Banneklaging opp i KringkastingsrådetNRK har korsforbud – men lar programlederne banne
NRK forbyr sine ansatte å bruke smykker formet som kors på skjermen. Men å banne er det fritt frem for i beste sendetid. – Vi kommer ikke til å innføre forbud, sier NRK-sjef.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Her er Hatlelids klagebrev
«For eit par dagar sidan vart ein NRK-medarbeidar/ reportar ved Sørlandsavdelinga irettesett av sin overordna fordi ho hadde eit kors som smykke rundt halsen. Hendinga vart slått stort opp i media, og reportaren fekk ordre om å fjerne korset fordi det kunne verke støtande over for sjåarane. Eg oppfatta det slik at det var telefon frå ein sjåar som var bakgrunn for at saka vart teken opp.
I kveld såg eg programmet "Ikke gjør dette hjemme", saman med gutane mine. Programmet var ein stor skuffelse. Misbruk av Guds namn og bannskap gjekk igjen gong etter gong, og det enda med at vi stengde av lyden. Det er dessverre ikkje berre i dette programmet bannskap blir nytta i NRK. I programmet "Norges Tøffeste" (som eg har sett ein gong) florerer bannskap og slibrig språkbruk, og mitt spørsmål er: Kva i NRK sine retningslinjer eller lovverk tilseier at ein programleiar (og for så vidt også deltakarar) kan nytte bannskap ukritisk, mens ein programleiar med eit lite kors i halsgropa ikkje kan bruke denne type smykke? Og dersom det ikkje fins slike retninglinjer kvifor blir det då berre teke tak i korset - mens bannskapen går klar?
Sjølv er eg trenar for gutar fotball 13-14 år, og både på trening og i kamp legg vi vekt på at spelarar og trenarar fører ein språkbuk som ikkje verkar støtande på med- eller motspelarar. Det er då tragisk å sjå at NRK i program etter program serverer ein språkbruk som går i stikk motsett retning. NRK og andre media har stor påverknadskraft, og språkbruken til ungdomen blir dessverre også farga av dette. Det "offentlege rom" er ikkje mogeleg å stenge ute, og i realiteten medverkar NRK til ei "verbal forureining" av dette rommet. Det er heller ikkje slik at NRK konsekvent sender denne type program seint på kveld. Ofte blir slik språkbruk servert i "beste" sendetid, og då blir alle "offer" for denne forsøplinga. Tidlegare såg eg på NRK som ein viktig samfunnsaktør, men innser no at mykje av dette samfunnsansvaret er borte og at statskanalen på mange område heller medverkar til ei negativ utvikling. Dette er beklageleg.
Håpar NRK tek seg tid til å svare skriftleg på dei spørsmål eg har stilt»
Dette er «Ikke gjør dette hjemme».
Her er eksempler på hva de gjør:
- Programlederne i Ikke gjør dette hjemme stiller seg også denne gangen noen grunnleggende spørsmål: Går det an å bruke pipa på huset som kanon, er det mulig å pumpe så mye luft i et trailerdekk at det eksploderer og hva skjer når man slipper ut gass i et rom med levende lys? Det blir nok en eksplosiv episode med Rune Nilson og Per Olav Alvestad.
- Mange ting er vanskelige å åpne, sprengstoffekspert Roar åpner alt fra syltetøyglass til bildører på sitt kraftfulle vis. Kan en stor plastpose og en vanlig støvsuger klemme sammen en campingvogn.
- Er det mulig å omgjøre en frossen kalkun til et måltid på null komma svisj? Hvert år prøver mange amerikanere å fritere frossen kalkun i kokende olje, men resultatet er dessverre ofte både eksplosivt og tragisk. Rune Nilson og makker Per Olav Alvestad vil uansett gi denne matlagingen en sjanse, samt teste ut om tennvæske kan fungere i et sprinkelanlegg
- Rune Nilson og Per Olav Alvestad tester denne gangen bla ut ulike måter å åpne en champagneflaske på, med god hjelp av skytebas Roar. De søker også svaret på spørsmålet: hva er egentlig verdens verste lukt - kan den svenske surstrømmingen egentlig måle seg med kjemiens luktbombe? Og alle vet jo at man ikke skal kaste stein, programlederne vil nå teste ut denne advarselen en gang for alle: deres stein veier 1.2 tonn.
- Hvor langt kan man kaste mat, hva skjer om du setter et skudd rett på plata og hvor mye vann skal til for at en vannseng sprekker? Programlederne Rune Nilson og Per Olav Alvestad stiller seg slike grunnleggende spørsmål - for at du skal slippe.
- Per Olav Alvestad drømmer om et stående badekar og mener han har en god plan for å teste det ut. Sammen med Rune Nilson er han i gang med å teste ut alt man ikke skal gjøre hjemme. De destillerer sprit i tørketrommelen og sliper parketten med en Harley Davidsson. Per Olav mener de, som Pippi Langstrømpe, godt kan bo med en hest i huset, men hr. Nilson er veldig skeptisk til det.
Kilde: NRK
Banningen opprører Ståle Hatlelid i Hornidal. Fotballtreneren har to sønner på 13 og 14 år, og er så sjokkert over ordbruken, spesielt i programmene «Ikke gjør dette hjemme» og «Norges tøffeste», at han har klaget dem inn til Kringkastingsrådet. Der skal det opp på neste møte.
Se Ståle Hatlelids brev til NRK i faktaboks til høyre.
Hatlelid sendte sin klage etter at journalist Siv Kristin Sællmann av NRK Sørlandet ble bedt om å slutte å bruke sitt 1,4 centimeter lange diamantbesatte gullkors når hun var på TV. Årsaken var at seere skal ha klaget på dette.
