- Vognene skulle ha blitt stoppet

Togstasjonen på Alnabru er gjenåpnet etter ulykken. Det har blitt iverksatt ekstra sikkerhetstiltak. (Foto: Scanpix)
Togstasjonen på Alnabru er gjenåpnet etter ulykken. Det har blitt iverksatt ekstra sikkerhetstiltak. (Foto: Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

En såkalt endebutt skulle ha stoppet vognene da bremsesystemene sviktet. - Vi vet ikke hvorfor det ikke skjedde, sier Jernbaneverket.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): Torsdag ettermiddag, dagen etter togulykken som krevde tre menneskeliv, var folk fra Jernbaneverket til stede på terminalen på Alnabru. I samarbeid med CargoNet, som var eier av ulykkesvognene, hadde de invitert til en pressevisning.

Togstasjonen ble åpnet igjen i natt med et skjerpet sikkerhetsopplegg.

Nå er det lokomotiv tilkoblet alle vogner når et skifte foretas. Det har det ikke vært tidligere.

- Dette gjøres for å være på den sikre siden, opplyser assisterende banedirektør Lars Christian Stendal i Jernbaneverket til ABC Nyheter.

- Finnes spor uten sporbrems

Flere bremsesystemer var satt ut av funksjon under skifting av vognene på Alnabru onsdag.

Luftbremsene var etter boken koblet ut. I tillegg mener Havarikommisjonen for transport at sporbremsene sviktet, og forårsaket at vognene begynte å rulle. Disse bremsene låser vognene fast til sporet, og forhindrer at de beveger seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Jernbaneverket opplyser imidlertid at det finnes spor uten sporbrems på Alnabru.

- Det finnes også spor her uten sporbremser, men hva som har skjedd her, vet vi ikke, opplyser Per Herman Sørlien, banesjef ved Jernbaneverket, til ABC Nyheter.

- Vet ikke hvorfor de ikke endte der

Men selv om alle bremsesystemer skulle vise seg å ha sviktet, skulle imidlertid vognene under normale omstendigheter ha blitt stoppet av såkalte endebutter, som er en fysisk sperre på selve togsporet.

- Hvorfor vognene ikke har endt der, vet vi ikke, sier Stendal.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da vognene rullet videre, var den neste muligheten å benytte seg av avsporingsmekanismen ved Loenga.

Skulle vippes av

Arbeidere fra Jernbaneverket undersøker sporbremsene etter ulykken onsdag. Foto: Stein Ove KorneliussenArbeidere fra Jernbaneverket undersøker sporbremsene etter ulykken onsdag. Foto: Stein Ove Korneliussen

Denne skulle sperres av, slik at toget regelrett ble vippet av sporet.

Jernbaneverket opplyste onsdag at man gjorde dette for sent. Vognene fortsatte dermed i stor fart ned mot Sjursøya, hvor det til slutt endte i en terminalbygning på kaia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jernbaneverket forklarte overfor pressen hvordan et togskifte foregår:

- Vognen slippes ned i en svak helling. På skinnene der er det forskjellige typer sporbremser, opplyser Sørlien.

Bremseteknologi fra 20-tallet

Den ene skal brukes for å senke hastigheten på vognene. Den andre skal låse vognene fast til sporet.

I tillegg har hver enkelt vogn egne parkeringsbremser.

- Selve bremseteknologien er fra 1920-tallet, men det har vært modernisert og utstyret har selvsagt blitt skiftet ut mange ganger underveis, opplyser Sørlien.

Havarikommisjonen for transport opplyser overfor ABC Nyheter at de ikke ønsker å kommentere problematikken rundt endebutt.

- Kan stoppe vogner i lav fart

- Det vet ikke vi noe om. Vi kommer til å gjøre en befaring på hele området fra Sjursøya og tilbake igjen for å danne oss et bilde av hvordan dette har foregått.

Han sier likevel at en butt kunne ha stoppe vognene om hastigheten var lav nok.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er det som er hensiktene med disse buttene. Men dette gjelder opp til en viss hastighet. Kommer vognene veldig fort, vil det ikke kunne stanse dem, sier avdelingsdirektør Kurt A. Olsen i Havarikommisjonen for transport til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Endebutter er plassert på spor som avsluttes.

- Du ser de på Oslo S, og også på t-banespor, sier Olsen.

Verken Jernbaneverket eller Havarikommisjonen vil konkludere med årsaken til at absolutt alle systemer later til å ha sviktet i forbindelse med at vognene løp løpsk.

- Mange ledd skal være brutt

Olsen sier Havarikommmisjonen vil avgi en foreløpig rapport innen 30 dager, men at de vil opplyse

- Men det kan komme opplysninger tidligere om det noe som krever umiddelbare tiltak. Det avhengig av om vi finner veldig graverende feil, sier Olsen.

Han legger vekt på at barrierene blir et viktig moment her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Mange ledd skal være brutt før en ulykke skal skje. Vi må derfor gå inn og se på det. Her har det helt tydelig vært færre barrierer, sier Olsen.

- Men det er jo godkjente anlegg som har vært i drift i mange år, og sånn sett er det ok. Men det er umulig å si hva slags funn vi vil gjøre, sier Olsen.

Politiet: - Begynner å få oversikt

Finans- og miljøkrimseksjonen ved Oslo politidistrikt har ansvaret for politiets etterforskning av togulykken.

- Allerede i går startet vi med å gjennomføre flere viktige vitneavhør. Dette arbeidet fortsetter utover dagen i dag, samtidig som vi innhenter annen relevant informasjon som blant annet instrukser og regelverk. Dette mener vi kan bidra til å gi svar på hvordan togvognene kom i ukontrollert bevegelse, og hva som videre skjedde inntil vognene sporet av, sier politiinspektør Gro Smogeli ved Finans- og miljøkrimseksjonen i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Politiet sier også at det er for tidlig å trekke noen som helst konklusjoner eller gi noen svar på ansvarsforholdene.

- Men vi har gode forhåpninger om å få besvart disse spørsmålene gjennom vår etterforskning. Vi begynner å få god oversikt over de faktiske forhold og hendelsen på Alnabru, der togvognene først kom i bevegelse, sier Smogeli.