Citroën Ami: Ikke mange ville dra på langtur med denne

Citroën Ami var en bil som skilte seg fra mengden – og ikke bare på design.
Citroën Ami var en bil som skilte seg fra mengden – og ikke bare på design.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forbikjøringene måtte planlegges nøye.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mye av det motorjournalister gjør av testing av nye biler, skjer konsentrert og over kort tid. Vanligvis handler det om korte utenlandsturer til lansering og et første bekjentskap, deretter normalt en prøvekjøring over en ukes tid.

Slik var det før også, men tidlig i 1980-årene fikk Brooms Frank Williksen en sporty Vi Menn-redaktør med på ganske ambisiøse langtestopplegg. Målet var å gi leserne et bedre inntrykk av hvordan den enkelte bilen var å leve med over noe som tilsvarte ca. halvannet års normal kjørelengde.

De største rundene omfattet 8 forskjellige biler, som testteamet kjørte til sammen 160.000 kilometer med – eller drøyt fire runder rundt jorda ved ekvator. Her ser vi nærmere på en av langtestene, 37 år senere, og i denne testen fra 1985 var Citroën-småbilen Visa med – «Folkevisa», som den også ble kalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For at disse reportasjene skulle være aktuelle, gjennomførte vi testene i løpet av 3-6 måneder, litt avhengig av hva vi klarte å henge på av langturer. Det ble derfor ganske mange runder nedover Kontinentet med flere slike testbiler for å få kilometer nok – fort nok. Med meg på disse langtestene hadde jeg hele tiden et team på 8-10 kolleger og spesielt bilinteresserte.

Denne bilen var en sensasjon da den kom

«Nok, men heller ikke mer»

Småbilen Citroën Visa var definitivt ikke blant de mest etterspurte bilene når lengre turer sto på programmet. Da var det oftere VW Golf, Toyota Corolla eller Talbot Horizon det ble spurt etter. Dersom bagasjebehovet var beskjedent, var også Honda Civic ganske ettertraktet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var ikke komfort Visa tapte mest på her, men mer det faktum at plassforholdene var i knappeste laget for både fører, passasjerer og bagasje i denne ganske så spesielle småbilen. Spesielt på lengre turer ble også 50 hk motor litt snaut – «nok, men heller ikke mer,» skrev jeg da bilen ble presentert i Vi Menn nr. 2-1985.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utrolig stygg – eller helt nydelig

Visa var kanskje den siste virkelig særegne modellen fra Citroën. Dette merket hadde i alle år markert seg ved å gå sine helt egne veier på både design og en del tekniske løsninger. Den berømte «Padda» og ikke mindre berømte 2 CV er de beste eksemplene på dette, men også modeller som CX, GS og XM holdt designtradisjonene godt i hevd. De siste tiårene har dette særpreget blitt mer og mer borte, noe i alle fall Citroën-entusiastene beklager.

Visa ble lansert høsten 1978, og var i produksjon hos Citroën frem til 1988. I løpet av dette tiåret ble det produsert mer enn 1.250.000 biler. Visa etterfulgte en enda mer spesiell Citroën-modell, nemlig Ami 8. Det helt spesielle designet førte til at den fikk utrolig mange kommentarer for utseendet. Ingen var likegyldige til denne bilen, og spennvidden var enorm: «Utrolig stygg», sa noen, «Helt nydelig», sa andre. Det svingte fra hat til kjærlighet, med andre ord!

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Urovekkende høyt»

Citroën Visa var ingen stor bil, men tørst var den. Foto: Citroen
Citroën Visa var ingen stor bil, men tørst var den. Foto: Citroen

Bilen var en forhjulsdrevet femdørs småbil som ble produsert med både bensin- og dieselmotorer. Gjennom produksjonsperioden fikk bilen mange små og større forbedringer, mest omfattende var en facelift i 1981.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bilen vi hadde med i Vi Menn-langtesten, var en Visa Super 11 RE med 1,1 liter 4-sylindret motor med 50 hk og et maksimalt dreiemoment på beskjedne 84 Nm. Selv om egenvekten var bare 800 kilo, klarte ikke bilen akselerasjon 0-100 km/t bedre enn på 16,6 sekunder, og toppfarten var moderate 140 km/t.

Citroën oppga et snittforbruk på 0,77 liter på mila. Ikke spesielt gunstig, og de første 5.000 kilometrene med bilen ble vårt forbruk 0,85 l/mil, noe vi karakteriserte som «urovekkende høyt».

Satt for lavt

I de første Visa-årgangene hadde bilen de typiske "satelittene" på hver side av rattet. Foto: Citroen
I de første Visa-årgangene hadde bilen de typiske "satelittene" på hver side av rattet. Foto: Citroen

Ellers meldte vi at 1985-utgaven av Citroën Visa hadde flere endringer til det bedre, blant annet klare forbedringer av førermiljøet, der de tradisjonelle Citroën-satelittene på hver side av rattet var erstattet med en atskillig mer moderne førerplass-design, med lettbetjente hendler på hver side. Det en-ekete rattet fikk stå for Citroën-særpreg – resten var nå mer til å kjenne igjen også fra andre merker og modeller.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alt var ikke helt på stell. Noen av de mer kortvokste førerne i teamet klaget på at de ble sittende for lavt til å ha god nok sikt, og ved skifte til 2. og 4. gir kom girspaken i berøring med de fremre hjørnene på forsetene.

