Her er forskjellen mellom suksess og fiasko minimal

Irriterer du deg over bilister som ikke bruker blinklys? Som blåser i vikeplikten, eller kjører på rødt lys? Du er ikke alene - alle disse eksemplene på slurv bak rattet er blant det flest bilister ergrer seg mest over. Vi ser det alle, hver dag – det er bare å ta en kjøretur, så tar det aldri lang tid før de første slurvefeilene har vist seg.

I kjøreopplæringen lærer vi alle ti-på-to rattgrep, vi terpes på å bruke blinklys, være ekstra oppmerksomme på vikeplikt og respektere trafikklysene.

Les også: En aldersgruppe lever ekstra farlig i trafikken

Hvorfor blir det slik?

I mange tilfeller er det flere som ikke bruker blinklys enn som bruker det, rattgrep er alt mulig rart fra fem over fem til fem over halv seks – eller rett og slett bare én hånd på tolv eller ett. Og det kjøres friskt på rødt lys, altfor ofte.

Hvorfor blir det slik – vi vet jo bedre?

Broom stiller spørsmålet til seniorrådgiver på opplæring i Norges Trafikkskoleforbund, Øyvind Årbogen. Han har solid bakgrunn for egne meninger, etter 28 år som aktiv trafikklærer før han kom til NTSF.

Trafikk er en farlig læremester

FØLGER MED: – Barn følger godt med på hvordadn mamma og pappa kjører, forteller Øyvind Årbogen. Foto: Frank Williksen

– Jeg tenker at slurv og uvaner bak rattet kommer fra flere kilder. En ting her er rollemodeller. Når smårollingen sitter bak mamma og pappa i flere år, legger han eller hun merke til hvordan det kjøres. Dette får betydning for egen kjørestil når den tid kommer.

– Barn legger for eksempel tidlig godt merke til hvor fort det kjøres – og hva som står på skiltene. Når en sjåfør stadig kjører for fort, er derfor dette noe som kan ha røtter helt tilbake til de første årene han eller hun satt i foreldrenes bil, sier Årbogen.

– En annen side ved saken, er at trafikken er en så farlig læremester. Så lenge dine valg ikke får negative konsekvenser, oppfatter du ubevisst dette som en «belønning» - og fortsetter på samme måte.

Les også: Nå er det en tabbe mange gjør i trafikken

Mulig avkorting

– Og det er jo slik: Opplever du ikke farlige situasjoner, går det jo bra - og da blir dette grønt lys for å fortsette. Hvis en situasjon ikke oppleves risikabel, har du heller ikke opplevd den som spesielt skummel – selv om den per definisjon er risikabel, understreker han videre.

– Og da fortsetter man på et uheldig spor?

– Ja. En følgevirkning kan for eksempel være at man bruker blinklys for sent – eller man bruker det feil. Gang på gang, så lenge det ikke får konsekvenser. Det samme gjelder avstand til bilen foran deg. Vi ser stadig at noen ligger alt for nær bilen foran. De som kjører slik, har ikke opplevd at den forankjørende bilen har bråbremset, og har dermed sluppet unna den kraftige påminnelsen en påkjøring bakfra kan være. Her snakker vi både om de skadene som kan oppstå – og mulig avkorting av forsikringsdekning på grunn av for kort avstand.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

SKUMMELT: Rundkjøringer oppleves fortsatt som litt mystisk og skummelt av mange norske bilførre. Foto: iStock

Kan ende fatalt

– Andre grunner til feil og slurv?

– Ja, vi har jo det forholdet at dagens biler er spekket med alskens førerstøttesystemer. Noen tror åpenbart at systemene vil hjelpe oss ut av en kritisk situasjon nesten uansett. Men det er faktisk fortsatt slik at de fysiske lovene trumfer førerstøttesystemene, og da kan det fort gå riktig galt, sier Øyvind Årbogen.

– Vi preges også av tidlige opplevelser bak rattet – og vi preges av fravær av situasjoner som ellers ville gitt en veldig bratt læringskurve, legger han til.

– Det skumle er jo at konsekvensene av slurv og feil i trafikken kan bli så fatale – i verste fall å bli lammet for resten av livet, eller omkomme.

Les også: Så lite sparer du på å råkjøre i trafikken

– ... kanskje for mye

– I trafikken er forskjellen mellom suksess og fiasko minimal. Dette blir kanskje mest synlig ved fartsforskjeller. En fartsøkning på bare 5 – 10 km/t kan i et gitt tilfelle være forskjellen på liv eller død. Husk at dersom du øker farten med bare 10 km/t, så dobles bremselengden! Den fotgjengeren du klarer å stoppe for i 60 km/t, kjører du kanskje ned i 65 km/t!

– Er folk lite bevisste på dette?

– Det vil jeg nok si, ja. Noe av det verste jeg hører, er når noen sier at «jamen, jeg kjørte jo bare 10 km/t over fartsgrensen...»

