Iril Myrvang Gjørv (17) skriver for ABC Nyheter- Det er så mye å si, samtidig har jeg ikke ord.

Iril Myrvang Gjørv skriver kommentarer og betraktninger om terror-saken for ABC Nyheter. 17-åringen fra Bardu i Troms er en av de som overlevde Anders Behring Breviks angrep på AUF-ungdommene på Utøya. Foto: Tor Strand/ABC Nyheter
Iril Myrvang Gjørv skriver kommentarer og betraktninger om terror-saken for ABC Nyheter. 17-åringen fra Bardu i Troms er en av de som overlevde Anders Behring Breviks angrep på AUF-ungdommene på Utøya. Foto: Tor Strand/ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

<bUtøya-overlevende Iril Myrvang Gjørv (17) skriver for ABC Nyheter:</b Det har vært veldig vanskelig å bestemme seg for å dele mine tanker offentlig, og om det er noe jeg kunne klare. Ikke minst fordi det er så mange hensyn som må tas. Alt er så veldig personlig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Iril Myrvang Gjørv

er 17 år og bor på Setermoen i Bardu kommune i Indre Troms.

Iril går på videregående skole på Bardufoss, og deltok på AUFs sommerleir på Utøya i fjor.

ABC Nyheter har tidligere intervjuet Iril om opplevelsene på Utøya.

Les intervjuet her

Jeg har fått endeløse advarsler om at det å skrive for ABC Nyheter ikke er noen god idè, at jeg kan bli retraumatisert (vet ikke egentlig hva det betyr eller hvordan det skjer, men det handler sikkert om å føle at man er “tilbake” i en traumatisk situasjon) og at jeg må tenke på at det å skrive for offentligheten kan skade framtiden min.

Alt dette er sant, alt dette kan skje. Jeg vet ikke hva jeg skal forvente eller hvordan jeg kommer til å reagere.

Tror på mennesket

Men jeg har så troen på mennesker, så jeg har vel ikke noe annet valg enn å ha troen på meg selv også.

Så kan du jo spørre; hvorfor valgte du å bli med på dette Iril, hvorfor valgte du å utsette deg selv for dette?

Det spørsmålet har jeg også stilt meg selv.

Mitt håp er at når jeg og min generasjon blir besteforeldre, og våre barnebarn stiller spørsmål om hva som egentlig skjedde 22. juli 2011, så skal alle kunne svare.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mitt håp er at alle, ikke bare overlevende eller de som er direkte berørt, kan fortelle hvordan vi som land og folk reagerte. Alle skal kunne fortelle om tapet, sorgen, frykten, ødeleggelsene, gjenoppreisningen, minnetogene, rosene og talene. All ungdom er Utøya-generasjonen.

Les intervju med Iril etter Utøya her

Å komme tilbake

For meg har ikke dette året handlet om denne rettssaken, men å komme seg tilbake i hverdagslivet, skolen og rutiner.

Dette siste året har vært ekstremt spesielt, det har også tiden før rettssaken vært. I magen min har jeg en klump jeg ikke blir kvitt. Jeg håper at vi etter denne rettssaken kan få en velfortjent pause og på ordentlig fortsette livene som vi er så heldige å ha.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det sitter mange mennesker der ute i vårt langstrakte land og tenker: Å nei, jeg er så lei denne rettsaken, er så lei av “han”.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er jeg og. Kjempelei. Det er ikke noe galt i å være lei. Men i min og resten av de overlevendes hverdag så dominerer dette. Det tar opp nesten all plass og kapasitet i hjernen og det går ikke en dag hvor vi ikke blir påminnet.

Ikke enkelt

Jeg skal absolutt ikke snakke for andre overlevende, men jeg tror de fleste er enige med meg når jeg sier at det har ikke alltid vært enkelt å fokusere på Vikingtiden, Hamsun og annet skolearbeid når hodet ikke gir det plass. Jeg gleder meg virkelig til dette kaoset er over.

Det er viktig for meg å presisere at jeg bare snakker for meg selv og for ingen andre, men jeg håper at mine tanker kan få dere lesere til å se alt fra en annen side, og ikke bare psykiatrirapporter, sakkyndige, og jus-relaterte ord jeg ikke har peiling på hva betyr.

Viktig å lære

Anders Behring Breivik drepte og skadet mange mennesker. Han skadet og rystet et helt land, et helt kontinent, en hel verden. Vi må aldri glemme, vi må lære. Fredag den 22. juli 2011 er nå en del av vår historie. En historie som er viktig - fordi vi skal lære av det.

Jeg er ikke her for å dekke en rettssak, jeg er ikke her for å snakke om hvem som sier hva eller hvor på agendaen rettssaken er til enhver tid. Jeg er absolutt ingen ekspert, bare ei helt vanlig tenåringsjente fra en liten plass i Troms.