Greske demonstranter er lite glade for sparetiltakene som nå skal settes i verk for å stable landets økonomi på fote igjen (foto: Scanpix).
Dragkamp i Aten før lånefrist
Regjeringen i Hellas har fått en avtale om betingelsene for å få utbetalt mer krisehjelp fra EU og IMF. Men det gjenstår å selge avtalen på hjemmebane.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om greske sparetiltak
* I den reviderte spareplanen lover Hellas å spare 222 milliarder kroner i perioden 2011–2015.
* I samme periode skal 390 milliarder kroner skaffes til veie gjennom privatiseringer, blant annet salg av havner, flyplasser, motorveikonsesjoner, landområder, gruverettigheter, teleselskapet Hellenic Telecom og eiendom.
* Tiltakene kutter gjennomsnittsinntekten med 3–4 prosent, ifølge analytikere. Tiltakene inkluderer:
* Skatteøkninger: Minstefradraget senkes fra 94.000 til 63.000 kroner. Eiendomsskatten vil øke, moms for restauranter økes fra 13 til 23 prosent, og det innføres luksusskatt på yachter, svømmebasseng og biler. Regjeringen vil fjerne en rekke skattefritak.
* Kutt i offentlig ansattes lønninger. Langt færre som slutter, vil bli erstattet, og midlertidig ansatte sparkes.
* Kutt i offentlige investeringer, helseutgifter og sosiale støtteordninger, blant annet gjennom større grad av behovsprøving.
* Tiltak mot skatteunndragelser.
* Greske folkevalgte tar stilling til planen 29.–30. juni.
(Kilde: Reuters) (©NTB)
Hellas har gått med på å gjennomføre budsjettkutt på til sammen 218 milliarder kroner over de neste fem årene.
– EU-kommisjonen, Det internasjonale pengefondet, Den europeiske sentralbanken (ECB) og Hellas har oppnådd enighet om en tilfredsstillende avtale om en rekke tiltak for å minske budsjettunderskuddet for årene 2011-2014, heter det i en kunngjøring fra kommisjonen.
Etter langdryge forhandlinger fikk regjeringen til Giorgos Papandreou avtalen i havn sent torsdag. Den må nasjonalforsamlingen i Aten si ja til i løpet av en uke, slik at landet har penger til å betale låneavdrag som forfaller i begynnelsen av juli.
De rundt 95 milliarder kronene i hjelp kommer fra krisepakken som Hellas fikk tilsagn om i fjor.
Skaffe inntekter
Den greske statskassa må skaffe seg inntekter ved å selge eiendom og privatisere statlige bedrifter og øke skattene. Den ferske finansministeren Evangelos Venizelos har kunngjort at toppbyråkrater og folkevalgte må gå foran med et godt eksempel, og at de derfor får en skatteøkning på 5 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDe nye lovene som avtalen krever, skal være godkjent innen 30. juni, lover han.
Men selv om Papandreou har et flertall i nasjonalforsamlingen bak seg, er det ikke sikkert at nasjonalforsamlingen vil si ja til avtalen. Noen av hans egne sosialdemokratiske partifeller truer nemlig med å stemme mot.
Misnøye
Det største opposisjonspartiet, det konservative Nytt demokrati, har også tenkt å stemme mot planen, men lederen Antonis Samaras sier de vil støtte noen av tiltakene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er stor misnøye med de harde tiltakene blant grekerne. Tusenvis har deltatt i demonstrasjoner og streiker.
I tiden framover kan strømforsyningen i landet bli rammet når fagforeningen protesterer mot en planlagt privatisering av landet største energileverandør.
Ønsker samling
Under torsdagens EU- toppmøte i Brussel var det full enighet om å sette skrustikkene på Hellas.
Artikkelen fortsetter under annonsenTyskland har gitt uttrykk for at landet ikke bare forventer planen vedtatt, men at de greske folkevalgte samler seg bak krisetiltakene.
USA legger også press på EU, av frykt for at eurokrisen også skal ramme amerikanerne.
USAs finansminister kritiserte denne uken EU for å være for splittet og for å uroe finansmarkedene ved å snakke med for mange stemmer.
Kort pause
Selv om den greske regjeringen skulle klare å få nok stemmer til å kunne gjennomføre tiltakene den har lovt sine internasjonale långivere, vil det bare gi en midlertidig pause fra krisestemningen. Det pågår alt forhandlinger om en ny kriselånspakke til landet som kommer på toppen av den som ble forhandlet fram i fjor.
For tiden pågår det forhandlinger med private långivere rundt om i Europa for at de skal gi Hellas bedre tid til å betale tilbake gjelden sin, og om også de må tape penger på den greske krisen.
Les mer om krisen i Hellas:
Verden skjelver i påvente av gresk løsning
EU legger tungt press på Hellas
Desperat kamp for å unngå gresk katastrofe
