Løgn eller udugelighet?

Det hemmeligstemplede bildet av dollarseddelen med en banks stempel. Hvordan kan dette bevise at koffertbildet er riktig, spør forfatteren av boka «Forfalskningen», Geir S. Malthe-Sørenssen, i denne kronikken.
Det hemmeligstemplede bildet av dollarseddelen med en banks stempel. Hvordan kan dette bevise at koffertbildet er riktig, spør forfatteren av boka «Forfalskningen», Geir S. Malthe-Sørenssen, i denne kronikken.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvordan kan dette bildet dokumentere at pengebeviset ikke er fabrikkert, Helen Sæter?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Helen Sæter og gjenopptakelseskommisjonen har de siste dagene fått fritt spillerom i norske medier til å tåkelegge mest mulig rundt pengebeviset. Få har stilt kritiske spørsmål til kommisjonens avgjørelse.

Lyver du, Helen Sæter? Forfatteren Geir Selvik Malthe-Sørenssen spør. Foto: ScanpixLyver du, Helen Sæter? Forfatteren Geir Selvik Malthe-Sørenssen spør. Foto: Scanpix

I går kom EOS utvalgets rapport, den synliggjør i enda større grad hvordan spillet rundt den siste gjenopptakelses-saken har vært.

EOS utvalget kommer med en rekke opplysninger som dokumenterer at kommisjonen, bevisst eller ubevisst har unnlatt å sende alle fotografier og dokumenter i Treholt-saken til advokat Harald Stabell.

Selektivt dokumentvalg

Den dokumenterer også at kommisjonen har foretatt et svært selektivt dokumentutvalg i sin avgjørelse.

I tillegg så setter utvalgets rapport de seks hemmeligholdte sidene i dommen fra 1985, i et svært spesielt lys. Rapporten viser at de hemmeligholdte sidene inneholder flere uriktige opplysninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Noen få dager før EOS-utvalget la fram sin rapport, kom Helen Sæter med gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Treholt-saken. Den blir om mulig enda mer uforståelig etter onsdagens pressekonferanse med EOS-utvalget.

Hemmelig notat

I sin avgjørelse trekker Helen Sæter og kommisjonen fram to dokumenter som spesielt viktig når det gjelder å underbygge troverdigheten til POT og ikke minst pengebeviset – det vil si koffertbildene fra den angivelige ransakingen i Treholts leilighet 22. august 1983.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sæter viser i sin avgjørelse til et notat fra POT som den 11. januar 1984 ble sendt til Justisdepartmentet, Utenriksdepartementet og Riksadvokaten. Her omtales Treholts møter i Paris og Wien med irakiske og sovjetiske etterretningsoffiserer i dagene omkring 20. august 1983 og at Treholt etter hjemkomsten var i besittelse av ca 30.000 dollar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men hva beviser dette da, Helen Sæter?

Jo, at Arne Treholt hadde nærmere 30.000 dollar i kofferten da han kom hjem. Noe han også har innrømmet i en rekke avhør med Politiets overvåkningstjeneste (POT) fra mars 1984, uten først å ha blitt konfrontert med angivelige pengefunn.

Treholts forklaring om at han mottok 20.000 dollar fra Rahdi Mohammed i Paris har aldri vært bestridt. I tillegg forklarte han at han hadde mellom om lag 5000 dollar i sin reisekasse i kofferten, samt 1-2000 dollar han fikk av Titov som reisegodtgjørelse.

Dette er saken

Hvis du ennå ikke har skjønt det Helen Sæter, så er det ikke den totale summen som er avgjørende i denne saken. Det er hva slags sedler, og hvor de kommer i fra.

Dette er et av koffertbildene som forfatteren mener er forfalsket. Foto: POTDette er et av koffertbildene som forfatteren mener er forfalsket. Foto: POT

I følge ransakerne fant de kun 10.000 dollar fra Irak, og 15.000 dollar i små valører (fra KGB) og deretter en reisekasse på om lag 4-5000 dollar, som de ikke teller fullstendig på grunn av frykt for å legge igjen spor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er en avlange konvolutten på koffertbildene (pengebeviset) som skal inneholde 15.000 dollar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er denne konvolutten og disse bildene som er forfalsket. Ikke bildene av pengebunker, pengevifter, eller den totale pengesummen.

Uten 15.000 dollar i gamle sedler og små valører, hadde ikke POT noen mulighet til å knytte Treholt til pengefunn som kunne stamme fra Sovjet.

