Gubbebil eller ikke – mange ville ha denne

Frank Williksen er veteranen i Broom-redaksjonen. Han har jobbet som biljournalist i over 50 år og har testet et stort antall biler i inn- og utland.

Noen biler husker han bedre enn andre. Nå deler Frank minnene med alle Brooms lesere. Denne gang handler det om Opel Kadett av 1975-årgang.

Gjennom 1970-årene var Opel et av de store bilmerkene i Norge, og en av de modellene som bidro sterkt til dette, var lille Kadett. Bilen kunne knapt kalles teknisk avansert eller designmessig nyskapende, men den var en ærlig liten arbeidshest som veldig mange norske bilkjøpere falt for.

På den tiden var nok trygghet for at man gjorde et godt valg viktigere for de fleste, enn fancy detaljer. Dermed hadde biler som Opel Kadett gode odds. For Opel som bilmerke var for lengst plassert som litt satt og traust, rett og slett litt «gubbete», eller som noen også sa «mann-med-hatt-bil».

Denne oppfatningen gjorde ikke Kadett noe særlig for å rokke ved, den bekreftet nok heller hovedinntrykket av merket.

Dashbordet var enkelt og oversiktlig. Her var det ikke mye å gå seg vill i! Foto: Frank Williksen

Verdensbil

Den Kadett-modellen jeg kjørte i 1975, var en Kadett C, som ble lansert i 1973. Bilen gjorde det fra starten av veldig godt på det norske markedet, med tredjeplass på modellstatistikken både i 1974 og 1975, med henholdsvis 4.824 og 5.146 biler. Salget holdt seg også bra oppe i årene etter.

På mange måter var Kadett C en liten verdensbil. Den ble nemlig produsert i Japan av Isuzu og i Sør-Korea av Daewoo. I USA ble den en mindre fetter i Chevrolet-familien, og i Storbritannia opererte den under Chevette-navnet.

Ikke det minste bagasjerommet jeg har sett - men langt fra det største heller! Foto: Frank Williksen

Liten – men registrert for fem

Hvordan var så denne lille Opelen i hverdagsbruk? Ja, først og fremst var den jo liten. Med motoren foran og drift på bakhjulene sørget blant annet mellomakseltunnelen for å stjele godt med plass i baksetet, og selv om bagasjerommet ikke var det minste jeg har sett, så bød det nok på sine begrensninger når familien planla ferietur!

De ytre målene til 1975-modellen har også en historie å fortelle om hvordan bilene har utviklet seg. Opel Kadett 1975 var nemlig beskjedne 1,57 m bred, mens dagens sammenlignbare modell – Astra – måler hele 1,86 m i bredden. Dette er en økning på snaut 30 cm!

Det var god plass under panseret - også for å gjøre enklere ting selv. Foto: Frank Williksen

Gjennomsnitts-nordmannen er også blitt bredere

Lengden er samtidig økt fra 4,12 m til 4,37 m, så det skjer noe her også. Når bilen samtidig har fått forhjulsdrift med de store plassfordelene dette innebærer, er det klart at en plassmessig sammenligning mellom 1975 Kadett og dagens Astra blir litt som natt og dag!

Det er særlig breddeøkningen som er voldsom, og selv om karosseri- og dørsider i dag er mye tykkere enn i 1975, er det ingen tvil om at nettobredden er en helt annen. Det er fristende å tilføye at nettobredden nok har økt en del også for Ola gjennomsnitts-nordmann i løpet av perioden, så vi trenger nok breddeøkningen!

2-dørs bil stilte ekstra krav til inn- og utstigning av baksetet. Kronglete hos de fleste, og krevende også på Kadett. Foto: Frank Williksen

Best i byen

Denne utviklingen er selvsagt gjengs, uansett bilmerke og modell. Det er nok å se på andre interessante sammenligninger, som for eksempel den aller første VW Golf og dagens modell...

Å kjøre mente jeg den gangen at Kadett 1975 hadde sin styrke i byen og på ikke alt for lange turer. Langkjøring med flere i bilen ble fort slitsomt, og opplevdes trangt og litt ukomfortabelt. En del innvendig støy bidro også til å redusere turgleden.

Et dugelig ratt, helt fritt for knapper og brytere. Eller kollisjonspute... Men de Luxe-modellen hadde i det minste elektrisk klokke! Foto: Frank Williksen

Beskjedent utstyrt

Setene fikk imidlertid bra karakter, og førerplassen likeså. Den var enkel, oversiktlig og funksjonell – her fantes det ikke noe unødig å rote seg bort med; ikke en gang radio var testbilen utstyrt med!

Sikkerhetsmessig var Opel Kadett C omtrent like beskjedent utstyrt som de fleste andre bilmodeller på denne tiden. Det betydde i praksis at det handlet om detaljer som støtettergivende rattstamme, blendfritt innvendig speil og elektrisk oppvarmet bakrute.

Listen over standardutsyr var generelt sparsom, men todørs De Luxe hadde blant annet opplegg for nakkestøtter foran, rattlås, to ryggelys, lys i motor- og koffertrom, elektrisk klokke, sigarettenner, askebeger bak, teppe på gulv, hjulpynteringer og fotbetjent vindusspyler/pusser.

Kadett kom også som stasjonsvogn, eller Caravan, som det het hos Opel. Foto: Opel

Ingen rakett

Motormessig var bilen heller ingen minneverdig opplevelse. Under panseret satt en rekkefirer på 1,2 liter med 52 hk, noe som var ganske vanlig for en bil i denne klassen den gangen. Kjapp var den ikke, selv om egenvekten var bare så vidt over 800 kilo (testbilen hadde automatgir, som plusset på 25 kilo på vekten). Resultatet var en toppfart på 132 km/t – og akselerasjon 0-100 km/t oppgitt til 21 sekunder, sannsynligvis enda litt tregere med automatgir.

Bensinforbruket var oppgitt til 0,86 l/mil.

Opel lanserte sin første Kadett i 1936, og bilen ble produsert frem til 1940. Etter krigen ble produksjonen gjenopptatt i Russland 1947, under navnet Moskwich.

Den første Opel Kadett A ble lansert i 1962, og senere fulgte Kadett B (1966 – 1973), Kadett C ( 1973 – 1979) og Kadett D -den første med forhjulsdrift (1979 -1984) og Kadett E (1984 – 1992). Deretter het modellen i Europa Astra.

En gang var dette et av Norges mets solgte bilmerker

Denne artikkelen ble først publisert på Broom.no.