Sjelden: Kjell-Ivar Søreng har hatt sin sjeldne 1953 EMW 340 siden han var 18 år, og har restaurert den to ganger. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Logoen oser BMW, men dette er en EMW
Logoen oser BMW, men dette er en av 21.250 produserte EMW 340. Bygd i Eisenach i Øst-Tyskland i 1953 og solgt ny så langt nord som i Bodø.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen.
VETERANBIL: Etter å ha startet med flymotorproduksjon i München i 1916 kjøpte BMW bilfabrikken Automobilwerk Eisenach i regionen Thüringen i 1928. De bygde en lisensprodusert utgave av den britiske Austin Seven, og da BMW overtok ble den kalt BMW Dixi.
Derfra startet man utviklingen av egne modeller som skulle bli stadig mer populære og suksessfulle både som sportslige personbiler og sportsracere utover 1930-tallet.
Med nyutviklet rekkesekser som spesialitet fra 1933, kom modeller som 303, 309, 315, 319, 326 og ikke minst 328 som den mest legendariske fra 1936. Mot slutten av 1930-tallet kom ytterligere modeller som befestet BMWs posisjon som en ung, men veletablert bilprodusent, før krigen stoppet all sivil produksjon.
Ny front: EMW 340 var basert på den førkrigs BMW 326, men fikk helt ny frontdesign, uten de tradisjonelle BMW-nyrene. EMW-logoen er som BMWs, men med rødt i stedet for blått. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Fra BMW til EMW
Få bilmerker har vært omgitt av et mer politisk spill enn BMW og EMW i perioden fra freden i 1945.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEtter krigen ble bildivisjonen i Eisenach liggende i den sovjetledede østsonen, og frem til 1955 ble det bygget biler basert på førkrigs BMW-teknikk der. De fortsatte å bruke BMW-navnet på modellene 321 og 340 fra 1948.
Etter mye uenighet om eierskap til både produksjonsfasilitetene og varemerket, fikk BMW rettslig medhold i at de hadde rettighetene til både BMW-navnet og logoen i 1952.
Den lokale ledelsen i Øst-Tyskland gjorde ikke mer enn de måtte for å skjære klar av dommen og kalte bilene EMW (Eisenacher Motoren Werk). Emblemet var fortsatt nærmest identisk med BMWs propell, bortsett fra den ene bokstaven og at blåfargen ble erstattet med rødt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Kjøreglad entusiast: Søreng deltar gjerne på Norgesløpet, og her er han på naturskjønne veier ved Eikern i forbindelse med 2017-utgaven av løpet på Kongsberg. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Første nye modell etter krigen
Hjemme i München tok BMW opp igjen bilproduksjon først i 1952 med sin nye 501. Da hadde EMW allerede produsert sin 340 i nærmere fem år. Modellen var en relativt stor sekssylindret, firedørs sedan som fra starten ble beskrevet som den første nye bilmodellen i Tyskland etter krigen.
Artikkelen fortsetter under annonsenUnder det nydesignede skallet var imidlertid det meste av teknikken og dimensjonene en lett modifisert versjon av førkrigsbilen BMW 326.
Den mest radikale designendringen på 340 i forhold til førkrigs BMW-modeller var en total redesign av frontpartiet. Borte var nyregrillen og frittstående frontlykter. Lyktene ble tatt inn i skjermene, slik som var blitt vanlig allerede på slutten av 1930-tallet. Grillen spredte seg utover fra logoen i fronten med tverrstilte ribber i luftåpningen.
Firedørs sedan: EMW 340 kom hovedsakelig i slik utgave som firedørs sedan, men med noen i stasjonsvognutgave. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Norsk import
Selv om det var restriksjoner på salg av nye biler i Norge etter krigen (helt frem til 1960), hadde norske myndigheter færre innvendinger mot østeuropeiske biler. Så EMW var greit.