Det er på bakgrunn av de tre koffertbildene med denne konvolutten at Treholt ble dømt for å ha mottatt penger fra KGB. Det er disse bildene som er forfalsket. Det er dette som er saken.

I tillegg viser Helen Sæter til korrespondanse med britisk etterretning (MI5) om et angivelig funn som ble gjort under ransakingen. Dette dreier seg om et bilde av en krøllete dollarseddel med et stempel på (se bildet øverst i kronikken).

I følge Sæter skal denne korrespondansen underbygge at ransakingene har skjedd, og at pengebeviset er ekte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Indisk seddel

Det er umulig å se hvor bildet av det krøllete dollarseddelen er tatt. I tillegg kan det se ut som om dollarseddelen er ødelagt, muligens bare halv, og hvem i all verden får betalt med halve dollarsedler?

Dette bildet ble sendt til britisk etterretning i et håp om å spore hva slags stempel dette var.

Stemplet, som er godt synlig på bildet, viser at det kommer fra den indiske banken Vijaya Bank. Hvorfor i all verden sende den til MI5, når man kan se det med det blotte øyet?

Bildet viser at det derimot kan være snakk om en kassert seddel? En seddel som er tatt ut av sirkulasjon fordi den er ødelagt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men dette hadde jo POT fått svar på hvis de kontaktet banken direkte

Men dette hadde jo POT fått svar på hvis de kontaktet banken direkte, i stedet for MI5.

Uansett om bildet er tatt 22. august 1983, og uansett hvor det er tatt, dokumenterer da ikke dette bildet at koffertbildene (pengebeviset) er ekte. Det har absolutt ingenting med saken å gjøre, annet enn å tåkelegge faktum.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det dette bildet gjør, er å dokumentere at Helen Sæter og kommisjonen ikke har gjort jobben sin. De har aldri kontaktet banken for å sjekke seddelen. Det burde de kanskje ha gjort hvis denne seddelen var så viktig.

Kommisjonens avgjørelse i Treholt-saken er en blanding av uriktige slutninger, tåkelegging og direkte usannheter.

Snur argumentasjonen

Helen Sæter snur argumentasjonen fullstendig på hodet. Hun mener at kommisjonen har fått bevist at ransakingen 22. august har funnet sted, og at det ble gjort funn av penger og at koffertbildene ble tatt i Oscarsgate 22. august 1983.

Dette hevder hun er dokumentert gjennom totalbildet av etterforskningen, og på det grunnlaget velger hun å se bort fra Fornebubildet, og det faktum at manglende teipbit viser at koffertbildene ikke kan være tatt før etter pågripelsen av Arne Treholt den 20. januar 1984.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noe som igjen dokumenterer at bildene er konstruert i ettertid og er et forfalsket bevis.

Jeg skal nå gå gjennom hovedpunktene i Sæters argumentasjon.

Sæter hevder at «de mange avhør kommisjonen har gjennomført, har gitt et samlet bilde av at de aktuelle ransakingene 17. mai og 22. august 1983 ble gjennomført og bildene tatt slik de aktuelle tjenestemennene hele tiden har forklart».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fryktelig naivt

Kommisjonen har altså her valgt å legge større vekt på hva de to mistenkte tjenestemennene Arne Gunnar Solemsjø og Leif Karsten Hansen har forklart i sine avhør, enn hva som dokumenteres med tekniske bevis – dvs fotografier.

Å tro at Hansen og Solemsjø, samt deres kolleger, i dag nesten 30 år etter at forfalskningen skjedde skulle legge seg flate og innrømme den forbrytelsen vi mener de har begått og som de har gjentatt i flere rettsinstanser, er mildt sagt fryktelig naivt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det grenser til maktmisbruk at kommisjonen stoler blindt på alt som blir servert fra POT

Det som er enda verre og grenser til maktmisbruk er det faktum at kommisjonen stoler blindt på alt som blir servert fra POT og PST når det gjelder pengebeviset.

Hvorfor blir aldri Solemsjø eller POT/ PST kritisert for at det var nettopp Solemsjø som serverte alle bildebevisene for kommisjonen i fjor høst. Den samme mannen som i mars 2008 viste fram de angivelige åstedsbildene for den daværende kommisjonen.

Det var 17 negativer fra rekonstruksjonen av pengebeviset.

