Her er de beste

Espen A. Amundsen, musikkansvarlig ABC Nyheter:

Å plukke ut kun ti plater når man skal velge ut årets beste musikk er et sant helvete. Om man er nysgjerrig og årvåken lages det nemlig så mye flott musikk i løpet av ett år at man kan bli svimmel av mindre. Og 2009 er selvfølgelig intet unntak.

Problemet er at de virkelig gode platene har en lei tendens til å forsvinner i den enorme mengden av middelmådig musikk som dumper ned på en musikkanmelders pult. Men utstyrt med hodelykt og spade blir en musikkanmelders liv en sann glede.

Noe av det fineste med musikkåret 2009 er at flere norske veteraner, som for eksempel Dumdum Boys, Sivert Höyem og Minor Majority, nok en gang har hentet fram det beste i seg selv. Dumdums Kjartan Kristiansen har også vært med på å forme årets beste norske plate, «Heidersmenn», av og med Stein Torleif Bjella. Om «Heidersmenn» ikke vinner en Spellemannpris eller to, bør det ringe minst 1000 bjeller i hodene på de som forvalter prisen.

I mine ører heter årets vinner betegnede nok «Let’s Change The World With Music». Noe jeg ikke var i nærheten av å tro da Prefab Sprouts (les: Paddy McAloons) nye opus traff veggene i stua. Men etter to gjennomlyttinger ble jeg frelst av plata som på langt nær var ferdig for 17 år siden. Hvilket betyr at Paddy har helt rett: Musikk kan forandre verden.

Årets luring er The Avett Brothers herlige miks av pop og americana som i løpet av de siste ukene har slått knockout på de fleste av sine svært oppegående konkurrenter.

Sistemann som sneik seg inn på lista var Stefan Sundström. Hvilket innebar at Jeremy Jay røyk ut. Eller var det Wussy? Nei, var det ikke Ben Kweller mon tro?

Hmmm.....

Årets mest oppskrytte band er definitivt Grizzly Bear!

Alle platene på lista anbefales på det varmeste.

«Let’s Change The World With Music»

ÅRETS ALBUM 2009:

1. Prefab Sprout: «Let’s Change The World With Music»
2. The Avett Brothers: «I And Love And You»
3. Bill Callahan: «Sometimes I Wish We Were An Eagle»
4. Foreign Born: «Person To Person»
5. Stein Torleif Bjella:«Heidersmenn»
6. Thåström: «Kärlek är för dom»
7. Brendan Benson: «My Old, Familiar Friend»
8. Son Volt: «American Central Dust»
9. Tellusalie: «The Man Across The Fountain»
10. Stefan Sundström: «Ingenting har hänt»

Paul A. Nordal, journalist ABC Nyheter:

Å finne ti plateutgivelser fra det siste året som har skilt seg ut og som dermed kan utropes som 2009s aller beste, har ikke vært en spesielt enkel oppgave. Jeg har følelsen av at de ti som til slutt har endt opp på min liste kunne være stokket om i tilfeldig rekkefølge. Den ene er ikke spesielt bedre (eller dårligere) enn den andre. Men rangering er nå en gang rangering, og da får man finne kvaliteter ved de ti utgivelsene som ligger utenpå det rent kvalitative som kan spores i musikken.

Londonkvartetten The XX strakk derfor til slutt det lengste strået i årets tävling om det gjeve trofeet. Det av flere grunner. For det første er de nykommere, og det å havne på denne listen med et debutalbum er i seg selv en såpass imponerende bragd at det bør gi ekstra honnør. Det samme kan i teorien sies om New York-baserte Alberta Cross og svenske Fever Ray, selv om sistnevnte har lang fartstid fra blant annet eksellente The Knife. Det som likevel gjør at jeg plasserer The XX foran disse, er det helhetlige inntrykket. De har levert en jevn og overraskende god plate, noe de to andre nykommerne ikke har gjort i like stor grad.

Når det gjelder andre aktører i plateåret 2009, så står Manic Street Preachers bak årets desidert mest imponerende comeback. Wales-bandet var i min verden et særdeles velkommet tilskudd da de opererte på 1990-tallet, men har siden årtusenskiftet eller deromkring ikke på langt nær vært like interessante å følge. Faktisk har interessen for bandet dalt såpass mye at jeg i forkant av årets utgivelse fra trekløveret totalt hadde avskrevet dem. Desto større ble overraskelsen over kvaliteten som banet seg opp og frem og ut av høyttalerne da «Journal For Plague Lovers» ble satt i spilleren for aller første gang i våres en gang. Den holder seg fremdeles like godt.

Ellers er det verdt å nevne at filmmusikken til vampyrfjortisfilmen «New Moon» har vært en av årets mest spilte plater på gjennom 2009. Shame about the film, men drit i det, for makan til flott sammensatt plate må man virkelig lete lenge etter i soundtrack-verden. Flere av årets beste enkeltstående låter stammer faktisk nettopp fra dette soundtracket (Death Cab For Cutie, Black Rebell Motorcycle Club, Bon Iver, OK Go, med flere). Ja, her viser til og med overdimensjonerte og ellers rimelig oppskrytte navn som The Killers, Muse og Grizzly Bear (som definitivt IKKE har levert et av årets beste album!) seg fra sine beste sider. Selv disse låter faktisk utmerket her, i motsetning til hva de i min verden har hatt for vane å gjøre. Alle bidragsyterne byr for øvrig på nye og tidligere ikke-utgitte låter for anledningen (og som derfor forsvarer at en Diverse-utgivelse kan snike seg inn på årets liste).

