VERTIKALT: Ferrari 355 var den siste V8-modellen med vertikal bakrute, før 360 Modena tok over. 296 GTB henter frem designelementer fra både 355, 206 Dino og 250LM. Foto: Ferrari
Ny og ladbar Ferrari på vei
For første gang siden 1975 produserer Ferrari en bil med V6-er. Plugg-inn-hybriden 296 GTB representerer starten på en ny æra.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen Motor.
Ikke like rask som Ferrari-ene med V12-er, men med et fabelaktig balansert chassis, responsiv styring og muligheten for å styre bilen med gasspedalen. Beskrivelsen er ikke like fersk som den nye modellen Ferrari 296 GTB, men når en leser pressematerialet kunne det nok ha passet godt.
Hedret sønnen
De fagre ordene i innledningen omtaler den første, og frem til nå eneste, modellen som ble produsert av Ferrari med V6-motor lansert i 1967.
Originalt het den Dino 206 GT, og var ikke utstyrt med den steilende hesten, selv om mange i senere tid skiftet ut merkene for å gjøre den til en «ekte» Ferrari. Enzo Ferrari gav den navnet Dino, til ære for sønnen Alfredo som døde i ung alder grunnet en sjelden muskelsykdom.
Alfredo var oppkalt etter bestefaren, og Enzo gav ham kallenavnet Alfredino – vesle Alfredo – som etter hvert ble til Dino.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
AVRUNDET: Fronten er avrundet, og kan minne litt om både McLaren og Corvette. Foto: Ferrari
Løpsbil
I presentasjonen av Ferrari 296 GTB plukker de designmessige referanser fra slektstreet der racerbilen 250LM henger, og det er en del likheter å spore, særlig fra bakre stolpe.
Men 250LM var en mer rendyrket løpsbil utstyrt med V12-er, og det virker som filosofien bak den nye modellen har mer til felles med Dino. Helt siden 308 GTB overtok for 246 Dino i 1975 har innstegsmodellene til Ferrari hatt en V8-er montert midtskips.
Den siste utgaven fikk navnet F8 Tributo, som altså ble en hyllest og en avslutning på denne grenen med V8-ere.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
BLÅSEINSTRUMENT: Det trapesformede eksosrøret ligner sjallstykket på et digert blåseinstrument. Foto: Ferrari
Kirsebær
Enzos sønn Dino jobbet i Ferrari sammen med faren, og hans siste prosjekt var en V6-er utviklet for Formel 2 racing, som senere ble til toliteren i Dino 206 GT.
Ferrari 296 GTB viderefører navnekonvensjonen der volum og antall sylindre angir modellnavnet. Den nye motoren er en V6-er på 2992 kubikkcentimeter, i realiteten en treliter, men to-tallet markerer et tydelig skille til tidligere modeller som 308, 328, 348, 355 og 360.
Artikkelen fortsetter under annonsenSylindrene står bredt plassert i 120 graders vinkel, noe som gir plass til to turboladere i midten av V-en. Motoren er altså ikke relatert til turbo-motoren Nettuno i Maserati MC20, men utviklet spesifikt for 296 GTB.
Effekten fra forbrenningsmotoren oppgis til 663 hk, men Ferrari har pyntet den bensindrevne kaka med et elektrisk kirsebær på toppen.
INNBYDENDE: Interiøret ser moderne og innbydende ut, med digitale kontroller og touch-sensitive overflater på rattet. Foto: Ferrari
Halvparten
Ferrari SF90 var den første plugg-inn-hybriden fra den kanten, og det var nesten uunngåelig at en helt ny modell ville stille uten.
SF90 har elmotorer foran, noe som både sørger for firehjulsdrift og gjør den til den første forhjulsdrevne Ferrari-en i strøm-modus. Ferrari oppgir at 296 GTB har en elmotor bak som yter 122 kW, eller 167 hester, og 315 Nm.
Ved hjelp av batteriet på 7,45 kWh skal det være mulig å kjøre 25 km uten å tenne sentralfyren, og elektrisk toppfart angis til 135 km/t. Rekkevidden er bare halvparten av det som kreves for avgiftsfritak, men en må nok regne med noen kroner uansett.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Foreløpig er prisen på den nye Ferrari-en ikke kjent, men ubekreftede rykter indikerer en startpris på 269.000 euro før avgifter.
KOMPAKT: Ferrari 296 GTB er kompakt, uten dramatiske vinkler eller digre vinger. Designen er selvsikker, og de rene linjene på overflaten bærer bud om kompleksiteten som ligger like under. Foto: Ferrari
Krokodilletegn
De som uansett blar opp for å oppleve hvordan Ferrari nå definerer kjøreglede, vil nok skru Manettino-en over på «Race» og den nye eManettio-en på «Qualify».
Da skal en samlet flokk på 830 hester og 740 Nm stå parat, godt hjulpet av nevnte hybridsystem og turboladerne fra IHI som maksimalt kan snurre i 180.000 omdreininger per minutt.
Selve motoren topper ut på 8500 omdreininger, og alt sammen sørger for ytelser det frister å få prøve ut. Rundetiden på Ferraris egen testbane oppgis til 1,21 sekunder, som er raskere enn 488 Pista og like hurtig som F12 TDF. 0-100 km/t skal være avklart på 2,9 sekunder, 0-200 km/t på 7,3 sekunder, og for å illustrere bremsene opplyses det at å stanse fra 200 km/t krever 107 meter asfalt.
I kolonnen for toppfart har de funnet frem krokodilletegnet fra skoledagene, og skrevet at høyeste oppnåelige hastighet er større enn 330 km/t. Så kan en jo forsøke å finne det nøyaktige tallet selv på dertil egnet bane.
