Lager ny landbrukspolitikk uten WTO
NY STORTINGSMELDINGLager ny landbrukspolitikk uten WTO
<pLars Peder Brekk varsler at han vil legge fram forslag til ny landbrukspolitikk i Norge - uten å vente på en ny WTO-avtale.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
WTOs DOHA-RUNDE
Et ministermøte i Verdens handelsorganisasjon WTO avholdt i Qatars hovedstad Doha i november 2001, vedtok å starte en omfattende forhandlingsrunde om liberalisering av verdenshandelen.
Denne såkalte Doha-utviklingsrunden omfatter 21 forhandlingstemaer. Mest oppmerksomhet har det vært om landbruksforhandlingene. Dessuten forhandles det om ikke-landbruksvarer (NAMA), tjenester, investeringer, regler og mye annet.
Forhandlingene har vært fastslåste. I juli 2008 gjorde WTOs generaldirektør Pascal Lamy et nytt forsøk på å få enighet om hovedtrekkene (modaliteter) for to av forhandlingsområdene, landbruk og NAMA (industrivarer inkl. fisk).
Men også dette mini-ministermøtet mislyktes.
Genève (ABC Nyheter): Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) har gitt startsignal i departementet sitt for å utforme en ny landbrukspolitikk for Norge.
Det bekreftet Brekk for ABC Nyheter under WTO-ministermøtet som ble avsluttet onsdag.
Arbeidet er satt i gang trass i at en ny avtale i Verdens handelsorganisasjon WTO vil legge dramatisk endrede føringer for norsk landbrukspolitikk, men er i det blå.
Etter ministermøtet i WTO som ble avsluttet onsdag, ser det ut til at en ny WTO-avtale lar vente på seg.
Fra signaler til jobb
- Min plan er å legge fram en stortingsmelding våren 2011, men jeg vil ikke være bastet og bundet til tidspunktet, sier Brekk til ABC Nyheter.
- Er det noe vits i å utforme en ny landbruksmelding før WTOs Doharrunde er i havn - den vil jo på grunnleggende vis endre spillereglene for norsk landbrukspolitikk?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Hvis vi aksepterer det utsagnet, blir vi handlingslammet på å utvikle norsk politikk, svarer Brekk.
- Jeg er opptatt av at det er riktig av oss å gjøre det med den usikkerheten det til enhver tid kan være på grunn av internasjonale forhandlinger, fortsetter landbruks- og matministeren.
- Skal vi vente og vente?
- Kan vi ikke endre politikken med det behovet det er for å ta mer hensyn til endringer i klima og matsikkerhet, vil vi aldri bli i stand til å skrive noen landbruksmelding, mener Brekk.
- Det er mange som sier at «vent på det, vent på det.»
- Skal vi akseptere at utenverdenen skal styre oss, så kan vi ikke utforme norsk landbrukspolitikk. Men det har jeg ambisjoner om å gjøre!
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDagens politikk bygger på Stortingsmelding nr. 19, som kan feire tiårsjubileum den 17. desember. Veldig mye har skjedd på den tida.
Kjøtt-direktør venter på WTO
- Hva betyr landbruk over hele landet egentlig? spør Bjørn-Ole Juul-Hansen. Foto: Thomas Vermes
Bjørn-Ole Juul-Hansen, assisterende direktør i Kjøtt- og fjøfebransjens landsforbund, KFL, syns det er bra at landbruksministeren vil starte arbeidet med dette selv om det pågår internasjonale forhandlinger.
- Samtidig er det lettere å lage en ny melding for norsk landbruk og næringsmiddelindustri jo mer som er avklart. Derfor er det viktig for ministeren å få bevegelse i WTO før vi er ferdig med meldinga, sier Juul-Hansen, som i mange år har fulgt norsk landbrukspolitikk og forhandlingene i WTO.
- Det er en god måte å ivareta norske interesser på, mener han.
- Må ta føringene fra WTO
- Jo mer Norge kan bidra til å få til en avslutning på WTO-runden, jo bedre er det. For da har vi i hvert fall de tingene på plass når vi lager en landbruksmelding, fortsetter Juul-Hansen.
- Jeg mener vi skal jobbe uavhengig av en ny WTO-avtale. Men vi må ta med føringene fra den. Vi vet langt på vei hva som faktisk ligger i en kommende avtale. Nyansene gjenstår. Det må vi ha med oss når vi lager en ny landbrukspolitikk.
Artikkelen fortsetter under annonsenJuul-Hansen har stor tro på at en ny WTO-avtale vil gi spillerom for å opprettholde norsk landbruk hvis norske myndigheter går inn for det.
Artikkelen fortsetter under annonsenLandbruk i hele landet?
- Men kan landbruket da bli oppretthold over hele landet, slik målet er i norsks politikk?
- Hva er landbruk over hele landet? spør Juul-Hansen.
- Da vi sa det i 1970, mente vi 200.000 bønder. Da vi sa det i 1990, mente vi 100.000. Når vi sier det nå, mener vi under 50.000 bønder, påpeker Juul-Hansen.
Skeptisk til spredt landbruk
- I dag har vi under 2000 svinebønder igjen. Mener man at det er viktig at vi sprer svinebønder rundt omrking? Vi vet at der mange bønder driver i cluster, for eksempel i Skjåk, Nes på Romerike og deler av Rogaland og Trøndelag. Det fungerer bra faglig, sier han, og konkluderer:
- Vi må nyutvikle hva vi mener med bønder over hele landet.
- I 1959 var det 45.000 bønder som hadde høner. Etter 2012 når forbudet mot burhøns trer i kraft, vil det være mellom 500-600 som driver med høns i Norge. Når endringen i landbruket er så fundamental, må vi se på dette med spredt landbruk på en annen måte, mener Bjørn-Ole Juul-Hansen.
- Grovfôrbasert landbruk med sau og storfe som beiter, har andre funksjoner, presiserer han.