Det var Solemsjø som i sin tid tok de tre omstridte koffertbildene han hevder er tatt i Treholts leilighet 22. august 1983. Likevel gir han 17 rekonstruksjonsbilder til kommisjonen i 2008 og hevder hårdnakket at dette er de ekte bildene. Det hevdet han så sent som i fjor høst i avhøret til kommisjonen.

Dette til tross for at man kan se med det blotte øyet at bildene er rekonstruksjoner, de eneste som ikke oppdaget dette var kommisjonens tjenestemenn, til tross for at bildene i følge deres egen rapport ble gransket med lupe. Den daværende kommisjonen ble ledet av dagens PST sjef, Janne Kristiansen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kort tid etter avhøret av Solemsjø i kommisjonen innrømmet PSTs pressetalsmann at de hadde rotet med bildene i 2008.

Motstridende

I februar 1986 forklarte både Solemsjø og Hansen seg for bevisopptak for Høyestrett i forbindelse med Treholts ankesak. Her gir de en detaljert forklaring på hvordan ransakingene ble gjennomført. Til tross for at det er store avvik i hva de forklarte i 1986, og hva de husker i dag, har ikke kommisjonen kommentert dette med ett eneste ord i sin avgjørelse.

Hansen og Solemsjø forklarte seg for bevisopptak til Høyesterett 3. og 4. februar 1986. Det var tingrettsdommer Carl Hugo Lund som skrev under referatet fra rettsmøtet.

Her forteller tjenestemennene at de lette etter feller på kofferten før de turte åpne den. De fryktet Treholt hadde lagt igjen feller for å avsløre eventuelle inntrengere. Men i følge rettsreferatet til Carl Hugo Lund fant de ingen feller og valgte derfor å åpne kofferten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De fant ingen feller. Hvis vi skal ta kommisjonens avgjørelse på ordet, så mener Helen Sæter at både teipen og epleklistremerket satt på kofferten på det tidspunktet.

Hvis det satt en teipbit over låsemekanismen på Treholts koffert, hva ville det da sett ut som for to tjenestemenn fra overvåkningen?

Ville ikke det være å betrakte som en felle?

Ville de ikke da ha omtalt dette i sin forklaringen?

Det ville jo virkelig ha styrket deres troverdighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nei, derimot så sier både Hansen og Solemsjø i sine avhør til kommisjonen at de ikke husker at det var noen teipbit på kofferten, de hevder den må ha vært der, men de husker det ikke.

Hvor troverdig er dette Helen Sæter?

Hvor troverdig er dette Helen Sæter?

I tillegg opplyser både Solemsjø og Hansen at de ved begge ranskingene kun var inne i leiligheten i 30 minutter. I løpet av denne tiden skal de altså den 22. august ha lokalisert kofferten, saumfart den for mulige feller før den ble åpnet, deretter lagt den på en «uoppredde dobbeltsengen oppe på dynene» før de tok de tre omstridte bildene av innholdet – uten å vise noen av omgivelsene i rommet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter dette åpner de en og en konvolutt, tar innholdet veldig forsiktig ut og teller pengene, mens den ene noterer pengesedlenes valører ned på et ark.

Det blir også gjort båndopptak av pengetellingen. Båndet er i dag forsvunnet i følge PST. Det samme gjelder arket pengevalørene ble notert på. Alt videomateriale fra dekkleiligheten, og alt lydmateriale fra dekkleiligheten som kunne kastet lys over dette er også forsvunnet.

Lang tid

Solemsjø og Hansen bruker tid på fotograferingen av kofferten fordi det i følge deres egen forklaring er dårlig lys i rommet, og at de sliter med å få lys ned i kofferten.

Den ene konvolutten inneholder minimum 315 sedler, den andre enn del færre.

Etter å ha tatt koffertbildene, tar de til sammen 11 eller 12 bilder av dollarsedler, enten i bunker, eller i vifteform. Flere av sedlene er fotografert en rekke ganger. Det er ikke mulig å se hvor bildene er tatt. Totalt er det kun fotografert om lag 1500 dollar, av de angivelige 30.000 som skal være funnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter fotograferingen blir sedlene lagt tilbake i samme rekkefølge i konvoluttene, og konvoluttene lagt på plass i kofferten.

Deretter fotograferer de en rekke av sidene i Treholts almanakk med et medbrakt kamera med et spesialobjektiv på stativ. Til slutt fotograferer de også en noen visittkort som ligger i kofferten.

