LANG, LANG REKKE: Alle de 13 deltagende bilene, rangert etter årgang. Nærmest 1924 Buick, så 1925 Chandler, 1928 Buick, 1929 og 1930 Packard, og så en rekke Buick med en Hudson innimellom. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
«Norske» førkrigsbiler i kortesje
LÆRDAL: De fleste veteranbiler har fra to til fem seter, men så har du den egne klassen med syv seter, gjerne kjøpt nye av rikfolk og transportselskaper.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Motor.
VETERANBIL: Få kapitler av den norske bilhistorien er mer fascinerende enn skysstrafikken med gedigne, gjerne åpne 7-setere på Vestlandet før krigen.
«7-seterbevelgelsen» er en uformell, men målrettet gjeng bilentusiaster som holder disse spesielle bilene i hevd.
Blant annet ved 7-seterløpet, en årlig pilegrimstur på norske fjellveier i syvseters Automobiler fra tiden før 2. verdenskrig.
PÅ GAMLE VEIER: Å kjøre en åpen 7-seter i norsk natur er en storslagen opplevelse – bokstavelig talt. Her kjører Ymer Sletten i sin nydelige 1934 Buick 68-C. Bilen ble solgt ny i Norge og bygd om fra 5-seter til 7-seter for skreddermester p. Staurseth i Åndalsnes. Der ble den blant annet brukt av Kong Håkon ved flere besøk på Nord-Vestlandet. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Kraftprøve
2022-løpet markerte den 24. utgaven, og arrangementet er en ikke så rent liten kraftprøve for de rundt 90 år gamle bilene og førere som ofte har nådd pensjonsalderen med god margin.
Startpunktet på Geilo var en også god dagsetappe unna for de fleste deltagerne, enten de kom fra Geiranger, Florø, Stranda, Bergen, Gudbrandsdalen eller Østlandet.
Fra starten i Geilo fredag morgen, gikk turen nordvestover til Aurland. Og med dårlige lys og ønske om naturopplevelser ble det heller en tur over Aurlandsfjellet frem til mål ved Lærdal enn tunellen. Totalt en dagsetappe på 170 kilometer på krevende veier. Sporty!
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDen nasjonale turistvegen har høyeste punkt på vel 1.300 meter over havet, så i forseringen opp mot toppen var det mang en motor som nærmet seg hetetokt underveis. Alle mulige triks, som åpent panser og bekkevann ble brukt for å holde temperaturen under kokepunktet på vei opp. «Heldigvis» bidro naturen med lav temperatur, så det gikk bra.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Safari langs Lærdalselvi
Lørdag gikk turen på gamlevegen frem og tilbake til Borgund med stopp ved den vakre Vindhellavegen og lunsj på den nyrestaurerte skysstasjonen Husum Hotel med historie helt tilbake til 1835.
Nå er bygningene nydelig restaurert og åpnet som hotell med åtte soverom og anneks. En virkelig perle rett ved den historiske Kongevegen hvor Lærdalselvi suser forbi med gangavstand til Borgund stavkyrkje gjennom fantastisk natur.
Lørdagsetappen på vel syv mil var knapt en utfordring for bilene som spente i alder fra en 1924 Buick til en 1934 Buick. At både eldste og yngste deltager var Buick var ingen tilfeldighet, for hele åtte av de 13 deltagende bilene var Buick.
Artikkelen fortsetter under annonsenKulturhistorie
Det er noe helt spesielt å se noen av 1920- og 1930-tallets største veteranbiler på norske skilter i vakker natur på veier lignende de bilene ble brukt på den gang.
For mange av 7-seterene ruver godt blant andre biler, men med noen av Vestlandets høyeste topper som kulisse blir selv disse bilene ganske små.
Men kombinasjonen av åpne 7-setere og norske fjell er fantastisk.
7-seterhistorien i Norge er tettest knyttet til Geirangerfjorden og cruisetrafikken der, men også andre anløpssteder i de mange fjordarmene på Vestlandet fikk slike gedigne turbiler. Det er over 110 år siden de første bilene kom til Geiranger for å frakte turister fra fjorden og opp i den norske fjellheimen.
Levende kultur
I løpet av de seneste 30-40 årene har lokale krefter både i Geiranger og andre tettsteder som Stranda og Stryn gjort en formidabel jobb med å redde denne lokalhistorien. Også på Østlandet, i Bergen og andre steder har flere av disse praktvognene blitt tatt vare på og restaurert av privatpersoner med kunnskap og pågangsmot nok til å gjøre denne kulturhistorien levende igjen.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn og annen av de gamle skyssbilene som ble eksportert har også kommet tilbake til Norge. I tillegg har det blitt importert flere slike 7-setere i takt med hvor aktive gjengen i 7-seterbevegelsen har blitt.
Neste år er det 25-årsjubileum med base i Geiranger andre helgen i juni. Da er det lov å håpe på den største samling av 7-setere i Norge siden 1930-tallet.
