Kjøpte bil til 55.000 kroner – fikk over halvparten tilbake

FIN: BMW 1-serie er en elegant liten bil - men ikke alltid det beste bruktbilkjøpet, som denne historien viser. Foto: BMW
FIN: BMW 1-serie er en elegant liten bil - men ikke alltid det beste bruktbilkjøpet, som denne historien viser. Foto: BMW Foto: broom

Kjøpte bil til 55.000 kroner – fikk over halvparten tilbake.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bruktbilkjøp er en dominerende årsak til klagesaker hos Forbrukerråd og Forbrukertilsyn – og etter hvert i Forbrukerklageutvalget, som har det siste og endelige ordet i sakene det ikke blir oppnådd enighet i.

Uenigheten kan dreie seg om forskjellige sider ved bilkjøpet, og fallgruvene er mange. Slett ikke alle klager får medhold, men mange gjør det – helt eller delvis.

Hvor viktig det er for selger å overholde opplysningsplikten, blir tydelig i denne saken, som handler om kjøpet av en 14 år gammel BMW 1-serie. Det var en vestlending som tok turen til en bruktbilforhandler på Østlandet høsten 2020, og kjøpte en 2006-modell BMW 1-serie for nærmere 55.000 kroner. Bilen var på dette tidspunktet kjørt 96.398 kilometer, og den ble solgt «som den er».

Kjøpet av den noe tilårskomne lille BMW’en ble etter hvert et godt eksempel på at «som den er» ikke på noen måte fritar kjøper for alt ansvar.

En stor bilsuksess blir helt ny

Ikke normalt

Som ikke helt uvanlig er, dukket det ganske snart opp feil med bilen. Først begynte oljelampen å lyse bare få dager etter at bilen ble overtatt, noe som gjentok seg bare kort tid etter at olje og oljefilter var blitt skiftet. Kjøperen – heretter klageren – mistenkte da at det kunne være feil med sensor for motoroljen eller med valvetronic ventilsystemet. Neste stopp ble derfor et Mekonomen-verksted, som ganske riktig konstaterte feil på både oljesensor og valvetronic. Feilene ble rettet for kr. 13.133,-.

Uansett startet fuskingen snart på nytt, og hos en BMW-forhandler ble det konstatert feil på valvetronic og et par andre viktige komponenter. Dette ble av verkstedet beskrevet som «ikke normalt for en bil med kilometerstand under 100.000 kilometer.»

Her er et skikkelig leketøy for norske vinterveier

Klart og tydelig

Etter noe papirarbeid fant klageren ut at valvetronic-feilen var blitt avdekket før klageren kjøpte bilen. Det hører til historien at forrige eier hadde bilen i to og et halvt år, før han kvittet seg med den til en forhandler som igjen solgte den videre umiddelbart til den aktuelle østlands-forhandleren.

Det hører også til historien, i høyeste grad, at forrige eier la frem teksten i Finn-annonsen da han solgte bilen – og her fremgikk blant annet følgende klart og tydelig.

«Mye bil igjen...»

«Bilen har feilkode 2A63, Valvetronic Motor

Feil funnet hos autorisert BMW-verksted: Rust i akslinger topp pga. kondens.

Anbefalt rep løsning/tiltak: Ny valvetronicmotor, akslinger og vippearmer

Bilen går som den skal og selges som den står.

Mye bil igjen for pengene. Ønsker en kjapp handel, så pris kan diskutere.

Her gjør BMW noe de ikke har gjort før

Reparert for 47.262 kroner

OG:

Det ble prutet mye på pris av kjøper og ble til slutt solgt for 12.000 kroner. Da med beskjed om alle feil og at dette var et reparasjonsobjekt pga. feil med motor.»

Etter flere relativt kostbare verkstedbesøk endte klageren opp med å fremsette et samlet krav om erstatning for utbedringskostnader med 47.262 kroner.

Den ser kanskje uskyldig ut - men det er bare utenpå

Reklamert for sent?

Innklagde avviste klagerens krav, med henvisning til at bilen var solgt «som den er», og at innklagde ikke hadde kjent til feil ved bilen. Innklagde anført dessuten at klageren uansett reklamerte for sent, og at det ikke var blitt reklamert «innen rimelig tid.» Han henviste til at opplysningene som ble gitt om bilen til klageren, var «basert på den informasjonen innklagde fikk fra tidligere eier.»

Ifølge innklagde kjørte klageren «lenge med bilen før hun reklamerte.» Klagerens kommentar til dette, var at oljeforbruket ble reklamert på umiddelbart, og at dette ble fulgt opp med nye tilbakemeldinger etter hvert som bilen havnet på det ene verkstedet etter det andre.

Innklagde burde visst

Under sin saksgjennomgang fastslår Forbrukerklageutvalget av klageren «har reklamert innen rimelig tid.» Utvalget fastslår videre at det ikke er uenighet om at det var feil på bilens valvetronic-system, og skriver følgende:

«Innklagde gjør imidlertid gjeldende at de ikke visste om feilen. Det er for utvalget ikke nødvendig å ta stilling til hvorvidt innklagde hadde positiv kunnskap om feilen, da utvalget uansett – særlig i lys av at innklagde er profesjonell forhandler – mener innklagde burde undersøkt dokumentasjonen i bilen, og dermed ikke har noen rimelig unnskyldning for ikke å være kjent med forholdet.

...og det ble erstatning

Det er videre klart at opplysningene om feil og utbedringsbehov er forhold klageren hadde grunn til å regne med å få. Unnlatelsen av å opplyse om dette må dermed antas å ha innvirket på kjøpet, slik at forholdet utgjør en kjøpsrettslig mangel.»

Forbrukerklageutvalget tilkjenner derfor klageren erstatning, om menn ikke med de kr. 47.262 som var kravet. Det ble gjort et skjønnsmessig fradrag for den standardheving klageren oppnår med utbedringen - og erstatningsbeløpet ble derfor satt til 35.000 kroner.

Se hva BMW har funnet på her

Dette er saksgangen

Den vanlige gangen i klagesaker som gjelder bil, er at det starter med en klage til Forbrukerrådet eller Forbrukertilsynet. Dersom det ikke lykkes med å få en løsning på saken her, kan den havne i Forbrukerklageutvalget. Forbrukertilsynet kan hjelpe med utfylling av skjema til FKU, men klageren må selv signere, datere og sende inn skjemaet i posten.

Behandlingen i Forbrukerklageutvalget er gratis, og vedtak her er bindende dersom det ikke bringes inn for domstolene innen fire uker etter at vedtaket er forkynt. Dette betyr at det er enklere å få inn penger noen eventuelt skylder deg i en slik klagesak.

Ventetiden for å få en klagesak behandlet i Forbrukerklageutvalget er for tiden ca. 2 år.

Denne BMW-en får ikke vi kjøpe

(Artikkelen er først publisert av Broom)