra Sør-Afrika og det gikk mot uavhengighet, sier Simensen.
Også i Afrika var det nye krav om uavhengighet, og de tok mønster etter India.
– I den arabiske verden starter nasjonalismen for alvor, og vender seg mot mandatmaktene Frankrike og England.
Egypt og Irak blir formelt uavhengige i mellomkrigstiden. Første verdenskrig førte til uro i resten av verden, og ble begynnelsen på avkoloniseringen.
– Nå kom også USA inn i europeisk politikk fullt ut for første gang. President Woodrow Wilson styrte mye av fredsprosessen i Versailles, og hadde en visjon om et Folkeforbund av nasjoner.
– Dessverre fikk han ikke med seg Senatet på disse planene. De europeiske landene berget seg videre, men var uthulet økonomisk og politisk. Første verdenskrig var begynnelsen på svekkelsen av det europeiske verdensherredømmet, sier Simensen.
De mest dødbringende og avgjørende slagene under første verdenskrig ble utkjempet i Europa, på Vestfronten. Det var her, langs en mer enn 700 kilometer lang linje som knyttet Nordsjøen til Vosgesfjellene, at krigens største offensiver fant sted, med et omfattende tap av menneskeliv.
Se opptak fra krigen i videoen øverst i artikkelen.
– Første verdenskrig er første gang verden ser en totalkrig. Det var massedrap, og kulturelle og sosiologiske hemninger ble satt til side. Når Hitler og Stalin senere satte i gang, hadde første verdenskrig allerede brutt en skanse, sier professor emeritus i historie, Jarle Simensen, til ABC Nyheter.
– Det var møkk, myrderier, venting og frost.
Første verdenskrig raste også på den russiske fronten, på Balkan og i Italia, og spredde seg til Midtøsten, de afrikanske koloniene, og Asia - der Japan tok de alliertes side og angrep tyske øyer i 1914. USAs intervensjon kom sent, men ble avgjørende for krigens utfall, i 1917. Dette trakk også flere latinamerikanske land med i krigen.
I Midtøsten ble kartet tegnet på nytt av en krig som førte til det ottomanske rikets fall.
Les også: Siste veteran fra første verdenskrig er død
I alt mistet mer enn 8,5 millioner militære og cirka 7 millioner sivile livet og cirka 21 millioner ble skadet under krigen, virkningen av epidemier inkludert. Beregningen av sivile tap er vanskelig.
(Se billedgalleri nederst i artikkelen)
Skuddene i Sarajevo
28. juni 1914 ble erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike, den østerriksk-ungarske tronarvingen, og kona hans Sophie skutt og drept i Sarajevo. Attentatet førte direkte til første verdenskrig, da Østerrike-Ungarn kom med et ultimatum til Serbia.
Men hvorfor ble så mange land trukket med i krigen?
- Aksepolitikken som låste fast mønstrene i europeiske internasjonale forhold sprang ut fra krigen i 1870-71 mellom Tyskland og Frankrike, der Tyskland tok Alsace-Lorraine. Det var klart at Frankrike ville ønske en revansjekrig, sier Simensen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen tyske kansleren Otto von Bismarck, Europas «sterke mann» på slutten av 1800-tallet, allierte seg med Østerrike-Ungarn og senere Italia. Frankrike allierte seg på sin side med Russland, Tysklands fiender i øst. Det siste tiåret før første verdenskrig fikk de med seg britene i «trippel-ententen».
– Disse to alliansesystemene vippet mot hverandre, sier Simensen.
Les også: 90 år siden første verdenskrig sluttet
Alliansesystemet ble mer urolig da den tyske keiser Wilhelm etter 1890, med et sterkt industrialisert Tyskland, krevde en plass i solen. På grunn av koloni-ambisjonene ville keiseren bygge en sterk krigsflåte. Dette var i strid med britiske interesser.
– Engelskmennene holdt fast ved at de måtte ha hegemoni på havet. Også på land økte rustningskappløpet. Det skapte en militarisering av politikken og en krigsstemning i opinionen, sier Simensen.
