Skatt på pensjonsinntekter

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik skattlegges pensjoner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Se også

Skatt på lønnsinntekt
Slik skattlegges lønnsinntekter.

Skatt på uførespensjon
Slik skattlegges uførepensjon.

Skattesatsene
Oversikt over hvilke skattesatser og fradragssater som gjelder.

KALKULATORER:

Pensjonsskatt 2011
Bergne skatten på alderspensoner for 2011.

Pensjonsskatt 2010/2011
Sammenlign hvordan det «gamle» pensonsskatten i 2010 var mot den nye i 2011.

Det er nye regler for beskatning av pensjonsinntekter fra 2011. Disse inntektene kommer ikke lenger under skattebegrensingsreglene. Særfradrag for alder har fallt bort. Fullt særfradrag var 19.368 kroner, når to ektefeller deler det fikk hver av dem 9.684 kroner.

Det er fire hovedgrupper av skatter ved skatteligningen:

  • Skatt på alminnelig inntekt (inntekt etter alle fradrag)
  • Trygdeavgift
  • Toppskatt
  • Formuesskatt

Se også:

Skatt på lønnssinntekter

Skatt på uførepensjon

Her finner du oversikt over skattetsatsene og fradragsbeløp

Trygdeavgift

Trygdeavgiften regnes av personinntekten din. Dette er en bruttoskatt, hvilke fradrag du har påvirker derfor ikke denne skatten.

Satsen er økt fra 3,0 prosent til 4,7 prosent fra 2010 til 2011.

Toppskatt

Toppskatten regnes av personinntekt. Det er det samme grunnlaget som trygdeavgiften.

Det spiller ingen rolle for toppskatten om det er lønns,- pensjons,- eller personinntekt fra næring.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvilke fradrag du har er uten betydning for utregningen av denne skatten.

Det er to trinn på skalaen. Laveste trinn har et innslagspunkt på 490.000 kroner i 2012 (471.200 kroner i 2011), med en tilhørende skattesats på 9,0 %. Innslagspunktet på det høyeste trinnet er 796.400 kroner i 2012 (765.800 kroner i 2011), med en tilhørende skattesats på 12,0 %).

Det er ingen forskjell mellom skatteklasse 1 og 2.

Personer bosatt i Finnmark og Nord-Troms betaler bare 7,0 % (ikke 9,0 %) på trinn 1. På trinn 2 betaler de det samme som andre.

Formuesskatt

Formuesskatt betales både til stat og kommune. Grunnlaget for skatten er netto formue per 31.12.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ektefeller får nå hver sine fribeløp, men de lignes fortsatt sammen. Dette er satsene:

Formuesskatt 2012

Ugifte/Klasse2EktefellerSkatteprosent
Til kommunen:
0 - 750 0000 -1 500 0000,00%
750 000 og over1 500 000 og over0,70%
Til staten:
0 - 750 0000 -1 500 0000,00%
750 000 og over1 500 000 og over0,40%

Formuesskatt 2011

Ugifte/Klasse2EktefellerSkatteprosent
Til kommunen:
0 - 700 0000 -1 400 0000,00%
700 000 og over1 400 000 og over0,70%
Til staten:
0 - 700 0000 -1 400 0000,00%
700 000 og over1 400 000 og over0,40%

Ektefeller får altså doble kvoter. Samlet sett betaler de dermed ikke formuesskatt før de har en nettoformue 1, 5 millioner i 2012, og 1.400.000 kroner i 2011.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskjellige fordelinger får dermed ingen betydning for den samlede formuesskatten. Bare hvem av ektefellene som får formuesskatten utlignet på seg.

Skatt på alminnelig inntekt

For pensjonister er skattebegrensning erstattet med «skattereduksjon». I 2010 ble pensjonister beskattet som uførepensjonister, les mer om det her. Prinsippet om at alderspensjonister ikke skal betale skatt under et visst pensjonsnivå gjelder fortsatt.

Alminnelig inntekt kan ses på som en nettoinntekt, det vil si etter at alle fradrag er gjort. Satsen er 28 prosent.

Når denne skatten beregnes trekkes det først fra et «personfradrag». Dette fradraget ser du ikke selvangivelsen. Fradraget er på 45.600 kroner i skatteklasse 1 i 2012 (43.600 kroner i 2011).

Et annet hovedfradrag er minstefradraget. Dette er i 2012 på 26 prosent av pensjonen, maksimalt 65.540 kroner. I 2011 er det også 26 prosent, maksimalt 62.950 kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Enslige forsørgere bli lignet i skatteklasse 2. Fordelen ved det er at man får dobbelt personfradrag. Les mer om skatteklasser her.

