Test av CX-60: Rask Mazda kommer for sent til kjøpefesten

At det er en Mazda, greier selv din svaksynte grandonkel å se. Hvilken modell er derimot verre å oppdage. Storebroren til CX-5 heter ikke CX-6, men CX-60.
At det er en Mazda, greier selv din svaksynte grandonkel å se. Hvilken modell er derimot verre å oppdage. Storebroren til CX-5 heter ikke CX-6, men CX-60. Foto: Mazda Europe
Artikkelen fortsetter under annonsen

CX-60 er Mazdas første ladbare hybridbil. Den tar et steg opp i både klasse og størrelse, men dessverre et steg ned i kjøredynamikk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

BILTEST: CX-30, CX-3, CX-5, CX-7, CX-70, CX-60, CX-80, MX-30, MX-5 – ha oss unnskyldt for forvirringen, men ett eller annet sted gikk det i ball for markedsføringsavdelingen hos Mazda. Vi greier ikke å skjønne hva som er logikken i modellbenevnelsene lenger, og det tror vi egentlig ikke de skjønner selv heller.

«3» er greit. Det er en mellomstor bil. Og «6». Det er en større bil. Men hva roadsteren MX-5 har til felles med elbilen MX-30 er helt håpløst å skjønne. Og hvorfor heter én liten SUV CX-3, mens en annen liten SUV heter CX-30? Det går ikke an å forstå.

For den blaserte bilturist som synes Alpene er blitt for folkelige. Foto: Mazda Europe
For den blaserte bilturist som synes Alpene er blitt for folkelige. Foto: Mazda Europe

Forsinket bergingsbil

Uansett: Finansavisen Motor er i Tyrkia for å teste CX-60, som er den nyfødte storebroren til SUV-en CX-5 – en tidligere (og velfortjent) bestselger for Mazda i Norge.

Stakkars Mazda har måttet tåle at salgstallene har gått som en jojo i Norge de seneste årene. Etter suksessen med CX-5 har salget gått rett i bakken, til tross for flere fine modeller – særlig Golf-konkurrenten 3 har en høy stjerne her i redaksjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Årsaken til det lave salget er enkel: I et norsk nybilmarked der elbilene dominerer fullstendig, med innslag av noen ladbare hybridbiler, har Mazda kommet til kort.

Elektriske MX-30 har mange gode kvaliteter, men ubrukelig rekkevidde. Heller ingen ladbar hybrid har stått på menyen, før CX-60 nå ruller inn – dessverre noen år for sent til å rekke den helt store kjøpefesten, og dessuten et halvt år forsinket i henhold til den opprinnelige lanseringskalenderen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå er det stort sett bare Toyotas RAV4-modell som selges i et visst antall i denne kategorien.

Tilsynelatende ligner CX-60 mye på CX-5, men nykommeren er både lengre, bredere og kraftigere. Interiøret er også langt mer påkostet, særlig i toppmodellen Takumi, der Mazda har turt å gjøre som Lexus – lage overflater og teksturer med sterk inspirasjon fra japansk håndverkskunst. Vi har sansen. Det oppleves luksuriøst, men samtidig dempet og ryddig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Interiøret er sobert, med uvanlige kvalitetsmaterialer. Bilen har også ansiktsgjenkjenning som tilpasser innstillingene etter sjåføren. Foto: Mazda Europe
Interiøret er sobert, med uvanlige kvalitetsmaterialer. Bilen har også ansiktsgjenkjenning som tilpasser innstillingene etter sjåføren. Foto: Mazda Europe

Tung og rask

Utenfor Norge tilbys CX-60 også med konvensjonelle drivlinjer, deriblant sekssylindrede bensin- og dieselmotorer på henholdsvis 3,0 og 3,3 liter, men i Norge er det kun den ladbare hybriden som vil bli tatt inn. Det er forståelig nok.

