ALBUM: a-ha: «Hunting High And Low» / «Scoundrel Days» (Rhino/Warner)80-tallspop på sitt aller beste

I 1985 var det høyt hår og synthdrevne låter som hjalp Morten Harket, Magne Furuholmen og Paal Waaktaar i a-ha til å bli verdensstjerner. Foto: Warner Music (promo)
I 1985 var det høyt hår og synthdrevne låter som hjalp Morten Harket, Magne Furuholmen og Paal Waaktaar i a-ha til å bli verdensstjerner. Foto: Warner Music (promo)
Artikkelen fortsetter under annonsen

De to første platene til a-ha er ute i oppgraderte deluxe-utgaver. Begge holder fremdeles mål.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

a-ha: «Hunting High And Low» a-ha: «Hunting High And Low»

(ABC Nyheter): Denne sommeren er det 25 år siden a-ha albumdebuterte med «Hunting High And Low». Platen som inneholdt trioens første verdensomspennende hitsingler; «Take On Me» (nummer én i USA), «The Sun Always Shines On TV» (nummer én i England), «Train Of Thought» og tittelsporet «Hunting High And Low».

Spesialutgaver

Både «Hunting High And Low» og oppfølgeren «Scoundrel Days» fra 1986, foreligger nå i såkalte deluxe-utgaver, gitt ut av Rhino Records, som har spesialisert seg på feltet.

Det er slående hvor frisk «Hunting High And Low» låter et kvart århundre etter sin opprinnelse. Det kan ha noe med den oppgraderte lyden på denne utgaven av albumet å gjøre, men mest sannsynlig handler det om Paal Waaktars (som han kalte seg den gang da) teft for å trylle frem fengende låter i kombinasjon med Mags’ (Magne Furuholmen) traktering av keyboardet, og ikke minst Morten Harkets imponerende vokale prestasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Både «Hunting High And Low» og «Scoundrel Days» er ute i doble utgaver, hvor disk én i begge tilfellene er det opprinnelige albumet med oppgradert og remastret lyd, og hvor disk to inneholder remikser, demoer, B-sider og andre rariteter.

Eksklusivt bonusmateriale

Sånn sett er det kanskje disk to som er mest interessant for den mest hardbarka fansen. På «Hunting High And Low»-bonusdisken avsløres det for eksempel at «Take On Me» opprinnelig ble kalt «Lesson One», og at sangen var radikalt annerledes og med et helt annet refreng da bandet spilte den inn for første gang i 1982, enn hva som er tilfellet med den internasjonale monsterhiten som tok verden med storm tre år senere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

a-ha: «Scoundrel Days» a-ha: «Scoundrel Days»

Demoversjoner av «Hunting High And Low», «The Sun Always Shines On TV» og «Train Of Thought» avslører også at a-ha-gutta har jobbet en del med låtene sine før de fant frem til sitt utpregede musikalske uttrykk. Sammenlignet med låtmaterialet fra bandets seneste utgivelser, er det en glede å observere hvordan kraften som disse kvart århundre gamle sangene omgir seg med fremdeles treffer blink.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Både «Hunting High And Low» og «Scoundrel Days» fremstår for øvrig som to produkter av sin tid, men som a-ha - eller Norge for den saks skyld – på ingen måte trenger å være flaue av. De låtene som utgjør disse to albumene er noe av det ypperste innen kommersiell popmusikkunst, uansett tidsepoke.

Lett å skjønne populariteten

Gjenhøret med disse to flotte albumene understreker hvorfor nettopp a-ha står tilbake som et av 1980-tallets aller største navn på det internasjonale popkartet. Det er nesten rørende å tenke på hvor gjennomført alt er; fra instrumentering og vokal til produksjon og arrangementer.

Bonusmaterialet på de to albumene taler ellers for seg selv. For når vi nå blir presentert for skissene til det som etter hvert skulle bli store og tidsriktige hitlåter, er det lettere å skjønne hvor hardt de tre nordmennene må ha jobbet for å nå sine mål.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Både morsomt og interessant

Resultatet er til dels morsomt å høre på, ja noen ganger blir det nesten banalt, som i «Lesson One» (førsteutkastet til det som skulle bli «Take On Me»), der Morten Harket synger, skriker og gauler seg gjennom den uferdige teksten. Enkelte ting kunne kanskje med fordel ha forblitt i arkivene til Warner, men først og fremst er kombinasjonen av disse tidlige innspillingene egentlig ganske interessante å lytte til i 2010.

Samlet gir denne pakken en ny forståelse for a-has popularitet, samtidig som det understreker hvilken institusjon bandet har blitt. «Hunting High And Low» er ypperlig i all sin prakt, faktisk fremstår albumet som enda bedre enn hva denne anmelder kan huske at det var tilbake i 1985, mens «Scoundrel Days» fremdeles overgår alt annet denne trioen har servert opp gjennom årene og står som en bauta i norsk pophistorie.

80-tallspop blir rett og slett ikke bedre enn dette.