Sikret seg skipsrederbil med unik historikk:Cadillac Eldorado Biarritz: – Jeg kunne ikke la en slik mulighet gå fra meg
Kun én Cadillac Eldorado Biarritz kom ny til Norge, fraktet hjem til skipsreder Peter Diderik Herlofson på hans eget skip. Denne.
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Motor.
KONGSVINGER: De fleste bilentusiaster blir oftest påvirket av bilene fra den gang de var i ungdommen, og når de skal anskaffe en ren entusiastbil blir det gjerne en bil fra de årgangene rundt da en selv tok sertifikat.
For Henning Kjensli (35) er situasjonen helt annerledes. Han har alltid vært eksponert for den ekstreme designen på 1957 Cadillac Eldorado Biarritz etter at faren kjøpte akkurat en slik modell det året Henning ble født i 1986.
Så han har alltid omgitt seg med de spesielle formene denne bilen har, helt siden han kunne stabbe og gå og «hjelpe» pappa med restaureringen.
Hissig virus
– Fader’n kom aldri over synet av skipsreder Herlofsons gamle 1957 Cadillac Eldorado Biarritz etter at han så reportasjen om bilen i Amcar Magazine i 1978. Det er den eneste av denne modellen som ble solgt ny i Norge, og den «Bahama Blue»-lakkerte luksusbilen ble tatt inn via GM-importør Sørensen & Balchen. Det var en bil som overgikk alt han hadde sett. Han fikk den kort og godt ikke ut av hodet selv om årene gikk, forteller Henning Kjensli, som i dag er markedsansvarlig i AMCAR Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen35 år er gått siden han ble angrepet av viruset, og det har ikke gitt seg, Forskjellen er bare at nå kan han nyte sitt eget eksemplar av praktmodellen som var Cadillacs dyreste åpne bil det året. Kun den vanvittige Eldorado Brougham var dyrere.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Da den kom på markedet for to år siden måtte jeg bare kjøpe den. Dette er «Skipsreder Herlofson-bilen» jeg har hørt historier om siden jeg var guttunge. Jeg visste at den fortsatt eksisterte, men jeg hadde ikke sett den før ettersommeren 2019. Den var så bra at jeg ikke hadde noe valg. Jeg kunne ikke la en slik mulighet gå fra meg.
Den har kun hatt tre eiere før Henning, er aldri restaurert, bare omsorgsfullt vedlikeholdt av eierne fra 1957 til nå. Det er ganske så unikt, selv i verdensmålestokk blant de 1.800 produserte av denne modellen.
Og historien for øvrig er også av den uvanlige sorten.
Artikkelen fortsetter under annonsenUnik bestilling
I 1957 var det ikke bare for hvermannsen å gå til forhandleren for sitt favorittmerke og bestille en ny bil. Selv ikke om du hadde de midlene som trengtes. Bilsalget var fortsatt ikke frigitt etter 2. verdenskrig, og myndighetene ønsket at mest mulig av norske kroner skulle beholdes i landet og ikke brukes til import. Spesielt ikke av biler, som var statsminister Einar Gerhardsens ultimate symbol på noe som var unødvendig. Så alle måtte dokumentere behovet for en ny bil hvis de ønsket å kjøpe.
Men norske skipsredere sto i særklasse på mange måter, og perioden etter krigen hadde de brakt mange av de fineste bilene til Norge. Ikke minst var Cadillac og Buick favorittmerkene, begge importert av Sørensen & Balchen i Oslo.
Hvordan og hvor mye S&B var involvert i selve bestillingen og opplegget rundt importen av dette eksemplaret vet ikke Henning i detalj. Men den ble i hvert fall ikke tatt til Norge den vanlige veien sammen med andre Cadillacs fra USA til Europa.
Artikkelen fortsetter under annonsenHenning har fått kopi av eksportkortet fra GM-arkivet i København, hvor det blant annet bekreftes at bilen er utstyrt med speedometer og telleverk i kilometer og ikke miles, samt at den er levert med lavkompresjonstopper for den dårligere bensinkvaliteten i Europa på den tiden.
Bilen ble bestilt med «Bahama Blue» metalliclakk og «Sabre Blue» kalesje og trim.
Fra Amerika til Norge på eget skip
Men det inneholder også en annen interessant detalj i ruten for «Remarks»: Den ble levert fra fabrikk 22. februar 1957 og sendt til New York, til «Director P.D. Herlofson c/o Black Diamond Lines».
Det var et selskap i Herlofsons rederiimperium, som fraktet gods mellom New York og Europa, spesielt til Antwerpen.
Så denne Cadillacen ble fraktet over Atlanteren til Norge på eierens eget skip. Det er det neppe mange andre biler som har blitt!
