Farlig å stole på alkotesteren du kjøper for noen hundrelapper

Alle vet at det ikke er greit å kombinere alkohol eller annen ruspåvirkning med bilkjøring. Men dessverre er ikke alle like flinke til å etterleve dette, og det selges derfor store antall promilletestere her i landet hvert eneste år. Dette betyr at ganske mange norske bilførere rett som det er opererer i gråsonen, og trenger en ekstra sjekk før de setter seg bak rattet.

Markedet er stort, og tilbudet av forskjellige testere er enormt – fra de aller enkleste og billigste modellene som koster fra et par hundrelapper, og opp til de mest avanserte som har en prislapp på rundt 10.000 kroner.

Billige promilletestere kan man blant annet få kjøpt på bensinstasjoner og hos lavpriskjedene, men trolig handler flest på nettet, der utvalget er enormt. Skryt og superlativer mangler ikke, og en vanlig påstand er at «nøyaktigheten er like god som politiets testutstyr».

Men er dette riktig?

Rekordmange tatt for ruskjøring på norske veier

Hyppig kalibrering

– Er det så enkelt som å nappe med seg en promilletester til noen hundrelapper på nærmeste bensinstasjon, og så være trygg på at man til enhver tid har kontroll?

– Nei, det er neppe gitt at det er så enkelt. Vi anbefaler at man er litt forsiktig med slike produkter, fordi vi vet at kvaliteten er ganske varierende. Noen av disse promilletesterne er nok ganske nøyaktige i utgangspunktet, men slikt måleutstyr svekkes over tid, og derfor kan man ikke stole blindt på disse.

– Det er gode grunner til at vi har strenge regler for hyppig kalibrering av alkotesterne vi benytter i politiet. Når vi bruker disse, er det naturligvis en forutsetning at resultatet er nøyaktig og riktig, sier UP-sjef Steven Hasseldal til Broom.

Usikker? IKKE kjør!

– I verste fall kan man jo risikere at en avlesning man selv gjorde før kjøreturen startet, var sterkt misvisende. Resultatet kan da bli både anmeldelse for promillekjøring og beslag av førerkort for en periode, sammen med en kraftig bot.

– Man bør unngå å kjøre bil dersom man er i grenseland for ruspåvirkning. Enkelt sagt er det slik at dersom man er usikker på om man har promille, skal man uansett ikke kjøre, understreker UP-sjefen.

Ifølge Statens vegvesens Ulykkesanalysegruppes (UAG) database, var ruspåvirkning en medvirkende årsak i 22 prosent av dødsulykkene i perioden 2005 – 2018. I disse ulykkene omkom 546 personer.

Mange anmeldes for ruspåvirket kjøring hvert år. I 2019 var antallet ifølge UP 3.212 bilførere. Dette var en kraftig økning fra 2.821 året før.

Stopper UP deg, må du blåse - uansett

Kan koste titusener

– For promillekjøring gjelder en øvre grense på 0,2 promille alkohol i blodet. For påvirkning fra 0,2 til 0,49 promille handler det først og fremst om bøter, men førerkortet kan også ryke for en periode. Det siste gjelder spesielt når vedkommende har førerkortet på prøve, altså at det er mindre enn to år siden vedkommende avla førerprøve første gang.

Inndragning vil da normalt være for mindre enn ett år. Med 0,5 til 0,8 promille er det bøter og inndragning av førerkort i 12 – 18 måneder.

Har kjøreturen vært lang, eller det har skjedd uhell, kan inndragningen bli lenger. Dette gjelder selvsagt også ved høyere promille.

Bøtene fastlegges i forhold til vedkommendes inntekt, og det er ikke sjelden promillebøter blir på flere titusener kroner.

Dramatisk økning i antall rustatte bilførere

(Artikkelen er først publisert av Broom)