Bak rattet på legendariske Porsche 356: – Sjelden har overraskelsen vært mer positiv

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Motor.

VETERANBIL: «The Thrill Is Gone» sang B.B. King på sitt album «Completely Well» i 1969, en sang som (til tross for at den var skrevet i 1931) skulle bli et av hans store varemerker.

Bak rattet i en 1958 Porsche 356 A Cabriolet på svingete sideveier mot Kongsberg kunne jeg ikke være mer uenig – og enig – med den gamle blueshelten. Uenig i at spenningen er borte, men fullstendig enig i at jeg føler meg helt vel.

Vidar Ingebretsen har grunn til å være fornøyd både med tempo og resultat av Porsche-restaureringen. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Lykkepille

Sjelden har overraskelsen vært mer positiv den første kilometeren bak rattet i noen bil som i denne 65 år gamle Cabrioleten. Plutselig står det klart for meg at alle som sier at en tidlig Porsche er som en Folkevogn tar fullstendig feil. De som sier det har muligens kjørt en gammel Boble, men tydeligvis ikke en Porsche.

Sjarmerte Volkswagen: – Far godtok kopieringen

LES SAKEN

For den følelsesmessig kanskje mest engasjerende kjøreopplevelsen i livet ditt, er det bare å komme deg bak rattet i en Porsche 356, gjerne åpen. I løpet av den først kilometeren vil hele perspektivet ditt på å kjøre bil endre seg. Jeg lover. Lydene, utsikten, luktene og oppmerksomheten skjerpes til et nytt nivå.

Fiskumsletta ligger badet i kun i lyset fra frontlyktene en varm septemberkveld. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Fascinerende

Gjennom årene har det blitt ganske mange kilometer på norske veier i høyst ulik redskap fra nær hundre år gamle Hupmobile og Locomobile, via både Ford A og V8 og europeiske og amerikanske før- og etterkrigsbiler av både sportslig, folkelig og luksuriøs karakter. Med varierende og fascinerende kjørefølelse.

Aldri har sjokket vært større enn bak rattet i en 1959 Mercedes-Benz 300 SL Roadster med alle sine kraftressurser og teknologiske overlegenhet. Følelsen i denne ett år eldre Porsche Cabrioleten er selvsagt helt annerledes.

Forskjellen fra 300 SL-motorens 215 hestekrefter og overlegne dreiemoment til Porsche 1600-motorens 60 hestekrefter er nok til å avslutte den sammenligningen. Prisforskjellen er minst like stor, men kjøregleden og smilet de skaper kan definitivt sammenlignes.

Anders reddet den for 20 år siden – sjekk prisen nå

LES SAKEN

Matchende kjørehansker er en selvfølge når du kjører en 65 år gammel Porsche. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Andaktsfullt

Bare det å gripe rundt det tynne, men store bakelittrattet er helt annerledes og gir en nærmest andaktsfull følelse. Dette er fra tiden før skjermer og multifunksjonsbrytere, så rattet har en ring nummer to med litt mindre diameter. Den nås lett med tommelfingrene når du vil forbi og vil gi et lite tut til foranliggende. Den sorte knappen i midten med Porsche-emblemet fungerer som lyshorn.

Etter å ha trukket på de myke, røde kjørehanskene (matchende til vinylinteriøret selvsagt) ligger den legendariske Fiskumsletta (åsted for mang en fartsrekord på 1960- og 1970-tallet) åpen og bilfri.

Ikke at det er noen fartsrekord på gang, men det er greit å få gjøre seg kjent med bilen uten for mye annet å konsentrere seg om. Og etter lovlydige hastigheter ligger noen kilometer med herlige, oversiktlige svinger på Fylkesvei 286 mot Kongsberg foran oss.

Trengte bare en liten del – endte opp med å kjøpe hele bilen

LES SAKEN

Toppfarten ligger et sted i overkant av 160 km/t, men den er helt uinteressant i denne sammenheng. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Ren kjøreglede

Hvordan skal en beskrive kjørefølelsen på en bil som i seg selv knapt veier en margarinpakke over 850 kilogram, langt mindre enn halvparten, og gjerne ned mot en tredjedel, av enhver av dagens «relevante» biler?

