Alt ditt er mitt

Tidligere denne uka brakte NRK Dagsrevyen nyheten om at butikktyverier, nasking, blir mer og mer utbredt. De butikkansatte og securitas-vaktene som ble intervjuet i forbindelse med reportasjen kunne fortelle at det stadig er flere yngre mennesker, og kanskje overraskende, stadig flere jenter, som blir tatt.

Svinnet som knyttes til tyverier fra varehandelen utgjør omtrent to milliarder norske kroner, og Norge ligger på andreplass i Norden på dette, skal vi spesielle, feltet. Det er bare Sverige som slår oss. (Ikke innsignifikant i denne historien) .

Hylles og heies frem

Jeg tror at denne utviklingen har sammenheng med illegal fildeling. At tyveriene på nettet bidrar til å flytte mange folks moralske grenser.

Jeg mener at når man klarer å rasjonalisere for seg selv at det er greit å laste ned musikk, film og annet opphavsrettsbeskyttet materiale fra nettet, uten å betale, så er ikke avstanden stor til også å stjele fysiske produkter fra butikker. Vel og merke om det kan gjøres uten særlig risiko for å bli tatt, slik situasjonen er på nettet.

De siste fem årene har illegal nedlasting blitt en aktivitet som hylles og heies frem av adskillige kommentatorer som burde vite bedre. Store muliggjørere som svenske Pirate Bay, oppfattes som progressive forkjempere for en «rettferdig fremtid». De portretters i media som moderne Robin Hoods og inviteres til talk-show på TV.

Som en konsekvens av denne alminneliggjøringen er det for mange slik at det at man forsyner seg fritt og vederlagsfritt fra nettet, ikke er noe man stikker under en stol. I veldig store miljøer avstedkommer ikke det å åpent fortelle at man stjeler på nettet noen som helst negativ reaksjon.

I tillegg brukes antallet som beskjeftiger seg med å stjele på denne måten til å unnskylde virksomheten. (jfr. det latterlige utsagnet «Man kan ikke saksøke en hel generasjon».)

Fortjener ikke bedre

Det kan være interessant å overføre dette synsmåten til tyveriene fra varehandelen. Hadde det altså bare vært enda flere som nasket, så fikk man heller droppe å rettsforfølge de som blir tatt. Det ville jo ha vært så vanlig!

Det fortelles at mange av de som blir tatt for butikktyverier nå i desember avslører at tyvegodset er ment som julepresanger. Det dreier seg i liten grad om ungdommer som er så fattige at de av den grunn føler seg nødsaget til å stjele for å fremstå som gavmilde nok til jul, heller om gjennomsnittlig, norsk ungdom som stort sett har god råd. Men det er klart, pengene man ikke trenger å bruke på å kjøpe julepresanger, kan jo komme godt med når det gjelder å kjøpe det som ikke er mulig å stjele, det som er så attraktivt at det er innelåst. For eksempel dyre mobiltelefoner, drikkevarer og dop.

Rasjonalet bak illegal fildeling er oftest at tyveriene bare går ut over de umoralsk rike plateselskapene eller tilsvarende well off popstjerner. De fortjener ikke annet enn å bli robbet, kuriøst nok fordi de angivelig ikke har fulgt med i teknologitimen. Det faktum at illegal fildeling er enda mer ødeleggende for små plate og produksjonsselskap og mindre artister, er informasjon som preller av som vann på gåsa.

Det er ikke vanskelig å tenke seg at de som stjeler fra butikkene, fra varehandelen tenker i samme baner. Det går bare ut over rike butikkjeder og enda rikere produsenter, lissom!

Vel, not.

De to milliardene som forsvinner fra varehandelen finner vi igjen som høyere priser og dårligere lønninger til de som jobber i butikkene. Samt som høyere forsikringspremier generelt.

Det er altså min subjektive overbevisning at det er en sammenheng her. Jeg påberoper meg ingen empiri for mine påstander. Men det er all grunn til å få undersøkt nærmere om hva som skjer når en hel generasjon som synes det er OK å forsyne seg gratis fra nettet, fristes av varetilbudet i stadig mer bugnende butikker.