Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Denne artikkelen ble først publisert i Finnsavisen Motor.
VETERANBILER: Ingen var mer italienskinspirert i amerikansk bilindustri på 1950-tallet enn Virgil Exner. Chryslers profilerte designsjef hadde raskt rettet blikket over Atlanteren for en partner, og den fant han hos Carrozzeria Ghia i Torino.
Ghia-sjefen Luigi Segre snakket bra engelsk, noe som skulle vise seg å være en nøkkel da han kom til Amerika for å promotere en konseptbil kalt Plymouth XX-500 Concept i 1950. En bil Ghia mer eller mindre hadde bygd for egen regning. Italia var i ferd med å reise seg etter krigen, og håndverksbedriftene så etter eksportmarkeder. I bilbransjen var drømmen å slå gjennom i USA.
Chrysler-ledelsen foretrakk fortsatt det konservative etter at de nesten hadde gått over ende på sin fremtidsrettede Airflow-design i årene like før krigen. Nå sto de litt i stampe med å bli for konservative i den utvikling som kom med optimismen etter krigen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSå selv om kanskje ikke selve designen av konseptet falt helt i smak hos ledelsen, var Exner meget imponert over både håndverket og hvor raskt de hadde bygd den. Selv med båtfrakt fra Italia til USA var dette definitivt en mulighet for å få frem nye designer både raskt og til en fornuftig kostnad. Ghia kunne jo bare få sendt eksisterende Chrysler-chassiser å bygge modellene på.
Sammen med den italienske karosserismia startet Exner å ta frem en rekke «idea cars» som han kalte dem. Bilene ble tegnet av Exner og banket ferdig i Italia, før de ble sendt over til de amerikanske bilshowene som trekkplastre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet første samarbeidsprosjektet ble kalt Chrysler K-310 i 1951.
Året etter kom den smellvakre Chrysler d’Elegance som debuterte på Paris Auto Show, hvor Ghia fikk ordre på å bygge to til.
– Volkswagens ledelse var så imponert at de ønsket at Ghia skulle skalere ned designen til å passe som en sportslig variant av Bobla. Far godtok kopieringen, slik at Volkswagen Karmann Ghia-prototypen kunne debutere i 1953 før produksjonsversjonen kom i 1956, fortalte Virgil Exner Jr. oss da vi møtte ham i Monterey i 2008.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet skulle bli den første av vel 440.000 eksemplarer basert på Exners design.
I årene som fulgte bygde Ghia små serier av spesielle Chrysler-modeller basert på stilen fra d’Elegace-modellen og nye impulser fra begge sider av Atlanteren. Samme designspråk, med små endringer, ble også brukt på blant annet en unik Fiat 8V som Ghia bygde i 1953.
– Far var svært pragmatisk, og kanskje smigret, over at Ghia bygde andre biler på hans design. Han hadde blikket rettet mot fremtiden for sine merker, og han brydde seg mindre om at hans tidligere design ble gjenbrukt.
På vei til sin definitive «Forward look» for siste halvdel av tiåret forberedte han publikum med den ene vakre og mer fremtidsrettede utgaven av Dodge, Plymouth, DeSoto og Chrysler etter den andre.
Etter hvert helt uten noen som helst kontakt med de vanlige produktene eller som noen designretning man jobbet med så de ut som de kom fra en annen planet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Underveis i samarbeidet hadde Ghia ansatt luftfartsingeniøren og designeren Giovanni Savonuzzi. Blant de første bilene han designet for Ghia var en Alfa-Romeo-motorisert racerbil bygd av Conrero i 1953. Designet ble en sensasjon, og det ble raskt tilpasset både Fiat 8V og senere Jaguar, Aston Martin og Alfa Romeo.
I disse utgavene hadde karosseriet navnet «Supersonic», men da Ghia skalerte opp designet og bygde en konseptbil for DeSoto i 1954 fikk den navnet «Adventurer II». På en større akselavstand ble den ikke like lekker som sine europeiske søsken.
Men den hadde gitt signal på hva Chrysler-produktenes fremtid skulle inneholde: Lange skarpe linjer inspirert av romfart. Selv om konseptet hadde gitt et klart signal om fremtiden kom det som et sjokk på konkurrentene da formspråket «Forward look» kom på merkenes 1957-modeller med klar beskjed i annonsene: «Suddenly it is 1960!».
I løpet av bare noen få hektiske år hadde Virgil Exner fullstendig endret læreboken for bildesign, og da han fikk hjerteinfarkt i 1956, 47 år gammel, jobbet han med 1961-modellene. En årgang som skulle bli den siste i den virkelige Exner-epoken. Og Carrozzeria Ghia? De ble overtatt av Ford i 1970.