De vanlige flosklene om presis styrefølelse og at elektroniske duppeditter som «eliminerer naturlovene» stemmer liksom ikke her. Her merker du naturlovene nær sagt hele tiden, men på en positiv og respektfull måte.

Dette må være det våre engelske bilvenner kaller «Nimble». Kvikk er kanskje den enkle norske oversettelsen, men det er ikke dekkende. Porsche 356 leverer noe mye mer på følelsesregisteret, så vi må inn og hente mer fra synonymordboka engelskmennene bruker så flittig: «Agile» og «Lithe» kanskje? Evnen til å bevege seg raskt, lett og smidig. Eller hva med «Purist»?

Det enkleste er kanskje å sammenfatte det til ren kjøreglede. For det er det man føler på en fin dag bak rattet i en slik perle.

Jägermeister Racing: - Som parfyme!

LES SAKEN

Folkevogn og Porsche

Eieren av herligheten, Vidar Ingebretsen fra Asker, er ingen novise i Folkevogn-sammenheng og har mer kjøreerfaring med gamle Bobler enn de fleste. Han er også overrasket over hvor totalt annerledes en Porsche 356 føles, selv om det er samme basiskonstruksjon og masse deler fra Volkswagen.

– Det er nesten utrolig hvor mye en litt bedre vektfordeling, et noe lavere tyngdepunkt og stivere karosseri, samt litt mer krefter og stabstag gjør for kjøreegenskapene og kjøregleden, resonnerer Ingebretsen.

Selv om speedometeret går helt til 200 km/t, er nok toppfarten langt mer moderate 160 – 175 km/t. Uhørt lite vil selvsagt noen mene, men poenget med en slik bil er hvor morsomt det i langt lavere hastigheter. Tross alt mangler den sikkerhetsbelter også.

Brutalt monster på hjul – nordmann satte verdensrekord

LES SAKEN

De første årene etter flyttingen til Stuttgart ble Porsche 356 bygd hos karosseriprodusenten Reutter. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Pionertiden

Porsche-produksjonen startet så vidt i 1948 i den lille østerrikske byen Gmünd, hvor det ble håndbygd 44 Coupéer og åtte Cabrioleter før produksjonen ble flyttet til Stutttgart og karosseriselskapet Reutter.

Cabriolet-modellen ble lansert allerede sommeren 1950 sammen med Coupé-modellen. Da 356-modellen ble oppgradert for 1955 ble de kalt 356 A, og de to karosseritypene fikk selskap av en enda mer strippet og sportslig Speedster-versjon.

Porsche hadde produsert vel 7.500 356-biler i Stuttgart fra 1950 til tiden da 356 A ble introdusert. Opprinnelig bestilte Porsche 650 Coupé og 150 Cabriolet fra Reutter i 1955, men det ble fort klart at populariteten og etterspørselen ville bli langt høyere.

Bygget sin egen Bugatti

LES SAKEN

Det er ikke mye fiksfakserier med designen av Porsche 356, men enkelhet er også vakkert. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

356 A

Fra en kapasitet på 5-6 karosserier per dag greide Reutter å øke denne til 10-12 ved doble skift, men det var på langt nær nok. USA-markedet hadde også tatt av. Det var blitt det største eksportmarkedet etter at Sverige hadde hatt den rollen fra starten, og USA-importøren Max Hoffmann alene ønsket 300 biler i måneden.

Ved store nyinvesteringer ble kapasiteten utvidet til rundt 25 biler per dag, noe som tilsvarte en årsproduksjon opp mot 6.000 biler i året. Flaskehalsen i produksjonen var lakkapasiteten, så for 1958 fikk også karossserileverandøren Drauz ordre på å montere Porsche 356, med karosseriplater presset og levert (til kostpris!) av Reutter.

Det skulle bli mange år med 356-modellens basisform før 911 kom i 1963. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

California-bil

Så fra 1958-modellene kan du finne biler fra begge disse leverandørene, med Reutter som den desidert største. En av bilene som forlot Reutter-fabrikken i Zuffenhausen med kurs for California dette året var Vidar Ingebretsens 356 A Cabriolet. I 1988 fant den vegen til en norsk eier på den nylig innførte 30-årsregelen som gjorde import av veteranbiler mye enklere enn tidligere.

