Leon Russell er tilbake

Elton John & Leon Russells «The Union» er i salg fra 25. oktober.

OSLO (ABC Nyheter): Ulf Lundell skal en gang ha sagt at «en avlyst konsert også er en konsert».

Et eksistensielt spørsmål som neppe lar seg avklare sånn uten videre.

I våres var en gjeng kamerater av meg på South by South West i Austin, Texas. Der oppdaget de at en av rockens absolutte doldiser, Leon Russell var annonsert med konsert på utescenen til det rockhistoriske spisestedet Threadgill’s. En konsert utenfor det offisielle festivalprogrammet, en billett gull verdt for rocksnobber.

Kansellerte konserten

Det er ikke vanskelig å tenke seg nedturen som inntraff da Threadgill’s, bare timer før annonsert konsertstart, plutselig tilkjennega at konserten var kansellert. Årsaken var at Leon Russell bare noen uker tidligere hadde vært gjennom en alvorlig operasjon, og at legen hans hadde frarådd ham å opptre utendørs i det uvanlig kalde vårværet i Texas.

En big bummer, som det heter på rock’n’rollsk.

Det var derfor med en viss engstelse at jeg i sommer satte himmel og jord i bevegelse for å få med meg en konsert med samme Russell i London. Den enslige europakonserten skulle finne sted på London Jazz Café i Camden Town. Denne gangen holdt Russell hva han lovet. Ikke bare gjennomførte han en utmerket konsert, backet opp av fire musikere som så ut som de kunne ha vært i slutten av 20-årene også i 1975. Mannen var også villig til å stille opp på et intervju.

Les intervjuet her: Et comeback på tvers av tid og rom

Frem fra skyggen

Vi har spurt hverandre om det jevnlig de siste 10-15 årene. Vi som er godt over gjennomsnittet opptatt av musikken og karrieren til Lawton, Oklahoma-musikeren Claude Russell Bridges:

Hvordan kan det ha seg at så godt som alle tenkelige og utenkelige kulthelter i rockhistorien har blitt båret frem på gullstol i omfattende artikler i Mojo og Uncut, eksempelvis Roky Erickson og Jim Ford, uten at det har vært skrevet så mye som en linje om den cooleste og mest talentfulle av dem alle; om mannen som altså lyder artistnavnet Leon Russell?

Musikeren som hadde så voldsom innflytelse på sin kreative samtid da det bega seg, at han uten å rødme kunne la seg kalles «The Master of Space & Time».

For virkelig å gjøre dette mysteriet komplett - det er i hvert fall ikke utseendet til Leon Russell som har sørget for at han har blitt forbisett. I dag ser Leon Russell ut som den tøffe bestefaren til julenissen. Det hvite lange håret, det velvokste skjegget og den romslige cowboyhatten er mer enn nok til å få en hvilken som helst hotellresepsjon eller bardisk til å stå bom stille. Leon Russell oser legende, historisk størrelse, rett og slett en mann på vei til en sokkel.

Stjal showet til George Harrison

Av fullstendig uforståelige grunner er heller ikke personligheten som sto bak rockens mest myteomspunne turné, «Mad Dogs & Englishmen», på oppdrag fra Joe Cocker, og som satte sammen bandet som spilte på George Harrisons «The Concert For Bangladesh», valgt inn i Rock And Roll Hall of Fame. Bare medleyen av Stones «Jumpin’ Jack Flash» og Leiber/Stoller/Pomus’ «Youngblood», som han stjal showet med i Madison Square Garden under Bangladesh-konserten, burde sørget for at han for lengst hadde fått sin rettmessige plass ved siden av stjernene han spilte sammen med denne kvelden; Bob Dylan, Eric Clapton, Ringo Starr, foruten Harrison selv.

Den dagen Rock And Roll Hall of Fame tar til vettet og tar grep for å rette opp blemma, er det én kar som kommer til å kreve å få holde introduksjonstalen; Sir Elton John.

Det er nemlig Elton John som skal ha æren for at Leon Russell endelig får artistisk oppreising, nesten 35 år etter at multiinstrumentalisten, låtskriveren, sangeren, produsenten og plateselskapsentreprenøren svingte ut på det som synes som den lengste av alle Lost Highways.

Lager plate med Elton John

En åpenhjertelig Leon Russell sakker med pressen for første gang på mange, mange år. Foto: Tom Skjeklesæther

25. oktober slipper Elton John en felles plate sammen med Leon Russell. «The Union» er produsert av T-Bone Burnett, spilt inn med blant andre Booker T. Jones på orgel, Marc Ribot på gitar, Dennis Crouch og Don Was på bass, Jim Keltner og Jay Bellerose på trommer og nylig Notodden-aktuelle Robert Randolph på pedalsteel-gitar.

Som seg hør og bør på en ordentlig Leon Russell-plate er det tallrike backupsangere og blåsere. Et par andre rockhistoriske størrelser bidrar også. Neil Young synger på den triste borgerkrigssangen «Gone To Shiloh» og Brian Wilson kvitterer for at Russell spilte på Beach Boys-plater på 60-tallet med vokal på «When Love Is Dying».

Elton John har i sommer initiert egne pressemøter i London og Los Angeles der han har spilt opp musikk fra «The Union» og fortalt at han ikke akter å gi seg før Leon er et husholdningsnavn. Et ledd i planen er at Elton og Leon skal legge ut på en omfattende verdensturné sammen. Eltons manager, Johnny Barbis, har tatt over som manager for Leon og Eltons eget plateselskap akter å slippe Leons fantastiske katalog på nytt.

Elton elsker Leons musikk

Eltons «holy mission» startet da han var gjest på pilotprogrammet for Elvis Costellos musikktalkshow «Spectacle» for et par år siden. Elton brukte store deler av intervjuet Elvis gjorde med ham til å proklamere sin kjærlighet til Leons musikk, og han la ikke skjul på at Leon var hans største forbilde da han selv begynte å lage plater. På tidlig 70-tall varmet Elton også opp for Leon.

Leon Russell skal angivelig ikke ha gitt et ordentlig intervju med pressen siden han snakket med det amerikanske magasinet Rolling Stone i 1970.

Dårlig forhold til Cocker

Elton John har lenge drømt om å få jobbe tettere med legenden Leon Russell. Nå gir de to ut plata sammen. Foto: Peter Lazar (AP Photo/CTK)

I dette intervjuet kom det frem at ikke alt sto bra til mellom ham og Joe Cocker. Filmen fra «Mad Dogs & Englishmen», der Cocker ble backet av Russells musikere, viser at Russell er sjefen. Russells fremtredende rolle i filmen ble også startskuddet for hans eksplosive solokarriere tidlig på 1970-tallet.

Da jeg for første gang hilste på Leon, på hans turnébuss i Austin, Texas i 1994, fikk jeg beskjed av turnémanageren hans om at det var to ord jeg ikke burde nevne; «Joe» og «Cocker».

Leon Russell ble født i Oklahoma-byen Maysville, men flyttet til Tulsa som 14-åring. Tulsa var allerede kjent som en musikkby, aller mest på grunn av texaneren Bob Wills, som på 30-tallet bosatte seg i byen og utviklet det som ble kjent som western swing, en ekspansiv blanding av western-musikk og jazz. Bob Wills hadde Tulsas Cain’s Ballroom som sin hjemmearena. Cain’s eksisterer den dag i dag.

Russell begynte med pianotimer allerede som fireåring, men en medfødt sykdom satte en stopper for hans muligheter som klassisk pianist. På midten av 50-tallet var Russell en mer enn habil pianist (og trompetist!), som hadde full kontroll på musikken som utviklet seg til rock’n’roll. Russell hadde som tenåring satt seg ordentlig inn i musikken til Little Richard og Jerry Lee Lewis.

Oklahoma var en tørrlagt stat på 1950-tallet. Det innebar at det ganske enkelt ikke fantes noe lovgiving vedrørende alkoholservering, ingen skjenketider og ingen aldergrenser.

Spilte med Jerry Lee Lewis

Russell fant raskt veien til bydelen der musikk og alkohol likevel flommet, 24 timer i døgnet. Fortrinnsvis svarte bluesklubber. Samtidig med at han gikk på skole om dagen, spilte Russell kvelder og netter med sitt band, The Starlighters, som også talte JJ Cale og Chuck Blackwell. Det var på denne tiden at fundamentet ble lagt for det som senere ble kjent som «The Tulsa Sound».

En dag dukket selveste Jerry Lee opp for å spille Cain’s Ballroom. Uten band. The Starlighters fikk jobben med å backe rock’n’roll–villmannen. «The Killer» var så fornøyd med ungguttene at han prompte tilbød dem å være med på turné. Et crash-kurs i rock’n’roll-showmanship, der Lewis rutinemessig overlot pianokrakken til Russell. Etter turneen kom Russell tilbake til Tulsa og avla sin highschool-eksamen.

Men med sin erfaring fra klubbene i Tulsa og Jerry Lee-turnéen fant Russell ut at han skulle prøve seg som studiomusiker i Hollywood.

Joe Cocker står ikke lenger fullt så høyt i kurs hos Leon Russell. Foto: Jan Bauer (AP Photo)

På tross av problemer knyttet til sin unge alder, lyktes Russell med å komme seg inn i Phil Spectors studioband (også kjent som The Wrecking Crew). Ut over på 1960-tallet spilte han en rekke instrumenter på tallrike sessions, med artister over et vidt musikalsk spekter.

Blant dem Herb Alpert, Simon & Garfunkel, Aretha Franklin, The Byrds («Mr. Tambourine Man»), Ricky Nelson, Jackie DeShannon, Darlene Love, Dean Martin, Sammy Davis Jr. og Frank Sinatra. Sistnevnte var godt fornøyd med Russells musikalske ferdigheter, men sparket Russell en dag pianisten dukket opp uten å ha gredd håret.

Bygget studio hjemme

Samtidig bygget Russell seg sitt første egne studio hjemme i sitt hus i Hollywood Hills. Et studio og et hjem som var åpent for en sammenhengende strøm av musikere fra Tulsa. Et år hadde Russell 123 husgjester, og han forteller at da han flyttet ut fant han ut at naboene trodde at det var en motorsykkelgjeng som holdt til i huset. Det hele på grunn av den høye musikken som strømmet ut til alle døgnets timer.

Etter noen intense år med session-jobbing var Leon klar for å satse på egen musikk. Det første prosjektet ble «Look Inside The Asylum Choir», laget sammen sangeren Marc Benno, sluppet i 1968. En plate som demonstrerte Russells begavelse både som tekniker, produsent og artist, men som ikke gjorde seg bemerket salgsmessig.

I 1969 traff han den engelske produsenten Denny Cordell og ble med til England, der han produserte Joe Cockers andre album. En plate som inneholdt Russell-originalen «Delta Lady», Russells første hit.

Leon Russell og Cordell dannet deretter plateselskapet Shelter Records, der Russells selvtitulerte solodebut var en av de første utgivelsene. Der gjorde han sin egen versjon av «Delta Lady», samt låten som har blitt Russells signatursang; «A Song For You». Tolket av blant annet Donny Hathaway, The Carpenters, Aretha Franklin, Ray Charles, Whitney Houston og Willie Nelson.

Les intervjuet med Leon Russell her