– Jeg lurer rett og slett på om jeg skal brenne den opp

– Det har gått litt sport i dette – og det har blitt en slags familie-greie. Speedometeret står på 498.500 kilometer nå. Det betyr at vi runder 500.000 kilometer i løpet av kun kort tid. Bilen begynner å bli slitt nå, men vi greier den milepælen. Så får vi ta det derfra ...

Det sier Per Øyvind Stensager fra Minde i Bergen – som er en sånn noenlunde passelig godt fornøyd eier av en liten, men langkjørt Fiat Punto fra 1995.

Det er kanskje ikke så mye glamour over livet til den lille, slitte Fiaten nå. Starten på billivet var derimot bedre.

Som ny ble den solgt til en lege i Ungarn, nærmere bestemt i den vakre byen Budapest. Den gangen var dette en staslig bil som var en lege verdig der. Siden kom den til Norge og Karmøy som flyttegods i 2001. Da hadde den gått 50.000 kilometer. På Karmøy gikk den til 2008. Da ble den lagt ut for salg og hadde da gått 113.000 kilometer. Det er da «vår mann» kommer inn i bildet.

LITEN: Har man liten bil, blir man god til å pakke. Legg merke til bagasjen inne i bilen. Foto: Privat.

Eneste bruksbil

– På det tidspunktet trengte jeg en ny bil. Det var min bror, bilmentor, mekaniker, sveiser og generelt bilfaglig ressurs i tykt og tynt, Hans Petter, som fikk i stand handelen. Siden har det vært meg og Puntoen, forklarer Per Øyvind.

UNDERVURDERT: Man behøver ikke firehjulsdrift om man bruker hurtigkjetting. Foto: Privat.

Slik har det vært i mange år. Kilometerne har rullet på. Den var og er fortsatt Per Øyvinds eneste bil og den brukes til alt, hver dag. Til og fra jobb. Til og fra hytta. Til og fra ulike alpinanlegg, gjerne med bilen full at utstyr og folk. Skiinteressen er over middels ...

Det kan være bratt og glatt opp til skianlegg. Uten at det stopper Puntoen. For eieren ha virkelig blitt en racer til å legge på hurtigkjetting. Med en godt innøvd en teknikk er de på i løpet av av bare noen få minutter.

– Øvelse gjør mester vet du, humrer Per Øyvind.

Her er eieren mye yngre enn bilen

BY NIGTH: Fiat Punto er en enkel bil, det dokumenter dette dashbord-bildet. Foto: Privat. Foto: broom

Noen toppakninger og én motorblokk

Nå fyller datteren Sofie snart 18 år. Dermed har det blitt enda flere kjøreoppdrag for den lille grønne: Øvelseskjøring.

Helt problemfritt har ikke bilholdet av den lille italieneren vært.

Fire, fem toppakninger, Én komplett motorblokk fra en delebil, noen svingarmslagre og et par vannpumper og diverse slitedeler har blitt byttet av den bilkyndige broren underveis.

– Motorblokk-byttet får vi ta litt av skylden for selv. Det startet med et skikkelig toppakning-havari. Bilen ble stående en stund, frostvæske og vann hadde kommet ned i en sylinder. Dette førte til korrosjon og porer i sylinderveggen. Så det var ikke noen vei utenom. Da sto bilen ett år før den var på veien igjen.

– Igjen ble jeg reddet av min mekanikerbror. Han både lånte meg en bil og fikset Fiaten – nok en gang. Uten ham hadde vi vært sjanseløse til å holde Puntoen gående så lenge.

Derfor kjører Geir Andre gammal Amazooon ...

Protest-bil

Bilen har også blitt en slags stille protest-doning. Protest mot overforbruk, statusjag og kravstorhet.

– Jeg tror mange bruker mer penger enn de må på bil. Man MÅ ikke ha firehjulsdrift, skinnseter, en bil full av datamaskiner eller en brautende SUV selv om man skal ha med seg et par ski på hytta. Man kan klare seg med mindre og ting kan faktisk repareres – i alle fall så lenge de er enkle nok. Det er denne Puntoen er rullende bevis på, fastslår eieren.

Samtidig ser han også noen ulemper med en aldrende og dermed ikke helt oppdatert bil.

– Det som bekymrer meg mest er sikkerheten. Ikke bare er bilen liten, den mangler det meste av moderne sikkerhetssystemer også. Særlig når datteren nå begynner å kjøre, har dette blitt viktigere for meg.

Se hva de gjør med årets bil-snakkis

Brukes en stund til

VIKTIG: Godt vedlikehold er viktig om man kjører mye og langt. Alt er dokumentert. Foto: Privat. Foto: broom

På pluss-siden nevner han ting som sjel, sjarm, kjøreglede. Her kjører man bilen selv – clutcher, girer og gasser. Det er lyd og vibrasjoner, noe som mangler i dagens nymotens og snart selvkjørende elbiler.

– Man har på en måte mye mer føling med hva som skjer, på en veldig analog måte. Selvfølgelig med mindre komfort. Jeg satt på i en ny elektrisk Volvo XC40 – det er jo noe helt annet. Kanskje på både godt og vondt, undrer han.

En ting er i alle fall sikkert. Fiaten skal få rulle i alle fall en liten stund til. Man kan jo ikke gi seg nå, rett før den passerer 500.000 kilometer. Hva som skjer etter det er ikke Per Øyvind helt sikker på.

– Langtidsplanlegging er ikke helt min greie. Jeg er nok den typen som tar ting litt som det kommer, men med troen på at ting løser seg etter hvert.

Gammel råner-Volvo satte prisrekord

Brennes opp?

– Det var aldri meningen at vi skulle kjøre så langt med Puntoen. Det bare ble slik.

Noen plan for ny bil har han ikke. Ei heller for jubileet når speedometeret slår rundt og viser femtallet først.

SNART SLUTT: – Jeg har blitt glad i den lille grønne bilen, sier Per Øyvind. Han innser likevel at den nærmer seg slutten på bil-karrieren. Da skal et eller annet «sprell» finnes på. Foto: Anders Bjørn Sviggum

– Det blir nok en nyere, litt større og ikke minst sikrere bil. Jeg kommer nok til å rådføre meg med min bror igjen.

Fiatens videre skjebne har han heller ikke planlagt, men i alle fall tenkt på. Det han imidlertid er helt sikker på er at bilen IKKE skal leveres til en bilopphøgger.

– Det er helt uaktuelt. Jeg lurer rett og slett på om jeg skal brenne den opp. Som en slags kremasjon. Eller kanskje støpe den inn i betong. Noe må jeg finne på. Den uvanlige bilen, med uvanlig lege-start på tilværelsen må så klart få en like uvanlig avslutning på billivet, mener han.

Har du en helt vanlig bruksbil som har gått ekstra langt - eller kjenner du noen som har det? Da vil vi gjerne høre fra deg. E-posten er redaksjonen@broom.no.

Les også: Så billig får du SUV-legenden nå

(Artikkelen er først publisert av Broom)