Politiet har fokus på å luke ut dem som bruker mobil ulovlig i trafikken. Fra 1. mars blir det enda dyrere å bli tatt for dette: Bøtesatsen øker til 10.450 kroner. Det fører til protester. Foto: Broom
Nå blir det enda dyrere
Bøtesatsene øker ytterligere fra 15. mars.
(Denne artikkelen ble først publisert på Broom)
Straffen for ulovlig mobilbruk i bil lå lenge på 1700 kroner og to prikker i førerkortet. Men etter betydelig press fra blant andre politiet og forsikringsbransjen, kom det en kraftig økning i 2021. Da gikk vi opp til 5000 kroner og tre prikker.
Og det har fortsatt å øke. I 2023 gikk satsene for trafikkbøter (forenklet forelegg) opp ytterligere 30 prosent. I fjor ble nivået oppjustert i tråd med prisvekst.
Fra 15. mars øker bøtesatsene nok en gang. Det er blant andre NAF skeptisk til:
Svært høyt nivå
– Nivået på trafikkbøter har økt kraftig de siste årene. Vi etterlyser dokumentasjon på at høyere bøter faktisk bidrar til at det blir færre lovbrudd i trafikken og færre ulykker, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
Boten for å snakke i mobiltelefon skal økes fra 10.200 kroner til 10.450 kroner. Det samme gjør brudd på vikeplikten eller å kjøre på rødt lys.
– Bøtene er nå på et svært høyt nivå. Det er et viktig prinsipp at en straff er rimelig og står i forhold til den overtredelsen som er begått, sier Handagard.
Ulovlig mobilbruk bak rattet skjøt i været da smarttelefonene ble folkeeie. Mange sliter med å legge bort telefonen, også når de kjører bil. Foto: Broom
Penger i statskassen
Hun påpeker at hverken i fjor eller i årets høring på bøtesatsene ble det vist til fakta som underbygger at økte trafikkbøter får ned antallet lovbrudd i trafikken. Økningen ble begrunnet fra regjeringens side med et ønske om å opprettholde nivået på bøtene.
– Det er vanskelig å tro at enda en økning får ned antallet lovbrudd nevneverdig. Da blir økningene kun en måte å få inn penger i statskassen på, sier Handagard.
Les også: Tidenes mest unødvendige bot?
Dette mener UP
Også politiet er skeptisk til økningen:
– Vi mener satsene er såpass høye nå at det ikke er nødvendig å øke satsene for å opprettholde bøtenes preventive eller avskrekkende effekt. Derfor er vi imot dette forslaget, sa fagdirektør Runar Karlsen i Politidirektoratet tidligere i år, til NRK.
Utrykningspolitiet (UP) sier dette:
– Vi tror det er viktigere å få opp risikoen for å bli oppdaget enn å øke satsene ytterligere, sa UP-sjef Knut Smedsrud da forslaget om årets økning ble lagt frem.
Les også: Jo – dette er faktisk lovlig
Mer synlig politi
NAF har tidligere bedt Stortinget se på et system med inntektsavhengige bøter, slik de har i Finland, for enkelte trafikklovbrudd.
– Det er mulig å få på plass et system hvor nivået på bøtene står i forhold til folks betalingsevne, også for forenklede forelegg. Dette er viktig når satsene er så høye som nå, sier Handagard.
I en rapport fra Transportøkonomisk Institutt blir flere trafikkontroller fremhevet som det tiltaket som vil ha størst positiv virkning på trafikksikkerheten. Økte bøtesatser ble vurdert til langt nær så effektivt. Flere trafikkontroller er et tiltak NAF stiller seg bak.
– Mer synlig politi på veien og flere kontroller er tiltak som har klar effekt på antallet lovbrudd. Målet bør være å få ned antallet tilfeller med råkjøring og farlig adferd i trafikken. Da er det viktig at det er kontroller ute, og at folk får en følelse av at hvis du råkjører blir du tatt, sier Handagard.