Vi dro til Tyskland - og kjørte fortere enn alle andre

Klarte 3,5 av 6 mulige

Ellers ga vi pluss for at bilen hadde innvendig høyderegulering av hovedlyktene, og at choken – som fortsatt var med – hadde innebygd varsellys. Choke er ikke et kjent begrep i dag, men var altså en innretning som regulerte luft/bensin-blandingen slik at man fikk lettere start med kald motor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var helt fra starten av langtesten helt udiskutabelt at Visa var den mest spesielle av bilene – og også en av de minste. Hvordan klarte den seg så etter 20.000 kjørte kilometer, som rundt regnet tilsvarte halvannet års bilhold?

Artikkelen fortsetter under annonsen

I oppsummeringen endte Citroën Visa med karakteren 3,5 (bra, gjennomsnitt). Med dette resultatet endte den som nr. 6 av de ni testbilene. Ikke noen pallplass her, altså, og hvorfor det?

Forbikjøringer bør planlegges nøye

Dette var Vi Menns langtest-eksemplar av Citroen Visa. Foto: Frank Williksen
Dette var Vi Menns langtest-eksemplar av Citroen Visa. Foto: Frank Williksen

I oppsummeringen etter avsluttet test, noterte vi at «Citroën Visa får en blandet vurdering av testlaget når fasit skal skrives etter 20.000 kilometer. Fjæringskomforten berømmes. Bremser og styring får gode karakterer. Men bilen havner under middels for rommelighet for passasjerer, bagasje og for føreren.»

Med en prislapp på 67.900 kroner i 1985 var Visa den klart rimeligste av langtestbilene. Bare Fiat Uno og Nissan Cherry var i nærheten – og selv de var klart dyrere. At den billigste bilen også hadde den minste motoren, var ikke veldig overraskende: «Det skal ikke store ekstra lasset til før den må arbeide svært så hardt for å gi noenlunde rimelig akselerasjon. Og det er heller ikke mye overskudd å hente i 3.gir, slik at forbikjøringer bør planlegges nøye.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Se hva som hadde gjemt seg i en norsk låve

Meget bra fjæringskomfort

Manuell choke med varsellampe er bra, men temperaturmåler mangler.

Gunstig støynivå, men lite ekstra smidighet å hente. Her trengs det turtall for å holde trekkraften oppe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også med Visa har enkelte opplevd ned mot halvliteren på langtur,» skrev jeg, og forklarte det høye snittforbruket med mye kjøring på dårlig vinterføre og til dels mye kulde.

Ellers fikk både bremser og styring gode karakterer, henholdsvis 3,9 og 4,7 poeng. En annen av bilens beste ider, var fjæringskomforten: «Visaen krenger noe mer enn gjennomsnittet, men tar sitt monn igjen med en fjæringskomfort som er meget bra. Dette har særlig betydning for lengre turer. Bilen berømmes for god fremkommelighet på vinterføre, samtidig som den avgjort er smidig i bytrafikk,» meldte testlaget.

Kilometer-kostnad: Kr. 1,84

«Setene får også jevnt over gode karakterer. Fullt så bra går det ikke med plassforholdene, som bedømmes som for dårlige. Det er særlig benplass og bredde i baksetet som får lave karakterer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
1985-modellen hadde oppgradert førerplass. Foto: Brosjyre
1985-modellen hadde oppgradert førerplass. Foto: Brosjyre

Varme- og ventilasjonsanlegget bør tydeligvis også forbedres: 2-trinns vifte burde være historie i dag. Og det tar tid før bilen blir varm,» sto det videre å lese.

I oppsummeringen kunne vi ellers fastslå at Visa Super 11 RE var heller spartansk utstyrt, og at det var greit å komme til både batteri og peilestav for motorolje.

Over de 20.000 kilometerne testen omfattet, endte Citroën Visa med en total kostnad på kr. 36.799,06. Av dette utgjorde driftsutgiftene kr. 9.221,06, mens avskrivning – som vanlig – var den største enkeltposten med 14.333 kroner.

Ut fra dette kostet hver kjørte kilometer med bilen i 1985 kr. 1,84.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Testet Camry, Sierra, BX og Galant - dette ble vinneren

Citroën Visa Super 11 RE 985 – noen tall:

Motor: 4 sylindre, 1,1 liter, 50 hk. Dreiemoment 84 Nm.

Drivverk: Forhjulsdrift, 4-trinns manuell girkasse

Styring, svingradius: Tannstang, 4,73 m

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bremser: Skiver foran, tromler bak. Bremsekraftforsterker

Lengde x bredde x høyde: 3,69 x 1,54 x 1,42 m

Bakkeklaring: 135 mm

Egenvekt: 800 kg

Tillatt totalvekt: 1.235 kg

Volum bagasjerom under hattehylle: 300 liter – med baksetet nedfelt 690 liter.

Topphastighet: 140 km/t

Akselerasjon, 0-100 km/t: 16,6 sekunder

Målt gjennomsnittsforbruk over 20.000 km: 0,75 l/mil

Pris: Ca. kr. 67.900,- (lev. Drammen)

Noe av det vakreste som ruller på fire hjul

Denne saken ble først publisert på Broom.no.