KLIMAKOSTNADER: Innbyggerne i Gouyave og resten av Grenada må bruke mer enn landets nasjonalprodukt på klimakostnadene i framtida - hvis ikke noe skjer. Det mener klimasenteret CCCCC. (Foto: Thomas Vermes)
KLIMAENDRINGER:- Hardest rammet av issmeltingen
<pGrenada ble utpekt som en av Karibias mest skadelidende øystater da Al Gore og Jonas Gahr Støre avholdt arktisk klimakonferanse i vår. Vi dro og sjekket virkeligheten.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
FAKTA OM GRENADA
Grenada består av tre øyer på i alt 344 kvadratkilometer, som er mindre enn Oslo kommune.
Øystaten har en befolkning på 108.132 (2008, FN) og ligger i tropisk sone nord for Venezuela.
Landet ble selvstendig i 1974, er et monarki og tilhører det britiske samveldet. Guvernør Sir Carlyle Glean er dronningens representant.
Hovedstaden er St. George's. Språket er engelsk - med en sterk lokal aksent.
Turisme, fiske og landbruk er de viktigste næringsveiene.
- Har du sett bjelken som stikker ut der?
Hotelldirektør Russel Feilden flirer og peker opp på veggen i annen etasje på hotellet sitt. Vi er ved en paradisisk bukt på sørspissen av den vesle øystaten Grenada.
En bjelke som ble blåst gjennom veggen og inn i et soverom under den fryktelige orkanen Ivan i 2004, har fått bli igjen som et minne etter uværet som ødela mye av øya.
Jeg lar minnet vandre tilbake til et arktisk møte i Tromsø i vår.
Der fikk vi høre at Ivan var et av de første tegnene på menneskeskapte klimaendringer i Karibia. Et Karibia som er dømt til en stadig verre skjebne om ikke klimaforhandlerne i København tar til vettet.
Og orkaner har rast i denne regionen siden da. Men bortsett fra den mildere orkanen Emilie i 2005, har værgudene latt Grenada ha det som plommen i egget de siste åra...
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSnøens virkning i Karibia
Tromsø i april:
- Vi har ikke breer og smeltende snø. Men virkningen av smeltende breer er svært stor for oss.
Direktør Kenrick R. Leslie i Det karibiske klimaendringssenteret CCCCC trekker opp en skremmende forbindelse mellom klimaendringer fra Arktis til Karibia.
- Smeltende is vil ha sin virkning tusener av kilometer unna! Havtemperaturen øker. Orkanene blir villere, landbruk og korallrev blir ødelagt, påpeker dr. Kenrick.
På tilhørerbenken sitter USAs eks-visepresident og verdenskjent klima-aktivist Al Gore, og utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTro eller ikke tro?
Hotelldirektør Russel Feilden tror ikke på klimaskremsler.
De får høre at den vesle øystaten Grenada er blant de aller mest utsatte.
Kort før klimaforhandlingene i København startet, dro ABC Nyheter for å sjekke klima-virkeligheten på Grenada.
Der fant vi at ikke engang regjeringen er forent i synet på at klimaendringer er noen trussel.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Vi vil at København ender med et juridisk bindende dokument som vil sikre overlevelsen til små øystater. Klimaendringene truer rett og slett vår eksistens.
Det sier Grenadas statsminister Tillman Thomas til ABC Nyheter.
Minister tar været med ro
Men Grenadas turistminister Glynis Roberts er ikke det minste urolig for at menneskeheten forandrer klimaet.
Statsminister Tillman Thomas.
- Nei, jeg vil ikke si at orkanene er menneskeskapte. Vi hadde en fryktelig orkan i 1955 også. Jeg tror det er naturen, sykluser, sier hun - mens statsminister Thomas i de kommende dagene vil fremme offensive klimakrav på vegne av de små øystatene på klimatoppmøtet i København.
Les intervju med henne og turistbransjen.