Etter dette forklarer både Solemsjø og Hansen at de forlater leiligheten. Hansen sier sågar at de kikket rundt på skrivebordet, men ikke fant noe annet av interesse.

Begge forklarer at de gikk innom de andre rommene i leiligheten, men at de ikke foretok noen ytterligere ransaking.

Uforståelige

Sett i lys av denne forklaringen fremstår bildene av POT tjenestemann Leif Karsten Hansen inne på kontoret/ bokrommet til Arne Treholt som mildt sagt helt uforståelig. Det samme gjør bildene av to tilfeldige dokumenter som nå også hevdes å være tatt 22. august 1983.

Artikkelen fortsetter under annonsen

POTs Leif Karsten Hansen under skrivebordet i Treholts bokrom. Foto: POTPOTs Leif Karsten Hansen under skrivebordet i Treholts bokrom. Foto: POT

Bildet av Hansen liggende på kne under skrivebordet er ett av de bildene kommisjonen tillegger stor vekt når de velger å droppe Fornebubildet og de tekniske sakkyndiges vurdering i saken.

I følge kommisjonen viser dette bildet at ransakingen 22. august 1983 fant sted slik POT/PST alltid har hevdet.

I 25 år har både Treholt og hans nå avdøde forsvarer Arne Haugestad etterlyst dokumentasjon for at koffertbildene i saken er tatt i Treholts leilighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I forbindelse med bevisopptak for Høyesterett i 1986 forklarer Solemsjø seg om bildene han tok i leiligheten. Han nevner da de tre koffertbildene, samt et fjerde bilde som ble klippet bort fordi han mente det ikke hadde noen betydning for etterforskningen. Det var et nærbilde av koffertens låsemekanisme, tatt ovenfra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Solemsjø sier absolutt ingenting om de øvrige fire bildene, som han i dag hevder også ble tatt på samme tid. To bilder av Hansen på knærne under et bord, samt to bilder av dokumenter som lå i leiligheten.

Hvorfor gjør han ikke det, Helen Sæter?

Hvor troverdig er Solemsjøs forklaring?

Og hvorfor har ikke kommisjonen drøftet disse punktene i sin avgjørelse.

Puslebiter

Bildet av Hansen på bokrommet viser en POT-tjenestemann som ligger på knærne under et bord. Ved siden av han på gulvet står fotostativet oppslått, og POTs tjenestekoffert ligger også på gulvet åpen.

Likevel hevdet tjenestemennene i bevisopptak for Høyesterett i 1986 at de altså ikke ransaket noen andre rom enn soverommet til Treholt den 22. august 1983.

Hvis ikke dette er å gjennomføre en ransaking på bokrommet så vet ikke jeg?

Den eneste som ikke klarer å se at disse puslebitene ikke passer sammen må være Helen Sæter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg bruker kommisjonen tidligere utenriksråd Kjell Eliassens forklaring som en bekreftelse på at koffertbildene må være tatt 22. august 1983.

Eliassen har forklart både til kommisjonen, og i intervju med VG og Vårt Land, at han i august ble forevist noen bilder etter enn angivelig ransaking i Treholts leilighet. Til stede på møte var også daværende departementsråd Leif Eldring, riksadvokat Magnar Flornes og justisminister Mona Røkke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I følge Eliassen ble han forevist bilder av pengesedler liggende i en bunke på det han mener var et bord. Han opplyser videre at han ikke husker å ha sett noen bilder av en koffert.

Eliassen opplyser at han ikke husker å ha sett noen bilder av en koffert.

Så ikke koffertbilder

Denne opplysningen underbygges av tidligere spaningsjef i POT, Erik Westby, som opplyser i avhør til kommisjonen at han var tilstede på POT rett etter den angivelige ransakingen i august, at både han, en kollega samt Ørnulf Tofte, ventet på utsiden av mørkerommet mens Solemsjø fremkalte bildene fra leiligheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bildene han fikk se var bilder av pengesedler i bunker. Heller ikke spaningssjefen husker å ha sett noen koffertbilder.

Hvordan kan du da bruke dette som bevis for at koffertbildene er tatt 22. august 1983, Helen Sæter?

Det siste punktet jeg skal gå inn på er negativene fra ransakingsbildene. Jeg har allerede forklart at de «nye» bildene i saken strider fullstendig mot samtlige forklaringer Solemsjø og Hansen tidligere har gitt i saken.