I den sitter en firesylindret bensinmotor på romslige 2,5 liter (stort motorvolum er typisk Mazda) og 192 hestekrefter, paret med en elektromotor på 175 hestekrefter, som gir en systemeffekt på 327 hestekrefter. Det gjør faktisk bilen til Mazdas kraftigste noensinne.

Oppgitt WLTP-rekkevidde med batteridrift er 63 kilometer, så her kan man regne med cirka 40 kilometer før bensinmotoren sparker inn.

Batterier er som kjent blytunge, så med sjåføren ombord veier farkosten over 2 tonn. Likevel er øvelsen fra 0 til 100 km/t unnagjort på 5,7 sekunder. Toppfarten er på typisk hybridbilmanér sperret på 200 km/t.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Tyrkia er mer enn bare strender, inflasjon og Istanbul. Foto: Mazda Europe
Tyrkia er mer enn bare strender, inflasjon og Istanbul. Foto: Mazda Europe

Testløype med stor T

Mazda regner med at biljournalister liker å kjøre bil, for noe annet ville jo vært en åpenbar fornærmelse mot alle som ikke jobber som biljournalist.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er dermed lagt opp en testløype på cirka 120 mil, gjennom betydelige deler av Øst-Tyrkia – på motorvei, i by og langs fjellveier som er berømt for å være blant verdens farligste.

Vi kan legge til «vakreste», for dette er absolutt noe av den drøyeste naturen vi har sett. Fravær av murer og autovern er kanskje ikke god HMS, men utsikten blir ihvertfall ikke hindret.

Genetisk engstelige nordmenn tenker kanskje at tyrkere er livsfarlige bilister, men det er de faktisk ikke. Hovedveiene er dessuten overraskende gode. For lesere på Vestlandet og i Nord-Norge vil de fremstå som nærmest luksuriøse.

CX-60 har permanent firehjulstrekk. Under normal kjøring går imidlertid 90 prosent av kreftene til bakhjulene. Foto: Mazda Europe
CX-60 har permanent firehjulstrekk. Under normal kjøring går imidlertid 90 prosent av kreftene til bakhjulene. Foto: Mazda Europe

Komfort med nykker

Ute på motorveien merkes det at CX-60 er en større og mer komfortorientert bil enn lillebroren CX-5; den oppleves som mer amerikansk. Slikt er jo gjerne på godt og vondt. For når svingene kommer tettere, har den ikke helt den samme lekenheten og BMW-likheten som var så forfriskende i CX-5.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har selvsagt med noe med hybridsystemet å gjøre. Vi har sagt det før, og sier det igjen: En hybridbil vil aldri gi en bedre kjørefølelse enn en konvensjonell bil, på grunn av det ekstra leddet mellom gasspedal og drivhjul. Det oppstår forsinkelser, som ikke trenger å være store, men som likevel skaper en mer diffus kjøreopplevelse.

Spørsmålet blir snarere: Hvor liten er den negative påvirkningen fra drivlinjen?

Flere produsenter er blitt ganske gode til å kamuflere ubehaget ved hjelp av raskere elektronikk, bedre programmering av girkasser – slike ting.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For Mazda, som kommer sent med denne teknologien, er det dessverre slik at hybridfølelsen er ganske ukamuflert.

Selve girspaken ser staselig ut, men er knotete å bruke, og det er tidvis vanskelig å vite om bilen står i gir eller ikke. Under kjøring nykker det noe, og et par ganger avgir girkassen til og med et lite smell. Elmotoren har attpåtil en litt ulende gange. Vi kan ikke helt fri oss fra tanken om at den sekssylindrede bensinvarianten uten elmotor ville vært perfekt i denne bilen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så må det sies at vanlige hytteturister, matpakkekjørere og barnehageekvipasjer neppe bryr seg så mye om at CX-60 ikke gir den samme kjøregleden man får av å tømme girene i en Alfa Romeo.

Det skal dessuten vise seg at bilen er overraskende kapabel i terrenget.