- Finanskrisen er verre
Hotelldirektør Feilden, som også leder organisasjonen for Grenadas hotellnæring, er i hvert fall ikke bekymret for klima-utsiktene.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det snakkes mye om klimaendringenes virkning på små øystater. Men hva er verst av menneskeskapt finanskrise og menneskeskapt klimaendring? spør Feilden og har svaret klart:
- Sjansene for å bli truffet av en orkan er veldig, veldig liten. Området med intens vind er veldig begrenset. Men virkningene av global finanskrise rammer alle, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg gruer seg til tomme senger i en vanligvis god julesesong.
Fra issmelting til orkaner
Kenrick Leslie (til høyre) fortalte Al Gore om klimakatastrofer i Karibia. (Foto: Thomas Vermes)
- På grunn av smeltende is hos dere i nord øker opptaket av CO2 i havet, og vi får økende havnivå, advarte dr. Leslie i Tromsø.
Han reiser verden rundt med sitt foredrag om kostnadene ved klimaendringer som allerede har inntruffet - og som vil skje i framtida.
- Vi opplever nå endrede klimatiske mønstre og skader som følge av menneskeskapte klimaendringer, sa dr. Leslie da Gore og Støre arrangerte klimakonferanse for forskere og ministre i Arktisk Råd.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg mandag morgen vil Gore og Støre presentere en global rapport om issmelting i Bellasenteret i København, der FN-forhandlingene om en ny klimaavtale pågår. Den bestilte de i Tromsø.
Grenada, den lille store taperen
Leslie hadde tall for kostnadene ved klimaendringer på rede hånd, land for land blant de 28 øy- og kyststatene i Karibia, der 70 prosent av befolkningen på 40 millioner lever nær kystene. 38 prosent av dem er fattige.
Han bygger på en forskningsrapport om kostnadene ved ikke-handling skrevet av Ramón Bueno.
Ifølge hans tall skal Grenada allerede ha tapt stort på menneskeskapte forandringer av klimaet. Da orkanen Ivan raserte øya i 2004, ble landet påført skader for mer enn det dobbelte av landets vesle bruttoproduksjon på 450 millioner dollar.
Ivan var resultat av menneskeskapte klimaendringer, skal vi tro Leslie.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Slik herjet orkanen Ivan: (Artikkelen fortsetter under videoen.)
- Vil tape mer enn de tjener
Og verre skal det bli hvis det ikke blir en ny og virkningsfull global klimaavtale:
Kostnadene ved klimaendringer som gir villere og våtere vær, vil koste Grenada mer enn deres brutto nasjonalprodukt i 2100: 111,5 prosent årlig, nærmere bestemt i CCCCCs kalkyler.
Kan krydderøya komme tilbake?
James Sylvester med muskatfrukt er urolig for klima-framtida.
Sentralt i økonomien står krydderøya Grenadas viktigste landbruksprodukt, muskatnøtta.
Grenada var verdens nest største eksportør. Men nesten alle trærne ble ødelagt av orkanen Ivan i 2004.
- Trærne trenger 8-10 år på å gi avkastning. Fra 2004 til nå har de ikke kommet seg, sa Leslie Kenrick i Tromsø og påsto:
- Om Grenada klarer å få opp produksjonen igjen, så hjelper det ikke. I løpet av alle disse årene har de mistet sin andel på verdensmarkedet til Indonesia, og vil ikke få eksportert som før.
Artikkelen fortsetter under annonsenMer optimistiske enn forskerne
At verdensmarkedet er tapt, og med dem eksportinntektene fra muskat, inngår i CCCCC beregninger over hvor store økonomiske tap Grenada vil lide i framtida om det ikke blir gjort noe med klimautslippene.
Problemet med regnestykket er at muskatdyrkerne selv opplever langt lysere utsikter.
- Utsiktene våre er veldig gode. På grunn av kvaliteten vår får vi eksportert så mye vi kan levere - til 25 prosent høyere pris enn de indonesiske nøttene, forteller direktøren for Grenadas muskatsamvirke, Joyce John, til ABC Nyheter i hovedstaden St. George's.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun har heller ikke særlig tro på at Ivan ble utløst av menneskenes forurensning.
- Når du får en orkan, kan du ikke vite om den er menneskeskapt eller ikke. Ja, hvor mange prosent av Ivan skulle stamme fra forurensning? spør hun retorisk.
Statsminister med uro i ryggen
Nå leder Grenadas statsminister Tillman Thomas klimaalliansen for 42 små øystater, AOSIS, i klimaforhandlingene som går inn i sin andre og siste uke i København.
Artikkelen fortsetter under annonsenTrass i tvilerne i hans egen regjering, er det en nagende uro blant mange av innbyggerne vi treffer rundt på øya.
- Orkanen Ivan ødela alt her. Etter mitt syn var ikke den en normal orkan. Jeg tenkte at den ble utløst av global oppvarming, og at menneskene spilte en betydelig rolle i den katastrofen.
Det sier James Sylvester, som vi treffer i et frodig dalføre opp fra vestkysten.
Les uroen bygdfolk i Grenada har for klimaendringer.
Finans- verre enn klimakrise?
Hva skal vi tro om klimaendringer etter noen år med fred, ro, idyll og de fleste tegn på orkanens herjinger borte fra Grenada - i en periode der menneskeskapte klimaendringer allerede skal ha inntrådt i Karibia?
For tida er finanskrisens herjinger mer påtakelige for folket. Turistene uteblir. Byggeprosjekter er stoppet opp. Og bare en brøkdel av den innbringende muskatproduksjonen er kommet i gang igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Etter Ivan var det mer enn nok jobb å få i husbygging. Nå er det ingen ting å gjøre, sier to fattige menn, uavhengig av hverandre.
Artikkelen fortsetter under annonsenVil bygge opp et forsvar
I København er ett av de viktigste kravene fra u-land uansett å få penger som kan sette dem i stand til tilpasning - til stormer, tørke, regn og stigende vannstand.
Sist onsdag la Norge sammen med Mexico og Australia fram et forslag til prinsipper for å skaffe fram penger til slike formål. Og Finansdepartementet i Grenada er i hvert fall overbevist om at de trengs.
- Tenk om korallene forsvinner
- Er du enig i tallene og analysene fra Carribbean Community Climate Change Centre?
Vi spør finansdepartementets øverste embetsmann, departementsråd Timothy Antoine.
- De er slett ikke usannsynlige. Husk at Karibia er verdens mest turistavhengige region. Derfor er vår region mest utsatt med hensyn til endringer i de marine økosystemene, innleder han.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Korallene er allerede alvorlig skadet ved bleking på grunn av oppvarming. Når du tenker på det, er det virkelig avgjørende hva som skjer hvis korallrevene forsvinner, sier Antoine bekymret.
Ikke flatt, men bratt
I motsetning til øystater som Maldivene og Tuvalu, risikerer ikke Grenada å bli fullstendig oversvømt av en havnivåstigning. Øya stiger bratt opp fra havet de fleste stedene.
- Men også vi må bygge opp et forsvar mot havnivåøkning, mener Antoine og illustrerer kostnadene:
- 500 meter koster lett fem millioner amerikanske dollar. OK, det er ikke så galt som for Maldivene, men det er opplagt at for vår planlegging av infrastruktur blir dette dyrere og dyrere. Mesteparten av folk og aktivitet er langs kysten, påpeker Timothy Antoine.
Og mandag morgen vil Al Gore og Jonas Gahr Støre legge fram en rapport om global issmelting i Bella-senteret i København, der FN-forhandlingene om en ny klimaavtale pågår. Den bestilte de på konferansen i Tromsø i april.
Denne reportasjen ble muliggjort ved hjelp av et pressestipend fra Miljøverndepartementet.
Les alt om klimastriden i ABC Nyheter.