Nå har bilderemsen på åtte negativer vært til undersøkelse hos Kodak i København. I tillegg har kommisjonens tjenestemenn konstatert at innredningen i bokrommet er forskjellig på dette bildet, og bilder som angivelig skal stamme fra ransakingen etter pågripelsen av Arne Treholt 20. januar 1984.

Utifra det konkluderer kommisjonen med at ransakingsbildene må være tatt før, bildene fra pågripelsen. Hvordan i all verden er det mulig å konkludere. De kan da likegodt være tatt etter pågripelsen. Hvor er logikken?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det at bildene er forskjellige betyr ikke at de må være tatt tidligere?

Manglende undersøkelser

Tilbake til Kodaks rapport. De har analysert de negativstripene som de fikk fra kommisjonen. I følge Kodak tyder alt på at de åtte bildene har hengt sammen på en negativstripe opprinnelig. I tillegg opplyser Kodak at bildene må være tatt senest i 1987, det har med produksjonen av filmen å gjøre.

Kodak fikk også i oppgave å kontrollere hvorvidt noen av disse bildene kunne være avfotograferte negativer. Altså om POT hadde konstruert en ny negativstripe i ettertid.

På dette punktet gir ikke Kodak noe klart svar. De ber kommisjonen ta kontakt med Kodak i USA hvis de ønsker et sikkert svar på dette spørsmålet.

Hvorfor ble ikke det gjort, Helen Sæter?

Poenget er at disse negativene uansett ikke dokumenterer noe med sikkerhet.

Likevel så legger altså kommisjonen to britiske svært erfarne analytikeres arbeid tilside, til fordel for «helheten i etterforskningen».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kommisjonen mente en åpen høring ville være bortkastede penger

De nektet å gjennomføre en åpen høring, fordi de mente at det ville være bortkastede penger. At Fornebubildet uansett ikke ville overskygge de andre bevisene i saken.

Det er omtrent som å legge bort et DNA bevis i en drapssak, fordi familien til gjerningsmannen gir han alibi.

Kommisjonen har gjennom sin avgjørelse også forsøkt å skape det inntrykk av at undertegnede har hevdet at det aldri har vært POT-spanere i Treholts leilighet. Dette er ikke riktig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det står til og med i boka at vi holder det svært sannsynlig at de har vært i leiligheten hans opptil flere ganger. Det jeg har framholdt er at ransakingen 22. august, ikke kan ha skjedd på den måten som POT hevder den er gjennomført.

Og på det tidspunktet boka ble skrevet lurte vi jo også på hvordan ransakingsrapportene og bevisopptaket til Høyesterett kunne være så fulle av faktafeil (feil etasje er oppgitt, feil rom hvor kofferten ble funnet, samt en mildest talt ufullstendig beskrivelse av hvordan leiligheten var møblert).

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag vet vi at Hansen og Solemsjø har vært i leiligheten en rekke ganger. Da kommer jo spørsmålet, hvordan kunne de da ta så feil.

Kan rapportene ha blitt skrevet i ettertid?

Kommisjonen har uansett ikke vurdert noen av disse spørsmålene i sin avgjørelse.

Kommisjonen kommenterte ikke advokat Harald Stabells siste tilsvar i Treholt-saken. Foto: ScanpixKommisjonen kommenterte ikke advokat Harald Stabells siste tilsvar i Treholt-saken. Foto: Scanpix

Maktarroganse

Så en kommentar til maktarrogansen Sæter og kommisjonen har utvist i denne saken.

Det har vært flere runder om parkett i Treholt-saken. Stabell fikk frist til den 7. juni med å innlevere sitt siste tilsvar.

Dette tilsvaret har ikke kommisjonen en gang tatt seg bryet med å kommentere i sin avgjørelse.

Hvorfor det, Helen Sæter?

Så avslutningsvis noen ord om EOS-utvalgets langt mer klare og fellende dom over POTs etterforskningmetoder i Treholt-saken.

EOS-utvalget konkluderer med at overvåkningen av Treholts leilighet var ulovlig. Den gir full støtte til, og bekrefter samtlige detaljer POT-spaner Per Lilleløkken, ga om den ulovlige overvåkningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Først i intervju med Aftenposten, deretter i avhør hos statsadvokat Lasse Qvigstad og til slutt hos kommisjonen forklarte Lilleløkken seg detaljert om den omfattende overvåkningen av leiligheten i Oscarsgate 61, samt det indre spillet i POT på denne tiden.