Her kaster man ikke bort inflaterte lire på fergekaier og HMS, men kjører fergene rett på land. Foto: Mazda Europe
Her kaster man ikke bort inflaterte lire på fergekaier og HMS, men kjører fergene rett på land. Foto: Mazda Europe

Brutal klatreetappe

Etter å ha kjørt langs rivieraen ved Svartehavet, forbi et ukjent antall plakater som minner oss om hvor dyktig president Erdogan er til å lede landet, går turen sørover og opp i fjellene. Der venter et frodig, alpelignende landskap. For uvitende journalister som aldri har vært i traktene, er løypa full av overraskelser.

Du synes kanskje Trollstigen er skummel å kjøre? Bytt ut asfalt med «diverse fyllmasser og pukk», reduser veibredden til halvparten, øk stigningsgraden til opptil 17 prosent og fjern alle støttemurer, så nærmer du deg passet over De pontiske fjellene – riksvei D915 fra Svartehavet til Bayburt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Veien ble bygget av uheldige mennesker som russerne hadde tatt til fange etter å ha inntatt Trabzon i 1916. Terrenget er så bratt at 29 hårnålssvinger ble nødvendig opp til toppen på 2.330 meter.

Vi setter bilen i terrengmodus, som øker bakkeklaringen og forbedrer klatreegenskapene. Det fungerer overraskende godt. I et par svinger blir Mazdaen stående og vippe på to hjul, med høyre bakhjul og venstre forhjul hengende i luften, men den klatrer seg frem over hindringer vi vet andre gateorienterte SUV-er ville slitt med. Flere biler i følget punkterer – også vi, men vi greier å komme oss videre ved å fylle litt nødluft et par steder før dekket må byttes ved ankomst Elazig.

Noen stopp langs veien måtte vi uansett budsjettert med, for tanken på 50 liter tømmes raskt når strømmen er brukt opp og den 2,5 liter store bensinmotoren skal flytte mer enn 2 tonn bil oppover de bratte fjellsidene. En dieselbil ville vært mer økonomisk på en langtur som denne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Autovern er upopulært mange steder i den tyrkiske fjellheimen. Foto: Mazda Europe
Autovern er upopulært mange steder i den tyrkiske fjellheimen. Foto: Mazda Europe

Bare se, ikke trykke

Sett bort fra den mystiske girspaken, er det en fryd å betjene bilen. Mazda kjører en konservativ, taktil linje, og har som BMW beholdt betjeningshjulet mellom forsetene. Infotainmentskjermen er trykkfølsom, men du får ikke lov til å betjene den i fart. Det mener Mazda tar for mye oppmerksomhet bort fra veien.

Alle som har brukt halve kjøreturen i en ID-bil fra Volkswagen på å krangle med skjermen vil helt sikkert forstå rasjonalet her, ihvertfall om kjøreturen går langs den såkalte «Steinveien» i Kemaliye – en smal slisse med stupbratt fjell på venstre side og elven Eufrat på høyre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Strekningen er bare 8,7 kilometer lang, men tok 132 år å bygge. Riktignok skulle lokalbefolkningen representert av de lokale restauratørene (les: pommes frites, kebab og cola) vise seg å være av den søvnige og uambisiøse sorten, men etter å ha kjørt Steinveien blir man snarere overrasket over den raske byggetiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi var velsignet med fint vær langs den halsbrekkende veien, men under en tåkete seanse noen dager tidligere hadde det visst brutt ut lett panikk og noe grining blant testsjåførene.

Elven Eufrat dukker også opp i Bibelen. Veien sto ferdig først i 2002. Foto: Mazda Europe
Elven Eufrat dukker også opp i Bibelen. Veien sto ferdig først i 2002. Foto: Mazda Europe

Mer for pengene

CX-60 har permanent firehjulstrekk, men sender normalt 90 prosent av kraften til bakhjulene. Sammen med størrelsen og den øvrige komforten gir det en viss premiumfølelse. Sammenlignet med både VW ID.4 og hovedkonkurrenten Toyota RAV4, oppleves CX-60 som en dyrere og mer luksuriøs bil, selv om den er billigere enn sistnevnte.