Slik virker skattereduksjonsregelene

I skattereduksjonsreglene er den skattefrie grensen for pensjonsinntekter satt til 165.000 i 2012. I 2011 var beløpet 158.650 kroner. På dette inntektsnivået skulle en alderspensjonist ha betalt 29.300 kroner i skatt med 2012-reglene (28.150 kroner i skatt (med 2011-reglene). På akkurat denne inntekten vill skattereduksjonen derfor blitt 28.150 kroner i 2011. På pensjonsinntekter under dette vil skattereduksjonen tilsvare den skatten du «egentlig» skulle ha betalt, slik at skatten blir null.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Har du høyere pensjonsinntekt enn dette blir reduksjonsbeløpet redusert med 15,3 prosent opp til en pensjonsinntekt på 251.700 kroner i 20121 (242.000 kroner. Deretter med 6,0 prosent. Reduksjonen vil dermed være borte når pensjonsinntektene nærmerer seg 500.000 kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis pensjonsinntekten er 1.000 kroner høyere (altså 159.650 kroner), blir reduksjonsbeløpet redusert med 15,3 prosent av forskjellen (153 kroner. Reduksjonsbeløpet blir dermed 27.997 kroner.

Kapitalinntekter og formue har ingen direkte virkning på reduksjonen. Men kapitalinntekter kan ha indirekte betydning for ekfefeller. Hvis den ene ekfellen har en lavere skatt enn 28.150 kroner, vil det lønne seg å føre kapitalinntekter på denne. I praksis vil kapitalinntektene være skattefrie inntil skatten blir 28.150 kroner.

Overgangsregler

Overgangsreglene gjelder disse:

Skattytere som har:

  • a) krav på skattefradrag etter de nye reglene
  • b) har høyere kapitalutgifter enn kapitalinntekter (for eksempel har høyere renteutgifter på lån enn de har inntekt av bankinnskudd eller andre kapitalinntekter) og
  • c) som for inntektsåret 2010 fikk skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Alle tre kriteriene må være oppfylt

Ektepar hvor:

  • a) bare den ene ektefellen har krav på skattebegrensning eller skattefradrag og
  • b) som for inntektsåret 2010 fikk skatten beregnet under ett etter skattebegrensningsregelen for lav alminnelig inntekt

Beregningen av den økte skatten:

  • For enslig alderspensjonist beregnes økt skatt ved å sammenligne hva skatten blir etter gjeldende regler for alderspensjon og skatten beregnet etter reglene for enslige uføre som mottar uførepensjon (skattebegrensningsregelen)
  • For gift alderspensjonist beregnes økt skatt ved å sammenligne hva samlet skatt blir for ektefellene etter de nye reglene om skattefradrag, og skatten beregnet etter reglene for gift uførepensjonist som får ektefelletillegg (skattebegrensningsregelen)
  • For gift uførepensjonist som ikke får ektefelletillegg beregnes økt skatt ved å sammenligne samlet skatt for ektefellene etter de nye reglene om skattebegrensning for disse og skatten beregnet etter reglene for gift uførepensjonist som får ektefelletillegg (skattebegrensningsregelen)

Reduksjon av fastsatt skatt:

Etter overgangsreglene skal økt skatt som overstiger 600 kroner for enslige og 1 200 kroner for ektefeller, reduseres med en prosentandel (kompensasjonssats).

  • Enslig: Skattytere som ikke er gift og som har bruttoinntekt under 220 000 kroner får i år redusert all skatteøkning over 600 kroner som skyldes de nye pensjonsreglene. For inntekt fra 220 000 til 440 000 kroner avtrappes skattereduksjonen proporsjonalt med stigende inntekt. Bruttoinntekter fra 440 000 kroner er ikke omfattet av overgangsreglene, og gir dermed ikke skattereduksjon.
  • Ektepar: Ektepar som har samlet bruttoinntekt under 330 000 kroner får i år redusert all skatteøkning over 1 200 kroner som skyldes de nye pensjonsreglene. For inntekt fra 330 000 kroner til 770 000 kroner avtrappes skattereduksjonen proporsjonalt med stigende inntekt. Bruttoinntekter fra 770 000 kroner er ikke omfattet av overgangsreglene, og gir dermed ikke skattereduksjon.

Med bruttoinntekt menes summen av all inntekt som inngår i alminnelig inntekt før fradrag, dvs. alle skattepliktige inntekter som bl.a. pensjons-, lønns- og kapitalinntekt samt skattefritt utbytte.

Les mer om overgangsreglene på Finansdepartementets nettsider.

Artikkelen er skrevet av Smarte Penger.