Suksess
– Man reagerer på et metallstykke formet som et kors. Men bannskap florerer både på NRK og i andre kanaler uten noen sperre. Jeg synes det er en merkelig vurdering av hva slags kriterier som skal ligge til grunn for presentasjon av program og måten programlederne oppfører seg på, sier Ståle Hatlelid til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Ikke gjør dette hjemme» er en solid suksess på NRK1 med godt over en halv millioner seere i snitt på førstegangs visning klokken 20.15 tirsdager. Den påfølgende uken går det fire ganger i reprise, og det ligger på nett-tv, slik at seerne kan se det når de vil. Det gjør over 150.000, ifølge programsjef Ida Kvissel i NRK.
Kvissel sier at banningen er et tilbakevendende tema de er bevisste på.
Klarer ikke å la være å banne
– Så er det slik at dette er ekstrem-TV. Pulsen og adrenalinet er rett og slett litt høyt. De har litt problemer med å holde seg, og snakker det som for dem oppleves som et naturlig språk, sier Ida Kvissel til ABC Nyheter, og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er en spontanreaksjon. Så klarer vi ikke alltid å klippe oss rundt det. Men det er ikke fra vår side en tro på at vi gjør det tøffere med at det er fritt frem for bannskap og ukvemsord. Vi tar det med oss gang på gang.
Artikkelen fortsetter under annonsenSe video fra «Ikke gjør dette hjemme» øverst i saken.
– De klarer rett og slett ikke å la være å banne?
– Når de har lagt til rette for et stort eksperiment eller de skal fyre av noe skikkelig, kommer dette såpass overraskende på Per Olav og Rune. Da har det litt lett for å koke over, sier Kvissel, og tilføyer at det faktisk ikke står noe om banning i NRKs språkregler.
– Vi jobber bevisst med språket, og etterstreber minst mulig ukvemsord. Det ligger som en forutsetning og «i veggene» at banning ikke er del av det vi i NRK betegner som godt språk.
Ståle Hatlelid sier han har sett det sammen med sønnene sine, men at han nå skrur av lyden. Han synes det er en merkelig verdivurdering av NRK å slå ned på et kors, men tolerere banning. Han er rystet over programmet, der Ailo Gaup er programleder og general Helge Wærøy har funksjon som deltagernes mentor.
Artikkelen fortsetter under annonsenSlibrig språkbruk
– Hva ligger til grunn når noe som blir utrykt på en visuell måte i form av et kors skal skape enorme bølger i et vannglass. Mens slibrig språkbruk, jfr. «Norges Tøffeste» er greit? Makan til oppførsel fra en programleder skal en lete lenge etter (her siktes det til programmets mentor, red.anm.). Jeg skjønner ikke at NRK kan gå god for sånn språkbruk, sier Hatlelid, og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsen– En offentlig institusjon som NRK som krever lisens av seerne, bør ha visse kriterier før de slipper ut ting og tang. Spesielt når de lager fullstendig storm i et lite vannglass for et lite kors. Da mister jeg tråden i deres tråd.
Kommunikasjonsdirektør Tommy Hansen i NRK mener dette er en sammenblanding av to debatter:
– Debatten om religiøse symboler i ruta er ingen religionsdebatt. Det er en debatt om noe som forstyrrer et budskap. Diskusjonen om banning er en språkdiskusjon. Vi vil ha et bevisst forhold til banning. NRK er ingen institusjon hvor det er fritt frem å komme på lufta. Men vi har ikke noe forbud, fordi i noen språksammenhenger er det en del av helheten, sier Tommy Hansen til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenNRK-sjef: – Banning nødvendig
Han mener «Norges tøffeste» på NRK3 er et program der banning er naturlig. I realityserien konkurrerer unge atleter i svært harde, fysiske tester. Seerne er unge. Målgruppen er 20-29 år, og de har i snitt 350.000 seere på TV og nett, der sendingene også ligger tilgjengelig.
– Vi har en generell holdning på at vi skal unngå banning. Men i noen programsammenhenger er det nødvendig. Det ville vært veldig rart og kunstig hvis det ikke kom når det kommer spontant, sier Hansen.
At Hatlelid velger å skru av lyden til «Ikke gjør dette hjemme» - som går før det såkalte vannskillet klokken 21 - kommenterer han slik:
– Det er et foreldreansvar å være med på å vurdere innhold på noen flater.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Så hvis barna sitter alene i tv-stuen før klokken 21, må de altså tåle å høre banning?
– I noen sammenhenger også på NRK1 – og fortrinnsvis senere på kvelden – kan det forekomme banning, sier Hansen, og understreker at det også i nyhetsreportasjer kan komme innhold det er en foreldreoppgave å forklare for barn.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men vi vil ikke legge ned et forbud mot bannskap, fordi i noen sammenhenger vil det være helt unaturlig, sier NRK-direktør Hansen.
Hatlelid spør hvorfor de ikke legger på pip slik som amerikanske selskaper gjør.
For lite banning
– Fordi banning foregår i samfunnet også utenfor NRK. Da er det bedre om man på bakgrunn av sitt private syn og sine holdninger fører en diskusjon om dette også med barna sine, og diskuterer hvordan vil vi ha det hos oss.
– Synes du han er hårsår som påpeker dette?
– Jeg har stor respekt for at folk skal ha ulike synspunkt og holdninger. Det har enhver seer rett til, sier kommunikasjonsdirektør Hansen, og legger til:
– Noen mener sikkert vi har for lite banning. Men jeg tror ikke de skriver brev til oss, sier Hansen.
Saken skal opp i Kringkastingsrådet 2. desember.
– Etter deres behandling er det opp til NRKs redaktør å vurdere om noen linjer skal endres. Vi vil ha denne diskusjonen nå, sier Tommy Hansen.
