KJØREMASKIN: Erik Falcks 1962 Mercedes-Benz 220 SE er en perfekt nostalgisk kjøremaskin for fine sommerdager. Den tåler regn også. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Mercedes-eier: – Stolte ikke på norske verksteder
Staselige Mercedes-Benz 220 SE toppet ikke akkurat salgsstatistikken i Norge inn på 1960-tallet. Til det var de både for dyre og eksklusive, og verkstedene i Norge var ikke til å stole på.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Motor.
VETERANBIL: – Familien har hatt registreringsnummeret O-3 på våre biler siden 1910 så vidt jeg har funnet ut, forteller Erik Falck mens vi studerer hans nydelige 1962 Mercedes-Benz 220 SE.
I flere mil har vi fulgt etter den staselige vognen fra Norheimsund langs Hardangerfjorden til Tørvikbygd, tatt fergen over til Jondal og fortsatt nordover på stadig mer svingete veier på østsiden av fjorden frem til Utne.
Regnet har fulgt oss hele veien med tunge skyer helt ned til fjorden som akkompagnement, men selvsagt er det ikke feil å fotografere en Bergensbil i regnvær.
KJØRER FARFARS BIL: Erik Falck har overtatt bilen farfaren kjøpte ny for 60 år siden. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Tyske halefinner
De skarpe halefinnene på bakskjermene var et av kjennemerkene til den første virkelig moderne karosseridesignen hos Mercedes-Benz etter krigen. De hadde brukt store deler av 1950-tallet til å bygge opp igjen personbilimage i takt med gjenreisningen av Tyskland.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFørst med biler med klart preg av 1930-tallsdesign, men etter hvert med stadig større, nye biler og retur til racing. Ikke minst med basis i de gedigne treliters rekkesekserne som ble plassert i 300 Adenauer og 300 SL.
MODERATE FINNER: Mercedes-Benz kom med halefinner i 1959, året da hele amerikansk bilindustri skjønte at nå måtte de bort i løpet av noen år. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Den runde og konservative 300 «Adenauer» var fortsatt flaggskipet da pontonmodellene i årene 1959-61 gradvis ble avløst av de såkalte halefinnemodellene – eller «Heckflosse» på tysk. I tillegg til å markere en helt nytt formspråk for merket, var det også verdens første sikkerhetskarosseri med støtabsorberende soner og kraftig bur da den kom i 1959.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFinnene på bakskjermene ble introdusert helt på tampen av den amerikanske designbølgen. Det startet med den kostbare 220 før spekteret ble utvidet ned til 190 og opp til 300 SE. Årsproduksjonen av Mercedes-Benz personbiler steg til over 100.000 biler.
Artikkelen fortsetter under annonsenSelv om Mercedes-Benz aldri lagde noen vulgære utgaver av finnene, var det klart at designelementet raskt var utdatert. Midt på 1960-tallet var det allerede slutt. Mens halefinnene vokste jevnt og trutt utover 1950-tallet i USA, kom Mercedes-Benz først til partyet da det var i ferd med å avsluttes.
LUKSUS: Med sort lakk er Mercedesen en virkelig delikat praktvogn. O-3 har vært registreringsnummeret i familien siden 1910. Foto: Ivar Engerud 7 Finansavisen
Velholdt originalbil
Vi har sett mang en Mercedes «Heckflosse», både i Norge og utlandet, men denne står ut av mengden. Både på grunn av det spesielle registreringsnummeret og ikke minst at den er ekstremt fin. Ikke en flekk i den sorte lakken, bare vann som perler i dråper og renner av den perfekte overflaten. Originallakk må vite.
– Det var min farfar som kjøpte den ny av Mercedes-Benz-forhandler Brødrene Algaard A/S i Bergen i 1962. Den ble kun brukt til sommerkjøring og som representasjonsvogn for Bergen Fjærfabrikk, produsent av dyner, puter og sengeutstyr. Han tok den på tur Tyskland hver sommer og passet på å ta service underveis, for han stolte ikke på norske verksteder for en så avansert bil, forteller Falck.
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge opplysningene han sitter inne med er dette det første eksemplaret av 220 SE som kom til Norge, så Mercedes-mekanikerne hadde nok knapt med erfaring med slike motorer.
Artikkelen fortsetter under annonsen
DELIKAT: Bilen er ikke restaurert, bare tatt ekstremt godt vare på. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Ulykke til lykke
Farfaren hadde ikke gått med noen planer om å bestille en slik Mercedes, men en togulykke tidlig på vinteren før jul i 1961 skulle forandre på det.
– Mine besteforeldre skulle på biltur nedover i Europa, men Hardangervidden var jo vinterstengt. Så farfars 1951 Buick Convertible ble sendt med toget fra Bergen til Oslo. Dit kom den aldri, for ved Hønefoss sporet toget av og vognen med bilen veltet, slik at den ble totalvrak.
Hvorvidt forsikringsoppgjøret for den ti år gamle Buicken dekket en ny Mercedes-Benz 220 SE er vel heller tvilsomt. Men farfaren hadde sikkert latt seg fascinere av de moderne linjene merket hadde fått, slik at han var villig til å bla opp de 52.900,- tilbudet datert 9. desember 1961 fra Brødrene Algaard lød på. Pluss noe mer for ekstrautstyr ved levering om han ønsket, totalt rundt 55.000,- kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenNoe rabatt var det ikke snakk om hverken i tilbudet eller i selve kjøpekontrakten som ble undertegnet noe senere. Husk at dette var bare et drøyt år etter at bilsalget var blitt fritt i Norge, så du skulle være fornøyd fordi du fikk kjøpe en ny bil.
Familieklenodium
Og fornøyd var nok Falcks farfar. Både da han mottok bilen i april 1962 og årene som fulgte, for han solgte den aldri.
– Den ble bare brukt til sommerkjøring, og da jeg giftet meg i 1974 ble vi kjørt i denne. Etter at farfar ble for gammel til å bruke den, ble den overtatt av en onkel av meg. Og i 2002 overtok jeg den og har brukt den ved spesielle anledninger siden. Blant annet til bryllupskjøring for våre barn. Litt morsomt er det jo at siden jeg heter det samme som min farfar, så er det jo «mitt» navn som står i de originale dokumentene fra 60 år tilbake i tid, sier Falck smilende før han starter opp den 2,2-liters bensinmotoren uten problemer.
Artikkelen fortsetter under annonsen
KLAR FOR NY SESONG: Etter litt utbedring og nye dekk er O-3 klar for en ny sommer på vestlandsveier. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
At den har gått 132.000 kilometer bærer den overhode ikke preg av. Den ser ut som den kunne vært hentet ut av salgslokalet dagen før.
Den har hatt 60 gode år. Etter en gjennomgang av alt det tekniske i forstilling og hjuloppheng, samt andre slitedeler og dekkskift i løpet av vinteren er den igjen klar for en ny sommersesong.
