Ostekake på hodet
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Syltede moreller med søt, flytende ostekake på hodet
Ingredienser (4 porsjoner)
Til lettsylting:
500 g spenstige moreller
100 g sukker
5 ss vann
2 ss juice fra en appelsin
½ stk. appelsinskall
½ stk. vaniljestang
8 cl Cointreau/Grand Marnier
– --
Til flytende ostekake:
1 dl fløte
50 g kremost
100 g rømme
50 g melis
2 ss juice fra en appelsin
– --
Sprø «bunn» på toppen:
10 stk. digestivekjeks
3 ss sukker
2 ss smør
Framgangsmåte
Lettsylting: Napp av stilken og snitt morellene rundt fra topp til bunn og opp igjen. Vri på morellen og da vil den dele seg i to. I den ene delen sitter steinen. Den pirker man ut med en liten kniv. Appelsinskallet skrelles av appelsinen med en kniv eller en skreller. Sørg for at det er kun det gule skallet som blir med. Vaniljestangen deles i to på langs. Kok Cointreau/Grand Marnier med vann, sukker, juice, appelsinskall og vaniljestangen i 2-3 minutter. Ha i morellene og la det få et raskt oppkok. Trekk det til side og la det trekke i laken. Bruk en kjele med bred bunn, da minsker sjansen for å koke i stykker morellene i bunnen og prosessen går raskere.
«Flytende» ostekake: Bland rømmen med kremosten, melisen og appelsinjuicen til en smidig masse. Pisk fløten til en tynn krem, bland denne inn i osten. Enkelt og greit.
Sprø «bunn» på toppen: Knus kjeksen i små biter. Ha smør og sukker i en stekepanne. Start stekingen og ha i kjeksen når smøret og sukkeret har kokt godt opp i pannen. Stek dette til kjeksen er delikat gyllen. Hell den deretter over på dobbelt tørkepapir slik at fettet trekkes ut av smulene mens de ennå er varme. Da blir de enda sprøere, bedre og finere der de ligger på toppen av den flytende ostekremen.
Min første sommerjobb var da jeg som 10-åring solgte min onkels store kjøttmoreller langs riksvei 63 mellom fruktbygda Valldal og Lingekaia sammen med min bror. Mens vi satt der ved Storfjorden på Sunnmøre og strakte fram kurvene slik at forbipasserende kunne få et godt blikk på morellene, ble lysten til å spise av lasset enorm. Og etter hvert som lysten tok overhånd og kurvene ble stadig mer slunkne, ble de vanskeligere å selge. Trikset med å presse opp bunnen i kurven slik at den struttet mer fungerte bare til en viss grad. Til slutt måtte vi bite i det sure kirsebæret og kjøpe en kurv av oss selv som vi fordelte på de halvspiste kurvene i kassen slik at de framsto som salgbare igjen. Slik gikk no dagan i sommerferien min. Det ble ikke noen Røkke av meg den gangen heller, men godt var det!
Les også ukas vinanbefaling: Gyllen moscato
Det finnes mange typer moreller, og ofte deles de inn i de gule og de røde. Uten å påberope meg å være en ekspert på alle arter innenfor morellverdenen vil jeg si at de smaker relativt likt. Morellene har ikke en veldig særegen floral aroma som skiller seg ut slik som for eksempel jordbærene har. Men det som gjør det umulig å stoppe å spise, er kombinasjonen av tynt skall, sprø konsistens, sødme og en deilig saftighet – ja, og så noe aroma, da. Konsistensen på morellene går fra å være knasende sprø til saftige og bløte. De som passer best til dagens sylting er de med hardest konsistens, enten de er lyse eller mørke. Begge kan brukes. Del dem med en skarp kniv, vri og plukk ut steinen. Gi morellene en forsiktig oppvarming slik at de trekker til seg den smaksrike laken og konsistensen blir bløtere.
Mang en ostekake har blitt toppet med moreller og smakskombinasjonen søt ostekake og sprø kjeksbunn er allment kjent. Dagens variant er ikke så pretensiøs i presentasjonen, dandert opp ned med morellene i bunnen, ostekakekremen oppå og «kjeksbunnen» drysset på toppen. Opp ned, men like fullt fantastisk godt.