– I et boligfelt nær der vi bor, er det imidlertid noen som har skjønt det. På en ringvei inne på feltet står det et skilt som sier 15 km/t. Det har underskiltet: «...er kanskje for mye». Der er det noen som har forstått hva fart betyr.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

PROBLEMATISERING: – Folk problematiserer rundkjøringer alt for mye, sier Øyvind Årbogen. Foto: Frank Williksen

Blinker for tidlig

– Tilbake til blinklys igjen – det ser ut til at den typen slurv er spesielt vanlig i rundkjøringer?

– Det kan godt være. Det er selvsagt en grunn til at vi i trafikkskolene begynte tidlig med å innarbeide dagens praksis, som blant annet handler om å blinke til venstre inn i rundkjøringen hvis du skal ut til venstre – og så høyreblinke ut ved utkjøringen. På samme måte gjelder høyreblink ut ved alle utkjøringer. Effekten av riktig blinklysbruk i rundkjøring er at den som kommer bak deg vet hva du skal – og det samme gjelder de som står og venter på å få kjøre inn.

– I rundkjøringer er det også andre feil som er ganske vanlig, for eksempel feil plassering - og at noen blinker for tidlig slik at det blir et galt signal.

Les også: Kriseår i trafikken

Handler om innstilling

– Hvorfor er dette så vanskelig for mange?

– Folk problematiserer rundkjøringene altfor mye. Vi snakker jo faktisk om et kryss, og dersom folk definerer det som nettopp det, vil det også være enklere å forholde seg til, sier Øyvind Årbogen.

– Det syndes dessuten mye i lyskryss og med vikeplikt?

– At noen kjører på rødt lys, kan skyldes noe så banalt som uoppmerksomhet – man følger ikke med. Men det kan selvsagt også være noen som spekulerer i å utnytte den lille tidsdifferansen mellom at gult lys slukker og det røde tennes.

– Når det gjelder vikeplikten, tror jeg mye handler om hvor innstilt du er på å overholde den. Er du sånn at du forbereder deg på å stanse – eller er du den typen som bare regner med at det ikke kommer noen, «for det gjør det jo aldri her.»

Les også: En ting irriterer oss mer enn sløvingene i trafikken

Biologisk fart

– I det siste tilfellet kreves det at noen må være ekstra forsiktige for at du skal kunne kjøre som en gris. Og går det bra, så er det fordi du ennå ikke har møtte en annen som kjører slik du gjør, fastslår han videre.

– Hvordan vi reagerer i forskjellige situasjoner har også noe med menneskets biologiske fart å gjøre.

– Biologisk fart?

– Ja, og vår biologiske fart er forskjellig, men vi regner jo med at vi går i rundt 6 km/t – og vi vet at alt over 30 km/t er biologisk uriktig for de aller fleste av oss. Tiltak du gjør, bør derfor bli mer kraftfulle jo fortere du kjører. Så kan altså bilen hjelpe deg et godt stykke, innenfor grensene av førerstøttesystemene. Kommer du utenfor disse, er det plutselig en helt annen sak, legger han til.

Mobilen har egen «bil-modus» - tre av fire vet ikke om den

«Gutta-stemning»

– I hvor stor grad påvirkes vi direkte av andre?

– På for eksempel motorveier blir det lett til at man legger seg i samme tempo som forankjørende, «vi følger bare trafikktempoet». Men hvis du ser en hoppe ut fra et fly uten fallskjerm – vil du da gjøre det samme?

– Ja, vi påvirkes nok av andre, men det blir et spørsmål om graden av atferdslikhet – vi ser jo at de aller fleste ikke følger samme fart som de som kjører veldig fort. Kanskje er det så enkelt som at man henger med så lenge man er innenfor sin komfortsone, sier Øyvind Årbogen, som også ser andre former for påvirkning av atferd.

– Ja, vi vet jo for eksempel at kvinner naturlig er mer forsiktige. Vi menn har en tendens til å være mindre forsiktige, og verst er det kanskje i biler med skikkelig «gutta-stemning»; for eksempel på vei til eller fra en spennende fotballkamp og lignende, sier han.

Les også: Det er livsfarlig - men koster deg overraskende lite

Ingen sier nei

– Håpet hos oss som jobber med slike saker, er jo at de fleste i gitte situasjoner velger sine egne og trygge løsninger, sier han.

– Er oppfriskingskurs en aktuell vei å gå?

– Ja, jeg tror sikkert det kunne vært smart med et obligatorisk kurs for eksempel hvert femte eller tiende år. Selvfølgelig ikke med mulig inndragning av førerkort som konsekvens – men for å oppdatere og minne om viktige sider ved trafikksikkerheten.

– Men obligatorisk blir det nok neppe snakk om. Mitt beste råd får være at man for eksempel tar en prat med en trafikklærer, som kan gi gode råd dersom man blir i tvil om egne kjøreferdigheter. NAF er også en aktuell adresse her, helst med et kurs på en øvingsbane. Det jeg uten videre kan love, er at ingen sier nei dersom du vil øke din kompetanse som sjåfør, slutter Øyvind Årbogen.

Les også : Enda dyrere fra idag - her er de nye bøtesatsene i trafikken

Artikkelen er først publisert av broom.no.