En Fiat du neppe kjenner til

SOMMERBIL: Åsmund Martinsen kan nyte flotte sommerdager uten tak og en hrelig kjøreopplevelse.
SOMMERBIL: Åsmund Martinsen kan nyte flotte sommerdager uten tak og en hrelig kjøreopplevelse. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Da tre av italiensk bilindustris virkelige giganter slo seg sammen ble resultatet et herlig stykke brukskunst: Fiat-OSCA 1500 S Pininfarina Cabriolet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Motor.

KLÆKKEN: Du skal være belest innen bilhistorie for å ha noe forhold til navnet OSCA. Men hvis du først vet hva det betyr, skjerper du sansene hver gang du hører eller ser navnet.

Fra Maserati til OSCA

OSCA er nemlig forkortelse for «Officine Specializzate Costruzione Automobili — Fratelli Maserati S.p.A.». Selskapet ble etablert i 1947 av brødrene Bindo, Ettore og Ernesto Maserati, tre av brødrene som hadde grunnlagt firmaet som bar deres familienavn i 1914.

Fra 1927 hadde de begynt å bygge egne biler, kun racerbiler, og ti år senere var kassen bunnskrapt. Industrifamilien Orsi overtok virksomheten i 1937 og flyttet den fra hjembyen Bologna til Modena.

Som en del av kontrakten forpliktet brødrene seg til å være med videre i driften og ikke etablere noen egen konkurrerende virksomhet på ti år. I 1947 opphørte klausulen, og de gjenlevende brødrene var ikke sene om gå tilbake til motorsporten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
FORNØYD: Det er Ikke rart Åsmund Martinsen er fornøyd med bilen. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
FORNØYD: Det er Ikke rart Åsmund Martinsen er fornøyd med bilen. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Fiat-hjerte

Italia var et land med store skader etter 2. verdenskrig, men det var også et land fylt av optimisme og pågangsmot. De fikk raskt gjenopptatt gode forbindelser til USA, noe som var en forsikring for fremgang i den vanskelige perioden, både hva gjaldt teknologi og økonomi.

For Fiats del var ledelsen fullstendig overbevist om at de kunne produsere biler rimeligere og i konkurranse med både amerikanerne og øvrige Europa på de litt mindre modellene med små, effektive motorer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

OSCA-strategien i 1947 var å satse innen bilsport med egne racerbiler til den populære 1100 ccm-klassen, bygd med egne motorer basert på Fiats motorblokk. Utviklingen gikk raskt med større sylindervolum, doble overliggende kamaksler og dobbel tenning på en 1500 ccm motor i 1955.

VELPROPORSJONERT: Den er hverken stor eller prangende, men Pinin Farinas designere har greid å skape en nydelig og velproporsjonert kabriolet på et relativt kort chassis. Foto: Foto: Ivar Engerud
VELPROPORSJONERT: Den er hverken stor eller prangende, men Pinin Farinas designere har greid å skape en nydelig og velproporsjonert kabriolet på et relativt kort chassis. Foto: Foto: Ivar Engerud

Fiat-luksus

Samarbeidet medførte ikke bare at OSCA brukte Fiats motorer i sine racerbiler, men også at Fiat ønsket å utvikle mer luksuriøse modeller. Biler med elegante linjer og litt ekstra pulver under panseret ved hjelp av OSCA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For å heve linjeføringen utover deres egne standardmodeller, ble Pinin Farina hyret inn på designsiden. Resultatet av samarbeidet ble første gang vist på Torino-utstillingen i 1958: En elegant kabriolet som kunne minne aldri så lite om en litt mer moderat utgave av Ferrari 250 GT Convertible. Også den signert Italias fremste designhus.

Trekløverets innsats ble lansert i markedet i 1959, og det skulle bli en modell som hevet Fiat-imagen betraktelig inn på 1960-tallet. Den brakte italiensk flair og en smak av «La Dolce Vita» for en overkommelig pris til tusenvis av kunder.

Det er estimert at knapt 10 prosent, eller drøyt 3.000 av totalt omkring 34.000 Fiat Cabrioleter og Coupéer ble utstyrt med OSCA-tunede motorer.