CX-60 er også en god del større: 14 centimeter i lengderetning og 4 cm i bredden betyr bedre plass i kupeen. Bagasjerommet sluker 570 liter, mot 490 i Toyotaen.

Og mens RAV4 kan trekke en henger på maksimalt 1,5 tonn, slår CX-60 i bordet med klasseledende 2,5 tonn.

Steinveien i Munzur-fjellene har totalt 38 slike tunneler. De minste av dem er knapt to meter brede. Foto: Mazda Europe
Steinveien i Munzur-fjellene har totalt 38 slike tunneler. De minste av dem er knapt to meter brede. Foto: Mazda Europe

Mazda-importøren håpet først å selge 1.200 CX-60 i år, men det var basert på at de første bilene skulle komme allerede i mai. Delemangel og strenge coronaregler i Japan ødela for den planen, så nå er målet å levere mellom 750 og 800 biler før nyttår. Da gjør Støre-regjeringen som kjent alle biler dyrere. CX-60 ligger an til en avgiftsøkning på drøyt 41.000 kroner – det samme som RAV4.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De er de hybride egenskapene à la 2015 som ødelegger for denne bilen, for resten av pakken er veldig tiltalende om man ikke insisterer på å kjøpe en helelektrisk bil. Andre generasjon hybridsystem fra Mazda blir sikkert mye bedre, om det noen gang kommer.

Vi tviler.

NØKKELINFO: Mazda CX-60 2,5 PHEV Takumi AWD

Motor: 2,5 l. R4 bensin

Drivlinje: Ladbar hybrid, firehjulsdrift

HK/kW/Nm, system: 328/241/500

0-100 km/t: 5,8 sekunder

Toppfart: 200 km/t

Rekkevidde på strøm (WLTP): 63 km

Batterikapasitet: 17,8 kWh

Egenvekt uten fører: 1.995 kg

L/B/H: 474/189/168 cm

Forbruk (WLTP): 1,4 l/mil

CO2-utslipp: 33 g/km

Bagasjerom: 570/1.726 liter

Tilhenger: 2.500 kg

Priser: Basismodell: 574.500 kroner Denne modellen: 633.000 kroner Med utstyr: Ca. 690.000 kroner

Pluss

  • Interiør
  • Betjening
  • Mye bil for pengene

Minus

  • Noe nykkete drivlinje
  • Ikke så engasjerede som CX-5
  • Enkelte småfeil

Design: Føyer seg inn i rekken av Mazda-er, og det er ikke stygt ment. Stødige, skarpe linjer, men kunne med fordel skilt seg mer ut.

Førermiljø: Fine materialer og god betjeningslogikk som minner om det i BMW. Mazda har ikke omskapt hele dashbordet til en gigantisk berøringskjerm, og det liker vi.

Kjøreegenskaper: Hybridsystemet stjeler en del av moroa, og vi tror dette hadde vært en del bedre med en klassisk drivlinje. Mer komfortorientert enn CX-5. Overraskende god i terrenget.

Ytelser: Rask fra 0 til 100 km/t, selv om toppfarten butter på 200 km/t. Det siste er mest av akademisk interesse for nordmenn, naturligvis.

Plass: En god del større enn erkekonkurrenten Toyota RAV4. Med baksetene nede sluker den 1.726 liter av din (flytende) bagasje.

Mye for pengene: Det vil vi påstå. CX-60 gir et ganske eksklusivt inntrykk, særlig den toppspekkede Takumi-varianten. Men drivlinjen er ikke helt i toppklasse, dessverre.

Score: 7/10 Ladbare hybrider er nybrottsarbeid for Mazda, og det skinner litt igjennom. Men om RAV4 står på ønskelisten, bør CX-60 absolutt vurderes.

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Motor.