Snart blir også bilskiltene digitale

Skiltene med to bokstaver ble ikke bare godt mottatt for 50 år siden, men de har vært en suksess. Snart blir skiltene digitale.
Skiltene med to bokstaver ble ikke bare godt mottatt for 50 år siden, men de har vært en suksess. Snart blir skiltene digitale.

Mange var skeptiske da «nye» bilskiltene dukket opp for 50 år siden.

I disse dager fyller de «nye» bilskiltene 50 år. De kom nemlig første gang i april 1971 . Dermed er de strengt tatt ikke så veldig nye lenger...

Langt fra alle likte skiltene med to bokstaver da de kom. Disse erstattet skiltene som hadde én bokstav, bindestrek og en tallkombinasjon.

Bokstaven sa noe om hvor bileieren kom fra. E var Oppland, D var Hedmark, C var Akershus og så videre.

Unntaket var Oslo. Der ble bokstaven A tidlig brukt opp og de hadde derfor «telefonnumre». Altså seks sifre, men oppdelt i to og to, med bindestrek imellom.

Opprør i Bergen

Det var ingen vei utenom en ny skiltserie. Etter at bilkjøp ble frigitt tidlig på 60-tallet, økte antall biler mye og fort. Det var altså behov for et nytt system. Et system bestående av to bokstaver, som fortsatt sa noe om hvor bilen var registret, og fem sifre. Det var mer fleksibelt med tanke på framtiden og det systemet er fortsatt gangbart den dag i dag. For når en serie var oppbrukt, byttet men bare bokstav og fortsatte.

Slik som for eksempel i Oslo. Der startet man på DA i 1971. Nå er vi på DR, som for øvrig også snart er oppbrukt og etterfølges av DS.

Som nevnt var skepsisen stor for 50 år siden. Det ene var jo at man kunne se hvem som hadde ny og gammel bil veldig tydelig. Skiltet avslørte jo det. En annen ting var at de to bokstavene ofte ledet til assosiasjoner man ikke ville forbindes med. For eksempel fikk Bærum BL – og i kjølvannet av det oppstod uttrykket «Blærum». I Elverum fikk man HB – en mye brukt forkortelse for hjemmelaget brennevin.

Det er heller ikke så lenge siden det nærmest var opprør i Bergen, da man fikk SV som bokstaver på bilskiltene der. Det brukes som en forkortelse for Sosialistisk Venstreparti. Noe mange bergensere ikke ville ha på bilen sin.

Les også: Så enkelt er det å "elbil-jukse" i bomstasjonene

Dagens bilskilt med N og flagg. Dette er fra Oslo og avløses snart av DS.
Dagens bilskilt med N og flagg. Dette er fra Oslo og avløses snart av DS.


Bøter endte i feil postkasse

I 2007 ble det også åpnet for at man kunne velge skilter fra andre distrikter enn der bilen var solgt ny, det satte ytterligere fart på populariteten til Bærums-skiltene.

Totalt sett må de "nye" bilskiltene sies å være en suksess, selv om de har forandret seg noe underveis. Den første faceliften kom etter 11 år – i 1982. Da ble skiltene noe tynnere og fikk en reflekterende overflate. I 2002 skjedde det en større endring med bilskiltene.

Da ble tall- og bokstavfontene endret. Noe som skapte problemer for fotoboksene langs veiene. De klarte ikke alltid å «lese» riktig tall og bokstaver, noe som i sin tur førte til at fartsbøter innimellom havnet i feil postkasse. Naturlig nok til stor ergrelse. Disse skiltene fikk derfor et relativt kort liv. Allerede etter fire år kom det nye igjen. Nå i tråd med EU-direktiver om et norsk flagg og én N på et blått felt til venstre på selve bilskiltet.

Les også: De fleste blir borte – P1800 har stått opp fra de døde som Cyan

Personlige bilskilt var etterlengtet og interessen kjempestor.
Personlige bilskilt var etterlengtet og interessen kjempestor.

Servere brøt sammen

Mange husker helt sikkert oblatordningen som ble innført i 1993, med de små klistrelappene som bekreftet at årsavgiften var betalt. I 2012 opphørte denne ordningen med de små, fargerike klistrelappene. Det samme året gikk man tilbake til aluminium i bilskiltene. Det etter bare tre år med plastskilt, som viste seg å ikke fungere som forventet.

Sommeren 2017 dukket det opp en skilt-nyhet som svært mange satte veldig stor pris på. Da ble det nemlig tillatt med personlige bilskilt i Norge.

Den dagen man åpnet for bestilling av disse, klarte ikke serverne til Statens vegvesen belastningene og kollapset. I løpet av bare to uker hadde mer enn 10.000 ivrige bilister søkt om personlige bilskilt. Foreløpig siste skudd på skilt-stammen er at det nå et tillatt med bilskilt i amerikansk størrelse også.

Les også: Nordmenn har kjøpt personlige skilt for 66 millioner

Digitalisering er på vei

Er det ikke i det tyvende århundret litt gammeldags med en «merkelapp» med påstansede tall og bokstaver? Det spørsmålet er det selvfølgelig noen som har stilt.

Det er neppe noen stor overraskelse i data- og digitaliserings-hverdagen vår at det også vil dukke opp digitale bilskilt. De første blir nå testet ut i USA – og alt tyder på at dette kommer i løpet av ganske kort tid.

De digitale skiltene vil gi flere muligheter til alternative visninger. Bildet viser samme skilt, men med forskjellige budskap. Foto: Reviver auto
De digitale skiltene vil gi flere muligheter til alternative visninger. Bildet viser samme skilt, men med forskjellige budskap. Foto: Reviver auto

De digitale skiltene vil i utgangspunktet fungere omtrent som de gamle bilskiltene. De vil være like store og sitte fysisk på bilen, men de er i utgangspunktet små skjermer, noe a la en iPad. De vil få en del tilleggsfunksjoner. Dette ved hjelp av trådløs LTE-teknologi, som gjør at du kan forandre deler skiltet og gjøre det personlig med ditt eget design.

For eksempel ved å ha logoen til favoritt-bilmerket eller fotballklubben som et tilleggselement. Blir bilen stjålet, kan du via en app få skiltet til å vise "Stjålet".

I tillegg til dette vil du også kunne varsle bakenforkjørende om at veien er glatt, at det kan bli kø og en del slike ting. Datasikkerhet og personvern er det som enn så lenge stopper disse skiltene.

Men siste kapittel er med andre ord neppe skrevet i skilt-historien.

Artikkelen er først publisert av broom.no.

Personvernpolicy