Rederiet Sigurd Herlofson & Co ble etablert i Moss i 1926, før hovedkontoret ble flyttet til Oslo. Sønnen Peter Diderik Herlofson var 26 år gammel da han i 1935 kom hjem fra studieopphold i USA og ble tatt opp som kompanjong i rederiet. I tillegg til tankfart, ble de pionerer på kjøleskip med frisk frukt fra USA til Europa.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter krigen passerte flåten mer enn ti tank- og linjeskip, og fra 1951 flyttet rederiet inn i Drammensveien 88B. Så skipsreder Herlofson hadde nok råd til Norges kanskje dyreste bil i 1957. Den eksakte nybilprisen har ikke Kjensli funnet ut av, men den lå etter sigende et sted rundt 90.000 – 95.000 kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det på en tid da gjennomsnittslønnen bare så vidt hadde passert 12.400 kroner og du kunne få en enebolig med ti mål tomt i Asker for prisen av denne bilen.
Gedigen luksus
Hva som fikk Herlofson til å velge akkurat denne modellen, og eventuelt hva annet han vurderte, vites ikke. Men kontakten med USA var tett, og der fikk du ikke noe mer luksuriøst enn dette i 1957.
Vi snakker mye bil: Lengden er 5,62 meter og du vil aldri klage over at det er trangt i forsetene, uansett hvilken størrelse din medpassasjer måtte ha. Dette er Large med et antall X-er foran, pakket i en eleganse som designmessig er klart inspirert fra Europa på 1950-tallet.
Artikkelen fortsetter under annonsenFremdriften av den vel 2,2 tonn tunge vogna besørges av Cadillacs største 6-liters V8 på 325 hestekrefter. Det er krefter nok, men dette er ikke en bil du ønsker å kjøre fort i. Men langt går bra.
Hvor langt Herlofson kjørte med bilen vet vi ikke, men det ble mange turer opp til golfbanen på Bogstad og sikkert en god del til sommerstedet på Tjøme i løpet av de 15 årene han hadde den.
Bruktbil
I 1972 ble den satt inn for salg hos G.A. Svendsens bruktbilforretning i i Bygdø Allé 123, en bilforretning som ofte håndterte tidligere NATO-biler fra Kolsås og andre eksklusive bruktbiler.
Prisen hadde falt til 25.000 kroner på disse årene, og kjøper var bilentusiasten Terje Kolstad, som blant annet hadde vært med og stiftet Norsk A Model Klubb for Fords berømte modell fem år tidligere.
Artikkelen fortsetter under annonsenSelv om prisen hadde falt til en fjerdedel av nybilprisen var det fortsatt en høy pris for en rimelig ekstravagant vogn for snart 50 år siden.
Artikkelen fortsetter under annonsenTil Biarritz
Terje Kolstad og broren Espen og familien tok turer med bilen nedover i Europa, med den franske badebyen bilen er oppkalt etter, Biarritz, som et naturlig mål. Men også fjerntliggende strøk som Monaco og Italia fikk besøk av bilen på sine langturer på 1970-tallet.
Kjensli har hørt en historie fra Monaco, hvor de hadde vanskeligheter med å finne parkering til bilen. Så de henvendte seg til en politipatrulje med spørsmålet. Svaret var like tidstypisk overlegent som bilen selv: «Med denne bilen kan du parkere hvor som helst!»
Et annet sted i Italia stilte hotelleieren sin privatgarasje til disposisjon når de sjekket inn. De lange turene til tross har bilen nå gått et sted i overkant av 160.000 kilometer på snart 65 år.
Bilen var naturlig nok kjent i det norske bilmiljøet, og den ble stilt ut på den første Motorama-utstillingen på Sjølyst i 1975, men siden har den vært lite å se, og etter at Terje Kolstad døde for drøyt ti år siden ble den overtatt av broren Espen, som stort sett hadde den på Tjøme uten at den var særlig på utstillinger eller treff.
Artikkelen fortsetter under annonsenOg for to år siden valgte han å avhende bilen, og den kunne knapt fått noen bedre fjerde eier enn Henning Kjensli.
Bevaringsverdig
Han kjenner bilens historie, og selv om den bærer et og annet merke etter så mange år, ville det være helt feil å begynne å pynte på eller restaurere den kosmetisk. Det maskinelle og tekniske må selvsagt være i orden, og kanskje begynner motor og girkasse å nærme seg en brukstid som krever overhaling, men den gir ingen signaler på at den er slitt.
Selvsagt står også Biarritz på «to do»-listen for den fjerde eieren, en gang i fremtiden. I mellomtiden blir det å bli bedre kjent med bilen og ta vare på den minst like bra som de foregående eierne, for patinaen er bevaringsverdig i seg selv. Og det vet Henning.
Det finnes nok av restaurerte eksemplarer, men en bil er bare original én gang. Og du skal lete lenge etter en mer original 1957 Cadillac Eldorado Biarritz enn denne. Og å finne en mer eksklusiv, ekte norsk bilhistorie enn denne kan du bare glemme!