– Jeg tenker: Hva er det de holder på med?

(Artikkelen er først publisert av Broom): Jeg kjenner jeg er litt svett. Og at jeg har krampe i venstre leggmuskel. En krampe som blir verre, fordi jeg ikke kan slappe av i foten. Jeg trykker nemlig inn clutch-pedalen i en – og jeg kødder ikke nå – Lamborghini Countach!

For alle som vokste opp på 70-, 80- og 90-tallet er dette posterbil nummer én. Italiensk superbil, slik bare Lamborghini kunne gjøre det.

At jeg nå sitter bak rattet i den aller siste Countachen som forlot samlebåndet til Lamborghini-fabrikken i St. Agatha, Bologna, er ikke til å fatte.

Jeg trodde jeg skulle på lansering av den nye, hybride superbilen, Revuelto. Men denne turen ble noe helt annet enn jeg kunne drømt om.

Vi får nemlig ikke bare teste den nye, men også de fire foregående flaggskipene til Lamborghini. Totalt fem generasjoner av biler med V12-motor. Sånt skjer bare ikke. Men så gjør det det, likevel.

Men krampen i leggen blir bare verre. Og svetten mer påtrengende, der jeg står i bakken og forsøker å unngå å rulle bakover. Like før skjedde det nemlig noe som fikk alle til stede til å ta hendene til hodet. Noen så ut som de skulle begynne å gråte ...

Dro til Italia - fikk en solid overraskelse

Unik meny

Hva som skjedde, skal vi komme tilbake til. Men litt mer om denne vanvittige turen, først. For det er noe eget å bli plukket opp på hotellet i en Lamborghini Urus – og kjørt til en parkeringsplass der det står en lang rekke av Lamborghinier i ulike farger og venter. Alle med vippedørene åpne.

Sjekk denne menyen:

Countach:

En bil jeg vokste opp med som plakat på gutterommet og på filmer som «Verdens sprøeste bilrace». Nå står den foran meg. Sølvfarget med lysegrått interiør. Motoren er en 4-liters V12.

Det er ikke vanskelig å forklare akkurat hvilken posisjon denne bilen har i bilverden. Men å kalle den en bauta, eller å omtale den som episk, er i alle fall ingen overdrivelse.

Dette er den første bil med de karakteristiske saksedørene. Countach ble produsert mellom 1974 og 1990.

Diablo:

Oppfølgeren til Countach. Nå er det 6-liters V12-er. 557 hestekrefter og toppfart på 330 km/t. Et direkte tilsvar til Ferrari F40. Denne satte standarden med høyere toppfart.

Murcielago:

Første modellen der Audi var med i utviklingen helt fra start.

Bak setene ligger en 6-liters V12-motor.

Testbilen heter 650-4. Det betyr at den har 650 hestekrefter – og firehjulsdrift.

Aventador:

Utgående generasjon av Lamborghinis flaggskip. Til vår test har Lamborghini funnet fram verstingutgaven: SVJ.

Det betyr 770 hestekrefter. 0-100 km/t går unna på 2,8 sekunder.

SVJ betyr også en aktiv aeropakke – og lavere vekt, enn standardutgavene.

Revuelto:

Dette er altså dagens nyhet. Den første ladbare hybriden – men fortsatt med selvpustende V12-motor. Nå på 6,5 liter.

Systemeffekten her er 1.050 hestekrefter. Toppfarten er begrenset (!) til 350 km/t – mens 0-100 km/t fikses på 2,5 sekunder.

Kommer til Norge – blir ikke billig ...

VERSTING: Aventador SVJ er noe av det heftigste Lamborghini har å by på for det sivile markedet. DEtte er ganske enkelt en sprø bil! Foto: broom

Hva er det de holder på med?

Det er fascinerende å kunne kjøre flere timer med hver bil – på veier som Lamborghini har valgt med omhu. Det betyr ikke at de til en hver tid er godt egnet til superbiler. Noen ganger humper det mer enn vi skulle ønske - og tidvis er det grus. Lamborghini er ikke redde for å bruke bilene sine.

Plutselig befinner vi oss i et lite skogholt – på elendige veier. Så møter vi en elv – som vi skal krysse i en gammel tauferge! Jeg tenker bare – hva er det de holder på med? Skal de utsette disse bilene for en gammel påkjenningen det er å kjøre på disse veiene - og ikke minst, det å snike seg ombord i båten. Kanten er høy, så det er flere ganger vi sitter med hjertet i halsen.

De som ikke kjører, står og filmer med mobilene sine. Noen vil sikre seg å ha det på film, om det skulle gå galt.

UTFORDRENDE: Lamborghini Murcielago sniker seg rundt forsiktig rundt i trange bakgater. Dette er ikke en øvelse for folk med høyt blodtrykk. Foto: wolfango spaccarelli Foto: broom

Men med mye dirigering og forsiktig bruk av gassen kommer alle bilene seg ombord. Uskadet!

Etterhvert åpner det seg heldigvis opp, igjen. Vi får mange kilometer med deilige svingkombinasjoner på perfekt asfalt. Det er nesten ikke annen trafikk – og det går an å gi på litt ordentlig.

Sånn skal det være!

Vi tok med «verdens raskeste» på fjellet!

Biler med sjel

Kort oppsummert er det de tre eldste bilene de som har mest sjel.

Countach er jo bare spinnvill – og et lite helvete å kjøre: Blytung clutch, ingen servo eller noen form for elektroniske støttehjul, elendig sikt i alle retninger bortsett fra rett fram – kombinert med en eitrende forbanna V12-er av det gode gamle, knatrende-, brølende- og ildspyttende slaget.

For en opplevelse! Men noe å bruke i hverdagen, tror ikke det ...

Her tar superbilene over bensinstasjonen