GLEDESSPREDER: Man blir bare glad av å sette seg bak et slikt ratt og med slike instrumenter foran seg. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Pinin Farinas ekspansjon

Pinin Farina (Pininfarina fra 1961) hadde satset kraftig på slutten av 1950-tallet og etablert en langt høyere produksjonskapasitet på karosserier i en ny fabrikk i Grugliasco. Faren, Battista «Pinin» Farina, hadde overlatt utbyggingen til sønnen Sergio, og det skulle samtidig representere en kraftig overgang fra kun håndverk til en storskala produksjonsbedrift.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg til å være hoffleverandør hos Ferrari, hadde de design- og byggeoppdrag for så ulike produsenter som Lancia, Alfa Romeo, Austin og Peugeot. Og synes du det er visse likheter mellom noen modeller fra ulike merker, så har du nok rett i det.

Det syntes også lederne av disse merkene, spesielt etter å ha gått rundt på ulike utstillinger utover starten av 1960-tallet. De trodde de hadde fått noe unikt, men innså at samme basisdesign var brukt på flere Pininfarina-designede modeller også fra konkurrerende merker. Det skulle indirekte bidra til en større bevissthet hos bilprodusentene om merkeidentitet, og utviklingen av større og mer profesjonaliserte interne designavdelinger.

LA DOLCE VITA: Kledd i en lekker elfenbenshvit lakk, oser en vel 60 år gammel Pinin Farina-designet Fiat Cabriolet av «det gode liv» i Italia. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
LA DOLCE VITA: Kledd i en lekker elfenbenshvit lakk, oser en vel 60 år gammel Pinin Farina-designet Fiat Cabriolet av «det gode liv» i Italia. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Fra Sverige

Åsmund Martinsen fra Klækken ved Hønefoss har en fortid i bilbransjen i hjembyen både med merker som Saab og Auto Union. Begge merkene er representert i bilsamlingen som etter hvert teller seks biler, sammen med DKW og MG. Alle i nærmest perfekt originalstand eller restaurert til minste skrue. Vi kommer nok tilbake til noen av disse, men hans Fiat er såpass spesiell i norsk og internasjonal sammenheng at den fortjener en egen presentasjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg kom over bilen i Stockholm på midten av 1990-tallet og ble ekstra interessert fordi det var en trimmet 1500 OSCA-utgave med godt over 100 hestekrefter, forteller Martinsen.

Den linjevakre bilen ble hentet på tilhenger i Stockholm i 1996, og vel hjemme åpenbarte det seg litt av hvert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den var rustfri, og alt som elles var synlig var helt og fint. Så det så bra ut. Dessverre var omtrent alt jeg ikke så da jeg kjøpte den dårlig. Så i stedet for å bare starte å kjøre og vedlikeholde, ble det å gå over alt teknisk. Jeg har overhalt motoren, byttet girkasse, byttet kardang, hamret opp fjærer og byttet interiør fra skai til skinn.

TRIVES BAK RATTET: Etter å ha fått fikset alt det tekniske, har Åsmund Martinsen kunnet nyte mange mil bak rattet i de vel 25 år han har hatt bilen. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen
TRIVES BAK RATTET: Etter å ha fått fikset alt det tekniske, har Åsmund Martinsen kunnet nyte mange mil bak rattet i de vel 25 år han har hatt bilen. Foto: Ivar Engerud / Finansavisen

Nå fremstår den vel 60 år gamle bilen som om den kunne kommet rett ut fra Fiat-forhandleren den ble levert ny fra i Tyskland. Det kom neppe noen slik modell ny til Norge, og det er ikke mange som har funnet veien hit senere heller.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Heller ikke i vårt sportsbilelskende naboland i øst var dette noe vanlig syn på 1960-tallet, og dette eksemplaret ble bruktimportert dit etter å ha vært i bruk i Tyskland omkring ti år. Og etter ytterligere 25 år havnet den her til lands, til forskjønnelse av landeveiene i Hønefoss-området og på arrangementer Martinsen har vært med på.