De første BMW-modellene kom nok til Norge midt på 1930-tallet, da Auto Centralen fikk agenturet. Frem til 1939 ble det solgt omkring 70 nye biler, før BMW Auto A/S overtok i 1940.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa EMW kom på markedet noen år etter krigen, fikk With & Wessel det agenturet for Norge i 1949. De hadde det frem til 1955, da EMW gikk inn. Hvor mange nye EMW som kom til Norge i denne perioden er dessverre ikke klart, for det ble ikke ført noen offisiell merkestatistikk i disse årene.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Første EMW-treff: Allerde i 2004 deltok Kjell-Ivar Søreng på det første EMW-treffet i Eisenach. Her er den først i paraden med nesten 30 tyske deltagere. Foto: Kjell-Ivar Søreng
Ny i Bodø
Det som imidlertid er sikkert er at i månedsskiftet mai/juni 1953 fikk Bodø en ny, skinnende EMW 340 i trafikken, registrert på W-14114.
Eier var ekspeditør Karl Skauge. Han hadde den frem til 1957, da en annen Bodø-væring, Kåre Mørkved, kjøpte den. Fra 9. februar 1957 til 19. september 1967 gjorde den tjeneste før den ble satt på låven og skiltene makulert.
– Kåre var en venn av familien, og min far hjalp Kåre en god del med gårdsdriften. En dag jeg og faren min hjalp til med bytte av kledning på våningshuset, kunne Kåre fortelle nokså betuttet at han hadde rygget på Saaben sin med traktoren. Den hadde fått en stygg skramme i skjermen, og Kåre sa at dagens biler hadde så mye dårligere kvalitet enn tidligere biler, forteller dagens eier, Kjell-Ivar Søreng.
Artikkelen fortsetter under annonsenHans «gamle BMW» (de fleste EMW-ene i Norge ble nok oppfattet som BMW både av eiere og publikum) som sto på låven, hadde panserstål i forhold mente han.
Driftssikker: Den særpregede, østtyske EMW-en er en solid langtursbil. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Nysgjerrigheten vekket
– Som ung gutt pirret det min nysgjerrighet, og jeg fikk lov til å klatre opp stigen fra fjøset opp til låven. Låven ble benyttet til lager av gamle hestekjerrer fra et nærliggende hestesenter, men det var noe sakralt over mitt første møte med EMW-en. En solstråle fra en åpning i kledning eller tak, traff en nedstøvet bil i mørket, og bilen lyste opp mot meg.
Mange år gikk. Kåre hadde lovet bilen bort til en slektning, men bilen ble bare stående på låven utenfor Bodø. Så da Kjell-Ivar nærmet seg 18 år og førerkortalder, fikk han tilbud om å overta den.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg med ferskt førerkort ble den kjørt for egen maskin fra låven og hjem i garasjen i Bodø sentrum. Der skulle den få en gjennomgang i regi av unggutten.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Vev Wartburg: På Tyskalndstur med stopp ved Wartburg-borgen i Eisenach. Foto: Kjell-Ivar Søreng
Dobbel restaurering
– I tiden etter ble bilen demontert for restaurering, men det var ikke behov for sveising - kun erstatte en dårlig omlakkering, og deler av interiøret, mens det meste er i original og god stand den dag i dag.
I 1984 flyttet familien Søreng fra Bodø til Grimstad, og bilen ble først stuet inn i containeren før morens porselen og møbler ble puttet inn rundt bilen.
På slutten av 1980-tallet bestemte Kjell-Ivar seg for å foreta en ny gjennomgang av bilen, som var blitt en viktig del av familien. Restaureringsprosessen foregikk av og på frem til ferdigstillelse i 1996. Siden den gang har den blitt brukt både flittig og lengre enn de fleste norske bilene på sin alder.
Langtursbil
For selv om Kjell-Ivar har flyttet sydpå er han ikke redd for å legge noen mil under hjulene. Så denne ekte norske EMW 340 har de seneste vel 20 årene vært på tur til Skottland og Lake District, samt tilbake til både Nord-Norge og fødebyen Eisenach. Der var Søreng på det første EMW/BMW 340-treff i 2004, sammen med 27 østtyske og et vesttysk 340-eksemplar.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe foreløpig to siste langturene gikk i 2018 til BMW Club Mobile Classics Jahrestreffen i Karlovy Vary, Tsjekkia og året etter til Dolomittene for den 22. Alpenfahrt des DAVC Landesgruppe Oberbayern.
De par siste årene har jo hindrene vært mange og reiselysten mindre, men nå i august går turen til EMW 340-treff i Berlin sammen med omkring 50 biler og entusiaster av den spesielle modellen.
