Bugatti 57 Atalante: Har steget voldsomt i verdi
På 1960-tallet kunne du kjøpe en Bugatti 57 Atalante for prisen av en ny MGB. I dag må du sannsynligvis ut med nærmere 30 millioner kroner.
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Motor.
VETERANBIL: Det er snart 90 år siden den første Bugatti Type 57 ble introdusert på Salon de Paris høsten 1933.
Mens Ettore konsentrerte seg om racing, Royale og jernbaneprosjekter hadde sønnen Jean mer eller mindre tatt styringen på bilutviklingen i selskapet, bare 23 år gammel.
Modellen var utrustet med en helt ny 3,3-liters rekkeåtter med doble overliggende kamaksler og en effekt på 130 hestekrefter. Inntil da hadde det vært nærmest en modell for hver karosseritype, men med 57 ble det bestemt at man skulle kutte kostnader ved å bruke samme chassis til en rekke karosserityper.
Atalante
Mens Bugatti-fabrikken i Molsheim kun produserte chassis og motor, hadde de en egen karosserifabrikk, Gangloff i Colmar, rett nede i veien. Her ble bilene bygd etter Bugattis design som katalogmodeller: Ventoux Coach, Stelvio Coupé og Galibier Saloon. Alle var ganske konservative design, målt med Bugattis skala, men det skulle forandre seg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI 1936 introduserte man nemlig 57S, en langt sportsligere modell hvor motoreffekten var økt til 170 hestekrefter, samtidig som rammen ble forkortet fra 130 tommer på standardutgaven til 113 tommer på 57S. En kjent formel for å skape sportslige biler: kortere, lettere og sprekere!
Spesielle karosserier
Samtidig viste Jean Bugatti hvilken fantastisk designer han var med et par utrolig vakre coupeer: Atlantic og Atalante. De er svært ulike, men begge har en linjeføring som er ekstrem, lav, dristig og vakker.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBilen ble så kostbar å produsere at totalt kun 41 biler av 57S og den kompressormatede 57SC forlot fabrikken i løpet av årene 1936-38. Da er det nærmest unødvendig å nevne at disse er blant de mest ettertraktede klassikerne du kan treffe på.
En normal Type 57 kunne nå 150 km/t uten problemer, men med kompressormating (57C) og kort chassis (57SC) fikk man noen virkelige kruttpakker med topphastighet på enorme 210 km/t. Fantastiske tall på den tiden.
Artikkelen fortsetter under annonsenMens de fleste virkelig sportslige karosserier ble bygd på 57S-chassiset, ble det også bygd fire Atalante Coupé-karosserier med soltak på det normale 57-chassiset, til en nær dobbel pris av Ventoux Coach.
Rallye Monte-Carlo
En av de få som kunne og ville betale den prisen var juveleren Charles Olivero fra Marseille. Han hadde den til langt mer enn pynt, for i løpet av de tre årene han eide den deltok han både i Rallye Monte-Carlo, Liège-Rome-Liège og Rallye des Alpes.
Da han skulle bytte den ut, ble det for en ny Bugatti, og han pleide å ta turen de 1.400 kilometerne til Colmar nesten hver helg for å følge oppbyggingen av karosseriet.
I 1939 fikk den sin eier nummer to, Léon Givon, som var flyplassdirektør i Marseilles. Han hadde den som dagligbil til krigens slutt da den ble solgt til Rudi Cloos i Luxembourg.
Til Kongo
En Bugatti 57 Atalante var hele veien en entusiastbil, og i 1950 ble den kjøpt av den belgiske Bugatti-samleren Albert de Lay. De Lay var arkitekt av profesjon, med store statlige prosjekter i Kongo, dit han flyttet på begynnelsen av 1960-tallet. På flyttelasset var også denne Bugattien, som ble brukt til daglig.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa han fikk motortrøbbel de lokale mekanikerne ikke kunne løse, måtte bilen sendes tilbake til Molsheim for motoroverhaling. Ikke lenge etter at bilen kom tilbake til Kongo, brøt borgerkrigen løs, og de Lay og fruen måtte rømme landet i Bugattien. Tilbake i Belgia hadde familien mistet alt, bortsett fra Bugattien, som ble solgt tilbake til forrige eier i Luxembourg for å starte på nytt.
Omflakkende tilværelse
Denne gang beholdt Cloos bilen til 1973, og herfra har den vandret mellom ytterligere en håndfull eieren nesten like fascinerende som utseendet på bilen. Vi snakker en nattklubbeier, en sigøyner og en som hadde tjent sine penger på å selge en virksomhet som drev med sextelefoner. Sorte penger og kontanter var involvert i mer enn en transaksjon.
På 1980-tallet fikk bilen sin første totalrestaurering etter at den hadde blitt modifisert og modernisert underveis. Nå ble den brakt tilbake til originalkonfigurasjonen inklusive det særpregede lakkmønsteret i sort og kremgult av den franske eieren før den ble solgt på Bonhams-auksjon på Nürburgring i 2001.
Artikkelen fortsetter under annonsenFinansakrobatens leketøy
Kjøper der var den nederlandske advokaten Victor Muller, som nylig hadde solgt klesmerket McGregor med en frisk profitt og gjennomført en meget vellykket akrobatisk øvelse med kjøp av shippingforetaket Wijsmüller, som var videresolgt til Maersk.
Muller tok den med på både Pebble Beach og andre utstillinger i USA i 2002, og våren 2003 deltok han med den nydelige vognen på Concorso d'Eleganza Villa d'Este, hvor vi fikk se og fotografere bilen for første gang.
Artikkelen fortsetter under annonsenPå det tidspunkt hadde Muller kjøpt seg inn i Spyker, og interessen for denne Bugattien var avtagende. Han hadde jo allerede eid den et par år og vist den der han ville, så det gikk ikke lenge før den igjen var på markedet på Christie's-auksjon på Paleis Het Loo i Nederland.
På markedet igjen
Kjøper i 2003 var nederlenderen Kees Jansen, som har gledet seg med den supersjeldne Bugattien på flere titalls arrangementer og turer rundt om i Europa, ikke minst i Bugatti-miljøet.
Artikkelen fortsetter under annonsenNå er det imidlertid tid for en ny eier til å ta over, og bilen er et av hovedobjektene på Artcurials salg på Rétromobile i Paris 3. februar. Totalproduksjonen av Type 57 var i overkant av 800 biler fordelt på 57, 57C, 57S og 57SC i årene 1934 til 1940 da krigen satte punktum. Knapt noen av dem kunne kalles vanlige. Ikke denne heller, så forventningene ligger på bud opp mot 3 millioner euro før klubben faller.
Mange varianter
Totalt sett ble det bygd en rekke Atalante Coupéer med ulike chassis- og motorkonfigurasjoner og variasjoner i karosseridetaljer. Heldigvis er mange av bilene bevart og restaurert av dedikerte (og velbeslåtte) entusiaster gjennom årene.
Med sin nydelige utforming er de velkomne på både verdens fineste bilutstillinger og auksjoner. Prisene varierer fra vel 20 til nærmere 200 millioner kroner for den aller mest ettertraktede varianten.
Her er et lite utvalg av disse klassiske råtassene: