Truer naturen: - Vannkraftutbyggingen er et systematisk angrep på vassdragsnaturen, mener Sabimas Rune Aanderaa. Foto: Thomas Vermes.
Strid i miljø-leiren:- Klimatiltak er nå større trussel for naturen enn klimaendringer
- Grønne sertifikater, vindkraft og ny vannkraft truer det biologiske mangfoldet i Norge mer enn klimaendringer. Bellona og Zero er blitt kraftbransjens beste lobbyister.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kraftsalven kommer fra daglig leder Rune Aanderaa i SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) , dagen etter at regjeringen la fram sin mye omtalte Klimamelding.
- Vi ser nå et veldig trykk på å skaffe oss mer energi. Det er utbygging som er klimatiltaket. Ting skjer ikke i riktig rekkefølge, at vi første tar ut potensialet for energieffektivisering, og så kan bygge ut mer energi etter hvert, sier Aanderaa og legger til:
- Eller – kanskje det da ikke blir behov for mer kraftutbygging?
Overprøver naturhensyn
Utspillet fra Sabima kommer samme dag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Smått blir stort: NVEs kart over potensielle småkrafverk i Norge. (Klikk for forstørre).
overkjørte Lyngdal kommunes protester og ga tillatelse til å bygge Kvinesheia vindkraftverk.
Lyngdal kommune innvendte at kraftverket vil gå utover inngrepsfrie naturområder og kan skade det biologiske mangfoldet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNVE gir Lyngdal delvis rett, men mener fordelene langt overstiger denne ulempen.
Drepende arealbruk
- Veldig mange av klimatiltakene i dag krever mye areal til vindkraftanlegg og systematisk omgjøring av vassdragsnatur, sier Aanderaa.
- Eksisterende vindkraft og nye vinkraftanlegg det er søkt om, vil beslaglegge 6000 kvadratkilometer, legger han til.
- Allerede i dag er 87 prosent av de truede artene truet på grunn av arealendringer, sier Sabima-lederen og konkluderer:
- Skal tap av biologisk mangfold bli noe mer enn festtaler, må vi drastisk endre måten vi bruker areal på, og i hvert fall ikke starte nye store naturinngrep.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Bellona og Zero holder fast på klimatiltakene og vil ha mer energi.
Småkraftverkene yngler
Ett av klimatiltakene den norske regjeringen ønsker å utløse mye av ved hjelp av en subsidieordningen grønne sertifikater, er bygging av småkraftverk.
Artikkelen fortsetter under annonsenOgså småkraftverk må godkjennes av NVE, men etter langt lempeligere miljøvurderinger enn store kraftutbygginger. Det er nå planer om så mange småkraftanlegg at det kan gi store effekter på naturen:
NVE opplyser at det foreligger søknader om 635 småkraftverk til behandling. De skal gi i alt 6 TWh, omtrent 5 prosent av Norges samlede strømforbruk. I tillegg har NVE fått søknader om større kraftutbygginger. Totalt har NVE 11 TWh vannkraft til behandling.
Les også: Gir Borten Moe masse ny kraft i hendene.
- Tiltakene verre enn klimatrussel
- Klimatiltakene er nå en større trussel mot biologisk mangfold, enn klimaendringer! mener Aanderaa
Det gjelder også de grønne sertifikatene Norge har avtalt med Sverige for å utløse bygging av store mengder ny el-kraft.
- Vannkraftutbyggingen er et systematisk angrep på vassdragsnaturen. Når angrepene retter seg systematisk mot én naturtype, er risikoen størst for tap av biologisk mangfold. Og dette er til og med subsidiert, fortviler økologen Aanderaa.
Artikkelen fortsetter under annonsenTorsdag skjerpet de fire opposisjonspartiene på Stortinget presset for flere småkraftverk.
Da avleverte energi- og miljøkomitéen en innstilling om raskere konsesjonsbehandling av utbygging av ny vannkraft.
Artikkelen fortsetter under annonsenKraftgater skjerper
Aanderaa er bekymret også for varslene om omfattende utbygging av kraftnettet i Norge, for å transportere all den nye grønne energien, og å skaffe mer elektrisitet til sokkelen og industrien.
- Også det er et veldig arealinngrep. Linja de bygger over Fosen, tilsvarer en åttefelts motorvei fra Oslo til Hamar, sier Aanderaa.
- Den kommer til å koste 2 milliarder kroner. Siemens har regnet ut til at dersom man bruker de samme kronene på energieffektivisering i industrien, kunne du unngått utbyggingen, legger han til.
- Dårlige natur-undersøkelser
Naturen skal undersøkes foran slike inngrep. Men ifølge Aanderaa er det satt en grense for naturundersøkelser på 50.000 kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det skal gå fort, og ingen utredninger kan gjøres til den prisen for store anlegg. Konsulentene konkurrerer på pris. Og det dyreste de gjør, er å være i felt, bemerker Aanderaa.
- Dermed konkurrerer de om å være minst mulig ute i naturen for å sjekke hva som lever der. Det er heller ikke krav til kompetanse for dem som gjør disse undersøkelsene, sier han.
Refser Zero og Bellona
- Hva har du da å si om Zero, Bellona og andre som kjemper for mer grønn kraftproduksjon?
- De vi trodde skulle ta vare på naturen, er kraftbransjens beste lobbyister. Zero, Bellona og til dels Naturvernforbundet og WWF, er alle for grønne sertifikater, svarer Sabima-lederen.
Les også: Langt svangerskap for Maud og Terje.
- Kan bli flere arter
- Vil ikke klimaendringer skade det biologiske mangfoldet i Norge? Eller vil de tvert imot tilføre et større mangfold?
- Det vil komme nye europeiske arter som ikke alle vil skade, svarer Aanderaa.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Men det har også kommet mange fremmede arter som er skadelige, legger han til.
- Vi er også bekymret for klimaendringene. Men klimatiltak som legitimerer økt vekst, vil vi til livs. For regjeringens klimamelding holder det ikke å dempe veksten i utslipp. Man må faktisk få dem ned, sier Rune Aanderaa.