På Balkan, særlig i Serbia, vokste kulturnasjonalismen. Mange borgere i landene som lå under Østerrike-Ungarn ønsket selvstendighet
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Det rådet frykt for at dette ville sprenge det østerrikske monarkiet. Da tronfølgeren ble skutt i 1914 av serbiske nasjonalister, utløste det krigen, sier Simensen.
– Tyskerne ga en blankofullmakt til Østerrike-Ungarn: «Sett Serbia på plass». De så for seg en krig på Balkan. Russerne ville støtte sine slaviske brødre. Østerrike åpnet krig med Serbia, og dermed trådte alliansesystemet i sving. Russland mobiliserte langs hele sin vestgrense. Tyskland hadde alltid sagt at «hvis Russland mobiliserer langs vår østgrense vil det bli krig. Først tar vi da Frankrike, som automatisk vil åpne krig på grunn av alliansesystemet», sier Simensen.
Les også: Firbeinte soldater
Da krigen var et faktum og tyskerne invaderte Belgia gikk også Storbritannia inn i krigen.
– Nasjonalismen i europeiske land var hysterisk da krigen brøt ut. Massemedia og pressen var i full sving, og påvirket opinion og politikere. Arbeiderbevegelsen hadde sagt de var internasjonale, men da krigen brøt ut sluttet de opp om sine nasjonale ledere, sier Simensen.
Søle og blod
Franske soldater ser til de sårede i en skyttergrav. Foto: Scanpix/AFP.
Søle, blod, rotter, søppel, frost og død. Millioner av unge soldater kjempet og døde i skyttergravene under første verdenskrig, langs en frontlinje som knapt beveget seg. Sommeren 1914 så soldatene og de militære planleggerne for seg en rask krig, men etter flere mobile og svært blodige måneder låste stillingene seg fast langs Vestfronten.
For å beskytte seg bedre gravde soldatene en serie skyttergraver, fra Nordsjøen gjennom Frankrike til Sveits. Her forskanset begge sider seg ned i tre år. Tapene var store, de strategiske gevinstene små. Skyttergravene var omgitt av piggtråd, med sikte på å forsinke fremstøt gjennom «ingenmannsland».
Les også: USAs siste veteran fra første verdenskrig er død
Livet i de uhygieniske skyttergravene var miserabelt for soldatene.
Artikkelen fortsetter under annonsenVed regn ble de oversvømt, veggene raste sammen i sølete kaos, som siden frøs vinterstid. Å frakte tungt utstyr og våpen var en stor utfordring.
Toaletter måtte improviseres i skyttergravene, å gå utenfor eksponerte deg for angrep. Man kunne ikke vaske seg, og søppel og lik kunne tårne seg opp under trefningene.
Stanken kunne være overveldende. Rotter ble tiltrukket av søpla og likene, og lus og fluer plaget soldatene. På toppen av dette kom den evige frykten for døden, med artilleriild mot stillingene og konstant snikskytterild.
Stormangrepene over åpen mark mot piggtrådsperringer, maskingevær og artilleriild var et helvete. Begrepet «granatsjokk» oppstod for å beskrive traumene og det mentale sammenbruddet mange soldater opplevde.
Les også: Siste soldat fra julevåpenhvilen i 1914 død
Krigens forløp
Gassmaske brukt under første verdenskrig. Foto: Scanpix/AFP.
Tyske soldater begynte marsjen mot Belgia 17. august 1914, etter å ha knust det belgiske forsvaret. Foran seg drev de en strøm av flyktninger under fremrykningen mot Paris. Franskmennene ble slått tilbake og led store tap.
General Joseph Joffres hær på retrett omgrupperte for å utkjempe det første slaget ved Marne 5-12. september. Dette lyktes med å stanse den tyske fremrykningen.
Men omfanget av tapene i konfliktens tidlige fase, allerede mer enn en halv million drepte, gjorde kompromisser umulig. De stridende parter inntok stillinger i skyttergravene for å beskytte seg mot en skur av artilleriild. Fra dette tidspunktet ble konflikten en tre år lang utmattelseskrig.
– Det var første gang industristater var i krig. Man trodde en krig ikke kunne vare så lenge, men en industristat drevet av nasjonalisme kunne holde det gående, sier Simensen.
