Vegtilsynet med tilssynsak mot Statens vegvesen:– Kunne oppdaget feilen som forårsaket dødsulykke

26. september 2011 døde en person i en kollisjon mellom et vogntog og en varebil i Hyvingstunnelen på E16 ved Voss.

Statens havarikommisjon undersøkte ulykken og i rapporten som ble publisert tidligere denne måneden, peker de på at veibanen inne i tunnelen var svært glatt og hadde en langt lavere friksjon enn Statens vegvesens egne krav. Ulykken skjedde kort tid etter en tilsvarende ulykke på samme sted uten personskader.

Havarikommisjonen konkluderer med at Statens vegvesen ikke i tilstrekkelig hadde grad fulgt opp tilstanden til veidekket av betong i tunnelen etter at den ble frest i 1999.

Videre skriver kommisjonen at undersøkelsen har vist at Statens vegvesen har mangelfulle rutiner for registrering og oppfølging av veistrekninger eller punkter som i sommerhalvåret kan ha sikkerhetskritisk lav friksjon.

I vegsikkerhetsforskriften som kom i oktober 2011, stilles det krav til Statens vegvesen som veieier, om regelmessige sikkerhetsinspeksjoner på veinettet.

– Hadde Statens vegvesen fulgt dette kravet så hadde de oppdaget feilen som forårsaket ulykken i Hyvingstunnelen, sier direktør for Vegtilsynet, Trude Tronerud Andersen, til ABC Nyheter.

Les også: Vil sende 500.000 eldre sjåfører på kurs

Vil sende 500.000 eldre sjåfører på kurs

– Ikke tydelig krav

Vegtilsynet åpnet denne uken tilsynssak mot Statens vegvesen som en reaksjon på rapporten fra Statens havarikommisjon.

– Nå skal vi undersøke hvordan Statens vegvesen forholder seg til vegsikkerhetsforskriften. Er den implementert? Vi skal se om de gjør inspeksjoner og hva de gjør når de finner avvik. Vi vil se om de har forstått kravet de har fått på seg og om de følger det, sier Andersen.

Direktøren forklarer videre at sikkerhetsinspeksjoner var Statens vegvesens ansvar også før forskriften kom:

Direktør for Vegtilsynet Trude Tronerud Andersen. Foto: Vegtilsynet

– Men det var ikke satt frem et tydelig krav, det var kun et internt krav i Vegvesenet som de kunne avvike fra om det for eksempel ikke var penger i budsjettet.

– Denne forskriften kommer fra et EU-direktiv og det kan de ikke fravike fra. Derfor er den viktig, sier hun.

Vil sjekke om Vegvesenet har lært

Hver gang Statens havarikommisjon går gjennom en ulykke kommer de med sikkerhetstilrådninger. Målet er at mottaker skal ta tak i det som foreslås og på den måten gjøre norske veier tryggere. Men Havarikommisjonen kan ikke komme med pålegg.

Vegtilsynet som ble opprettet fjor, har som oppgave å undersøke om de sikkerhetstilrådningene som er rettet mot Statens vegvesen, blir fulgt opp. Andersen forklarer at de i denne tilsynssaken vil velge ut noen eldre rapporter i tillegg til dødsulykken i Hyvingstunnelen.

– Vi kommer til å velge ut en fire-fem andre rapporter og se på hvordan de har blitt fulgt opp og hvordan det har skjedd endring og læring i Statens vegvesen.

Les også: Ni av ti fartssyndere er menn

Ni av ti fartssyndere er menn

Bekymret for sikkerheten

Transportarbeiderforbundet som organiserer 20.000 transportarbeidere over hele landet, mener det er på sin plass at Vegtilsynet nå velger å undersøke dette. Forbundet har lenge vært bekymret for at sikkerhetstilrådningene fra Havarikommisjonen ikke blir fulgt opp.

– Ved å åpne dette tilsynet påpeker Vegtilsynet det vi har hevdet; de må sjekke om tilrådningene faktisk blir fulgt, sier forbundssekretær Geir Kvam til ABC Nyheter.

Han viser til at ulykken i Hyvingstunnelen langt ifra er den første ulykken der veiens tilstand pekes ut som en viktig årsak til at trafikkulykker skjer.

– Det er kanskje den rapporten som har vært krassest, men også i andre rapporter har Havarikommisjonen vært tydelig på at veiens beskaffenhet har vært viktig for at ulykken oppstod – og at Vegvesenet ikke har rutiner som er gode nok til å avdekke slike forhold.

Kvam viser blant annet til en dødsulykke der et vogntog kjørte utfor veien og krasjet i åpningen til Follotunnelen i mai 2009.

Deformasjon av rekkverk og stolper utenfor Follotunnelen. Hjulspor fra semitraileren vises utenfor veibanen. Høydeforskjellen fra veibanen til hjulspor er indikert med gult. Fundamentet til den påkjørte veibommen er markert med sort pil. Foto: Statens havarikommisjon

I sin rapport skriver Havarikommisjonen at deres undersøkelser viste at det var 36 centimeter mellom den asfalterte og grusede delen av veiskulderen, mens veiskuldre ikke skal ha høydeforskjell over tre centimeter.

«Verken Statens vegvesen sin driftsorganisasjon eller funksjonsentreprenøren hadde registrert denne lett målbare høydeforskjellen», heter det i rapporten.

– Enhver yrkessjåfør vet at hvis du får forhjulet utenfor en slik kant, så går det ikke bra, sier Kvam.

– Vi jobber som et eksternt tilsyn

Nå er Transportarbeiderforbundet spent på å se hvor uavhengig Vegtilsynet er.

– Vi var positivet til opprettelsen av et veitilsyn, men nå rapporterer de til Statens vegvesen som de er satt til å kontrollere. Det er en fare for at det blir som med bukken og havresekken, sier forbundssekretær Geir Kvam.

Vegtilsyndirektøren mener de sakene de har valgt ut viser at tilsynet arbeider uavhengig:

– Vi forholder oss til den organiseringen som er, vi velger å utlyse tilsynssaker der vi tror det er mest å hente. Vi jobber som et eksternt tilsyn når vi velger ut sakene, sier Trude Tronerud Andersen til ABC Nyheter.