EOS-utvalget gir POT-spaner Per Lilleløkken full støtte. Lilleløkkens forklaring om ulovlig overvåkning, med både lyd, bilde og videotape, underbygges av en rekke skriftlige dokumenter i saken, og flere avhør av andre spanere.

Hadde ikke Lilleløkken valgt å fortelle sin historie, ville denne delen av norsk overvåkningshistorie ikke blitt kjent.

Hvordan kan kommisjonen da velge å si at de ikke fester lit til Lilleløkkens forklaring, Helen Sæter?

Installerte mikrofon?

EOS-utvalget har lest alt som finnes av materiale i saken, både fra observasjonssaken og straffesaken mot Treholt. Alt dette materialet har vært oppbevart hos kommisjonen i følge utvalget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her henviser de til enn rekke ulike bilder, samt en bildemappe fra Treholts leilighet, inneholdende bilder fra samtlige rom i leiligheten. Bildene er fotografert av spanere på ulovlige ransakinger, men bildene er aldri fremlagt for verken advokat Stabell eller hans klient.

Hvordan kan du forsvare en slik selektiv bruk av dokumenter, Helen Sæter?

I tillegg opplyser EOS-utvalget at det foreligger skriftlige notater som tyder på at det i tillegg til et videokamera i bokrommet, også var installert en separat mikrofon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Når vi da i tillegg vet at det forefinnes bilder av samtlige rom i Treholts leilighet, og i tillegg bilder av spanere på jobb i leiligheten, er det nærliggende å spørre om kommisjonen i det hele tatt har tenkt på muligheten for at bildet av Hansen på kne under skrivebordet i bokrommet, ikke behøver å være fra 22. august, men derimot fra kontroll eller installering av en mikrofon?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men heller ikke disse opplysningene er vurdert av kommisjonen, eller fremlagt for forsvarer i saken.

Feil i dommen

I tillegg gir EOS-utvalgets rapport en detaljert beskrivelse av møtevirksomheten mellom blant annet Justisdepartementet og POT i perioden 1978-1983. Her kommer det også fram at POT fikk sitt såkalte gjennombrudd i Treholt-saken sommeren 1982.

Da fikk de i følge et møtenotat fra Justisdepartementet den 5. august 1982, den endelige bekreftelsen på at det var Treholt som var spionen. Opplysningene kom i fra britisk etterretning. I ettertid vet vi at det var den profesjonelle etterretningsinformanten, tidligere KGB oberst Oleg Gordievskij, som sto bak påstandene.

Dette skjedde mens han samarbeidet med MI6 i England.

To dager før Kommisjonen gir sin avgjørelse i Treholt-saken, frigis de siste seks sidene av Treholt-dommen. Disse sidene har vært hemmeligstemplet siden 1985 av hensyn til samarbeidende tjenester i følge POT/ PST og dagens statsadvokatembede.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som forventet inneholdt ikke disse sidene noe nytt

Som forventet inneholdt ikke disse sidene noe nytt, og de ga ingen fornuftig grunn på hemmeligholdet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det var før EOS-utvalget slapp sin rapport.

EOS-utvalget dokumenterer som sagt at den siste bekreftelsen fra Gordievskij kom sommeren 1982. I de seks hemmeligholdte domssidene, står det skrevet at bekreftelsen kom 27. januar 1983.

I tillegg inneholder disse domssidene en rekke datoer som ikke er korrekte og en rekke opplysninger som aldri fremkom på den måten i retten.

Hvorfor har dere aldri undersøkt dette, Helen Sæter?

I tillegg underbygger opplysninger fra boka til etterforskningsleder Ørnulf Tofte, «Spaneren» også at POT fikk gjennombruddet sommeren 1982. Det samme gjør boka til tidligere overvåkningssjef Gunnar Haarstad.

Hvordan kan det da stå noe helt annet i dommen, Helen Sæter?

Konklusjonen på alt dette er veldig enkel:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Enten så lyver Helen Sæter bevisst, eller så har hun ikke lest alle saksdokumentene og heller ikke gjort de nødvendige undersøkelser for å opplyse saken. Jeg vet ikke hva som er verst for en leder av en gjenopptakelseskommisjon.

(Geir Selvik Malthe-Sørenssen er forfatter av boka «Forfalskningen. Politiets løgn i Treholt-saken». Han jobber også som reporter for ABC Nyheter)