Kampene utspilte seg ganske annerledes langs den tynnere befolkede østfronten, der store landområder gjorde skyttergravsstrid umulig.
Stengte Bosporosstredet
De håndkolorerte postkortene viser franske infanterister med uniformene brukt ved begynnelsen av krigen i 1914 (røde bukser) og etter 1915, med blågrå uniformer. Foto: Scanpix/AFP.
Rett etter krigsutbruddet stengte det ottomanske riket, som var alliert med Tyskland og Østerrike-Ungarn, Bosporosstredet for å isolere Russland (som kjempet ved Storbritannia og Frankrikes side). Russland satte i gang en større offensiv inn i Øst-Prøysen 15. august, men måtte se seg slått ved Tannenberg og de masuriske sjøer måneden etter.
Russland, der staten var i ferd med å bryte sammen, begynte sin retrett, som fortsatte frem til bolsjevikenes revolusjon i 1917 og den ydmykende fredsavtalen ved Brest-Litovsk i mars 1918. Her mistet Russland vestlige territorier og en tredjedel av landets befolkning. I 1915 var det en rekke blodige offensiver langs Vestfronten, der moderne våpen som maskingevær og tungt artilleri ble tatt i bruk. Tyske styrker tok for første gang i bruk giftgass nær Ypres i Belgia.
På vårparten startet de allierte, ledet av den unge Winston Churchill på britisk side, en sjø- og bakkekampanje i Dardanellene for å åpne Bosporosstredet. Slaget endte med et bittert nederlag for de allierte.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Folkemordet i Armenia
Den britiske krigskirkegården i Longueval er den nest største britiske militære kirkegården i Somme, nord i Frankrike. Foto: Scanpix/AFP.
Russland hadde i samme periode større hell mot ottomanske styrker, og slo dem tilbake i Kaukasus og Armenia.
Men hundretusener av armenere kom til å dø i massedrap mellom 1915 og 1917, anklaget for å ha tatt russernes parti.
I mellomtiden fortsatte britiske og tyske styrker å kjempe i Nordsjøen og på Atlanterhavet. Som motsvar til den maritime blokaden startet Tyskland i 1915 sin ubåtkrig, som toppet seg i 1917. Dette viste seg avgjørende strategisk, men ikke i tysk favør. Ubåtkrigen førte til at amerikanerne, som var rasende over torpedoangrep mot nøytrale skip eller skip med amerikanske borgere om bord, gikk inn i krigen i 1917.
I 1916 sto slagene ved Verdun og Somme. Tyskerne startet sin første offensiv ved Verdun i februar, men franske styrker lyktes i å stanse deres fremrykning, til en stor pris i menneskeliv med 770.000 døde og sårede. I juli startet britiske styrker krigens største slag nær elva Somme.
Slaget etterlot 1,2 millioner døde, sårede eller savnede, uten større territoriell gevinst. I Midtøsten invaderte britiske styrker tyrkisk territorium fra sør i 1914, og oppfordret den arabiske befolkningen til opprør mot sine ottomanske herskere.
Etter Brest-Litovsk-avtalen med Russland sto tyske styrker fritt til å fokusere på Vestfronten. Det ble satt i gang et stort, samlet forsøk på å bryte gjennom de alliertes linjer før amerikanske styrker kom frem, noe som lyktes våren 1918.
Tyske styrker befant seg innen rekkevidde av den franske hovedstaden, og beskjøt Paris med howitzerkanoner, da de ble stanset av allierte styrker i april 1918.
Tyskerne, som på vårparten så ut til å kunne vinne, vaklet i løpet av sommeren da de allierte tok Nord-Frankrike tilbake. Samtidig opplevde Østerrike-Ungarn, Bulgaria og Det ottomanske riket en serie knusende nederlag, som til slutt tvang dem til overgivelse.
9. november abdiserte den tyske keiseren Wilhelm II, to dager før en våpenhvileavtale sikret den allierte seieren. En fersk sivil regjering måtte ta belastningen med å underskrive fredsavtalen.
Fortsatt ville det ta flere år og en rekke fredsavtaler før de ulike underkonfliktene kunne avsluttes og den første verdenskrigen ble brakt til ende.
Øvrige kilder: AFP, SNL.no, Wikipedia
