Så stor er risikoen for å bli tatt

Beregninger viser at fotobokser er et svært effektivt middel mot trafikkulykker.
Beregninger viser at fotobokser er et svært effektivt middel mot trafikkulykker. Foto: Broom
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke alle fotoboksene er i drift.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Denne saken ble først publisert på Broom)

Per dags dato er det plassert rundt 430 fotobokser langs norske veier, som sørger for det som kalles automatisk trafikkontroll (ATK).

Enkelt forklart sjekker utstyr i boksene at du ikke kjører over fartsgrensen, enten ved hjelp av punktmåling eller gjennomsnittsmåling. Kjører du for fort, blir du avfotografert, og saken havner deretter hos en saksbehandler hos Statens vegvesen.

Systemet har vist seg å være svært effektivt. Beregninger foretatt av Transportøkonomisk institutt tyder nemlig på at boksene reduserer antall dødsofre og hardt skadde til omtrent halvparten på strekningene de står plassert.

Se video: Norske «krasjtester» sett av millioner

Rødt og gult blink

Om du skulle passere en fotoboks på et sted der det er punktmåling og ser et rødt blink fra boksen, betyr det at du har kjørt for fort. Så blir det opp til Statens vegvesen og politiet å avgjøre hva som blir passende reaksjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På gjennomsnittsmålinger vil derimot alle se et rødt blink, enkelt og greit fordi alle bilene blir avfotografert. Hvis gjennomsnittshastigheten har vært for høy, vil det i tillegg blinke gult i en lampe som står plassert 50 meter etter den siste fotoboksen.

Nå blir det mange flere fotobokser

– Ingen begrensninger

Og hvis du har et håp om at boksen har gått glipp av forseelsen din, blir du mest sannsynlig skuffet.

– Det er i utgangspunktet kameraer i alle boksene til enhver tid. Utover nedetid knyttet til alminnelig vedlikehold og reparasjoner av kontrollanleggene, er det ingen tekniske begrensninger knyttet til hvor mye en fotoboks kan jobbe, sier Hilde Halås Hasseløsæther til Broom. Hun er seksjonssjef for ATK hos Statens vegvesen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et lite halmstrå av håp er likevel til stede: Boksen kan av forskjellige årsaker være midlertidig ute av drift. Men da skal du ha flaks.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er et internt krav i Statens vegvesen om at teknisk oppetid skal være over 90 prosent. Det betyr at kameraene er klare til å jobbe mer enn 90 prosent av tiden, sier seksjonssjefen.

150 fotoboks-kameraer forsvant: Så kikket politiet under sengen

Det står rundt 430 fotobokser langs norske veier. De neste årene er det planlagt etablering av langt flere. Foto: Håkon Vårhus Sagen / TV 2
Det står rundt 430 fotobokser langs norske veier. De neste årene er det planlagt etablering av langt flere. Foto: Håkon Vårhus Sagen / TV 2

Så store er marginene

En gang i året må utstyret kalibreres og godkjennes av Justervesenet, for å sikre at de måler riktig tid og hastighet. Og feilmarginene skal være ørsmå: Mindre enn 0,1 prosent på distanse og mindre enn 0,15 prosent feilmargin på gjennomsnittshastighet.

Samtidig opererer både ATK og utrykningspolitiet (UP) med en feilmargin på 3 km/t opp til 100 km/t, og 3 prosent på hastigheter over dette.

Det betyr at hvis du kjører i 60 km/t forbi en fotoboks, vil du bli registrert med en hastighet på 57 km/t.

Følger du med på speedometeret når du kjører og passer på at du ligger på fartsgrensen, har du med andre ord ingenting å frykte.

Dette skjer hvis det blinker rødt