For øvrig er det alltids noen som føles utelatt når kun ti titler skal rangeres. Andre artister som har gjort seg spesielt godt bemerket i år ligger og bobler like under tiendeplassen, selv om det til tider føles både tilfeldig og litt urettferdig at de ikke får være med i det gode selskap. Det gjelder blant annet for Mastodon, The Flaming Lips, The Horrors, Animal Collective, The Dead Weather og John Olav Nilsen & Gjengen. Som betyr at sistnevnte etter den uttalelsen altså står bak årets beste norske utgivelse i denne anmelders bok.

«XX»

ÅRETS ALBUM 2009:

1. The XX: «XX»
2. Manic Street Preachers: «Journal For Plague Lovers»
3. Diverse: «New Moon: Original Motion Picture Soundtrack»
4. Son Volt: «American Central Dust»
5. Doves: «Kingdom Of Rust»
6. Alberta Cross: «Broken Side Of Time»
7. Fever Ray: «Fever Ray»
8. Gallows: «Grey Britain»
9. Wilco: «Wilco (The Album)»
10. Pet Shop Boys: «Yes»

Tom Skjeklesæther, journalist/kommentator, ABC Nyheter:

2009? Årtusenskiftet synes som om det var i går, og likevel, årtiet som har gått har ført med seg en gigantisk omveltning i hvordan (unge) mennesker lytter til musikk. For oss som har vokst opp med albumet som det sentrale formatet for formidling av rock og pop, er det vanskelig å tenke seg en virkelighet der alt dreier seg om en og en sang. Som om magiske konstellasjoner av musikk, lik Neil Youngs «Harvest», The Allman Brothers «At Fillmore East» og Son Volts «Trace» skulle havne på museet for utrangerte og mislykkede «forsøk»?

Not. Yet.

Fjorten år etter at den tidligere Uncle Tupelo-frontmannen, Jay Farrar, debuterte mes sitt nye band, er Son Volt tilbake med albumet alle «troende» visste at Farrar hadde i seg. «American Central Dust» er et «Harvest» for dette årtiet. For overlegent å vise i hvilken grad 2009 tilhører Jay Farrar, har Illinois-musikeren to plater på årets Top 10. Soundtracket til den meget severdige Jack Kerouac-dokumentaren «One Fast Move Or I'm Gone/ Kerouac's Big Sur» står som en påle på egne bein, en utsøkt ny-versjon av musikken Jay Farrar laget med Jeff Tweedy (Wilco) i Uncle Tupelo. Benjamin Gibbard fyller rollen til Tweedy med bravur.

Tre norske utgivelser er slett ingen dårlig markering på en liste med plass til ti. I motsetning til hva mange anmeldere mener, den beste norske rocken ble ikke laget i Bergen i 2009, den hadde sine geografiske røtter på Sortland (Sivert Höyem), i Fredrikstad (Tellusalie) og på Ål i Hallingdal (Stein Torleif Bjella).

Flere og flere hevder at Tom Russell er i ferd må sikre seg posisjonen som USAs beste låtskriver ved siden av Bob Dylan. Begge to viser at det går an å lage komplekse og viktige plater (album!!) i godt voksen alder. For ordentlige artister finnes det ikke avtalefestet pensjon i form av uvesentligheter med melodiradiotisk gåstolproduksjon. Dylan og Russell har mye å lære norske singer/songwriter-veteraner.

Rosanne Cash' søkelys på far Johnnys liste med essensielle sanger anno tidlig 70-tall er akkurat så flott som man kan håpe på fra en artist som bærer Cash-navnet udiskutabel autoritet.

2009 var heller ikke tom for oppsiktsvekkende nykommere. The Duke & The King er prosjektet til avhoppet Felice Brother, Simone Felice og Robert Burke. Vokalharmonier fra den aller øverste hylla.

Svenske Willy Clay Band har allerede et flott album bak seg, men deres nye, «Blue», slippes i Norge på nyåret. Kanon americana, rett fra den nordsvenske gruvebyen Kiruna!

«American Central Dust»

ÅRETS ALBUM 2009:

1. Son Volt: «American Central Dust»
2. Tom Russell: «Blood And Candle Smoke»
3. Bob Dylan: «Together Through Life»
4. Tellusalie: «The Man Across The Fountain»
5. Stein Torleif Bjella:«Heidersmenn»
6. Sivert Höyem: «Moon Landing»
7. Willy Clay Band: «Blue»
8. Rosanne Cash: «The List»
9. The Duke & The King: «Nothing Gold Can Stay»
10. Jay Farrar & Ben Gibbard: «One Fast Move Or I'm Gone/ Kerouac's Big Sur»