– Bilen var en USA-bil, på godt og vondt. Siden den hadde gått hele sitt liv i solfylte California var det relativt lite rust. Men etter 30 år på veien var det en god del karosseriskader som hadde blitt ut­bedret på amerikansk vis. Det vil si at kilovis med sparkel er «bedre» enn enhver form for oppretting. Forrige eier var ikke noen stor entusiast, så Porschen levde et liv i Norge stort sett uten å bli brukt, sier Ingebretsen.

Veteraner: Denne har Finn (90) kjørt i 72 år

LES SAKEN

Som mange av de 356 som er i Norge, har denne en fortid i USA, Porsches største eksportmarked. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Det førte til at bremser rustet fast, forgassere tettet seg, og pakninger tørket inn. Siden den første norske eieren bodde i nabolaget og visste at Vidar hadde jobbet mye med gamle Volkswagen-modeller, spurte han etter hvert om hjelp til å justere bremser. Det endte opp med full bremse­overhaling med nye bånd, sylindere, slanger og rør høsten 2016.

– Jeg tok på meg jobben både fordi han var nabo, og at jeg var interessert i bli bedre kjent med 356, hvis jeg senere ville kjøpe en slik bil. Fire år senere forteller nabo­en at han vil selge. Jeg slår til umiddelbart, og dermed var jeg eier av en 356 i grei bruksstand.

Det røde vinylinteriøret var så bra at Vidar valgte å beholde det, samt at krommen bare ble pusset. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Bruk og restaurering

Etter 30 år i en norsk garasje var det sprekker i sparkelen flere steder på karosseriet og bare et tidsspørsmål før store sparkelflak kunne begynne å falle av. Ellers var den i brukbar stand rent mekanisk, men bar preg av det var en urestaurert bil.

Etter å ha brukt bilen litt sommeren 2020 og sett over bilen vinteren etter, bestemte Vidar seg for å totalrestaurere bilen etter sommersesongen 2021. Bare noen dager etter vår første prøvetur ble hele bilen plukket ned i sine enkelte bestanddeler høsten 2021.

Hver del ble vurdert der og da: Kunne den beholdes og pusses opp eller måtte den bestilles ny? Deler til oppussing ble sirlig lagret i esker og poser, mens alt som måtte skaffes nytt ble bestilt umiddelbart.

Avtaler med karosseriekspertene T1 Motor på Tynset og motoreksperten Kilen Motor var allerede gjort, så de fikk sine klare instrukser om hvordan ting skulle være og når bitene skulle være klare på ettervinteren.

Gardermoenracet 75 år: Kaos, 200 punkteringer, motorhavarier og flere titalls kollisjoner

LES SAKEN

Hårete mål

Vidar hadde planer om å kjøre prosjektet stramt gjennom vinteren slik at han kunne ha bilen klar til våren 2022, men sa det ikke til noen. Mens de eksterne leverandørene gjorde jobbene sine, under tett oppfølging fra eieren, ble del etter del rengjort, pusset, lakkert eller overflatebehandlet.

Alt ble gjort klart til monteringsjobben når det ferdiglakkerte karosseriet kom tilbake i begynnelsen av mars 2022, kledd i originalfargen Elfenben. Interiøret er beholdt originalt, sammen med rattet og andre ting, slik at bilen fortsatt skal ha sjel og ikke se ut som den er totalt nyprodusert.

– Montering er rene sjarmøretappen i en restaurering, men det gjelder å ikke stresse, slik at en får skader på den nye lakken, resonnerer Vidar.

Med hjelp fra gode kompiser ble motoren og de litt større komponentene varsomt satt på plass mens bit etter bit igjen finner sin originale plass på chassis, i interiør, eksteriør og motorrom. Et par dager etter 17. mai er det klart for første lille prøvetur, og alt lovet bra, så da ble høygiret lagt inn for å nå Porsche 356-klubbens tur til Sørlandet siste helgen i mai.

Perle

Vel syv måneder etter nedplukking var den igjen på veien, minst like fin som da den forlot fabrikken i Stuttgart 64 år tidligere. Vidar er ikke av typen som ikke bruker bilene. I løpet av sommersesongen 2022 ble det 4.000 nærmest problemfrie kilometer på norske veier, og nå lokker litt fjernere mål for en sommertur i anledning av Porsches 75-årsjubileum.

Veteranbiler: 100-åringer med skikkelig styrkeprøve

LES SAKEN