– Dette er traktorens svar på Tesla

Det er rart med gutter og maskiner. Tiltrekningskraften er bortimot magisk på alt som durer, går og som i tillegg lukter bensin eller diesel. Ikke ser det ut som man vokser i fra det heller. Enten det er gravemaskiner, store lastebiler, båter, bulldosere – ja, nesten hva som helst.

Jeg har blitt fortalt at noe av det beste jeg visste som liten guttunge var å klatre opp på en stol og se ut av vinduet når veien der jeg bodde ble brøytet med traktor og snøfres.

Selv i en alder av 50 pluss klarer jeg ikke å sitte i ro på hjemmekontoret når brøytetraktoren kommer. Jeg bare må bort i vinduet for å se … Det er bare så vidt jeg klarer å sitte i ro når søppelbilen kommer.

Broom-Benny gleder seg til å kjøre. Bilder: Mats Brustad

Et leit hull i kjøretøy-CV-en

Jeg vet ikke om fascinasjonen for ulike maskiner kommer at jeg er bygdegutt – for det er jeg. I tillegg er jeg stolt av det. Født og oppvokst langt utpå landet med løvetann og store epletrær i hagen, brennesle bak vedboden og jorder på alle kanter. I tillegg var far min lærer på en landbruksskole. Kuer, høner, silo og vedhugging var en del av en lykkelig barndom, selv om jeg definitivt ikke kommer fra noen gård.

Med en slik oppvekst skulle man tro at jeg har kjørt mye traktor. I jobbene mine som bilmekaniker og senere motorjournalist har jeg virkelig fått kjørt mye rart og spennende. Garantert ting som få andre i verden har kjørt.

Men jeg har et leit hull i kjøretøy-CV-en min. Jeg har aldri kjørt traktor. Ikke så mye som fem meter i en gammel gråtass en gang …

Jeg var derfor ganske snar med å rekke opp hånda når en sjelden anledning til å prøvekjøre nettopp traktor bød seg. Endelig. Nå er det min tur!

Damene elsker denne – og det skjønner vi godt

Dagens oppgave er å harve et jorde.

– Oi – er den så stor ...

Og for en debut det blir! Jeg visste at traktoren jeg skulle få kjøre var en John Deere 8R – uten at det sa meg mye mer enn at den sannsynligvis var grønn og gul.

I tillegg skulle den vise seg å være kjempestor. Så stor at selv en garvet motorjournalist på over 190 centimeter nesten ikke synes ved siden av den.

Jeg blir nesten litt skeptisk over størrelse og vekt. Det er 14 tonn med traktor. Kommer jeg til å klare dette uten å kjøre ned alt i hundre meters radius? Spørsmålene er mange og svarene få når jeg klyver opp fem gode trappetrinn før jeg er inne i hytta. Herregud, for et beist!

Som om det ikke er nok, henger det et dråg av en kultivator bak. Syv meter bred og jeg skal harve et jorde.

Apropos hytta. Den er på 3,6 kubikk, har to sitteplasser og ser nesten ut som en datasentral. Her har man absolutt «alle rettigheter» og jeg har ikke nubbesjanse til å lære meg alle finesser og muligheter som finnes her i løpet av noen få timer. Det er vel heller ikke til å stikke under en stol at jeg er mer gira på å kjøre litt og at fokuset på å ta til seg teorien kanskje blir bitte litt overskygget av sommerfuglene i magen.

Vel på plass i det skinnkledde førersetet, som for øvrig har både kjøling, oppvarming og mulighet for massasje, har jeg overraskende god oversikt – raus fysisk størrelse til tross.

Denne Toyotaen er som en hytte uten vann og strøm

Under motorlokket skjuler det seg en massiv diesel-maskin på 420 hestekrefter.

Den første kom i 1908 - siden har mye skjedd

Utstyrsnivået om bord leder faktisk tankene over til biler som Mercedes S-klasse og liknende. Det er intet mindre enn imponerende.

Den sekssylindrede 9-liters dieselmotoren starter med en dyp brumming. 420 hestekrefter og 1725 Newtonmeter i moment står til min rådighet her. Det er med andre ord ikke småtterier.

Det har skjedd litt siden den aller første traktoren kom til Norge i 1908. En britisk Ivel, med 24 hestekrefter og tre hjul som ble levert til Dønnes gård på Helgeland.

Denne traktoren, hvis korrekte betegnelse er John Deere 8R 370, er noe av det største som fås kjøpt i sitt slag her i Norge. Den er rett og slett så stor og tung at den ikke er egnet overalt, for eksempel til skogsdrift. Den er i all hovedsak konstruert og bygd for gedigne jorder på den amerikanske landsbygda og for å trekke mega-store redskaper. Og kanskje litt for å imponere nabobonden også ..?

Det er sannelig ikke lett å se hva dette egentlig er

Som den første traktoren i verden har denne massasje i førersetet.

Fantastisk følelse

Men det selges noen svært få slike her hjemme også. Størrelse og vekt er en ting. Prisen en annen. Med litt utstyr om bord, for det hører likesom til her, nærmer vi oss fort 3 millioner kroner. Pluss moms.

Og du henger ikke en toskjærsplog etter en slik traktor. Tro meg; utstyret til en slik traktor koster også litt. Kultivatoren som jeg trekker rundt på utpå jordet koster nesten en halv million, bare den.

Men så går det unna også, da. Syv meter i hver vending. Etter tre turer fram og tilbake føles det som halve jordet er harvet. Det er bare helt rått, vanvittig moro og imponerende. Man bruker ikke mange minuttene på å krafse opp noen dekar halmstubb med denne ...

Akkurat hvor mange tinner på kultivatoren som er i jorda samtidig når jeg kjører rundt, vet jeg ikke, men det er sikkert hundre som stikker 15 - 20 centimeter ned i bakken. Jeg kan love deg at det skal krefter til for å dra dette bortover – for ikke å snakke om oppover jordet.

Man formelig føler den digre dieselmotoren under det lange motorlokket legger seg i "trekkselen" og drar. Turboene hviner og man kjenner at hele maskinen tar i samtidig som den koser seg og brummer fornøyd. Det er en fantastisk følelse!

Disse vinterdekkene bør du styre unna

Like lettkjørt som en Tesla

Noe av det som overrasker en traktor-novise som meg, er hvor lettkjørt den tross alt er. Med stor fare for å fornærme erfarne bønder med Felleskjøpet-caps og vernestøver er jeg nesten villig til å sammenligne den med min egen Tesla.

Du dytter en spak opp eller ned når du skal sette den i "drive" eller "revers". Den har cruisekontroll og autopilot og ordner det meste selv. Ved hjelp av GPS finner den igjen fåra etter å ha snudd av seg selv og den kjører og styrer helt av seg selv også. Det er bare noen få, enkle tastetrykk som skal til. Den er også online hele tiden. Informasjonen lagres i en sky. Om noe skjer, kan teknikere lese av øyeblikks-informasjon og feilkoder direkte. 8R er, er bortsett i fra at den går på diesel, traktorenes svar på Tesla.

På veien er den stor. Man har ett hjul på hvit-linja og det andre på gul-stripa på en alminnelig fylkesvei. Det gjelder å holde tunga rett i munnen. Den tar såpass med plass at rånere i senket BMW med litt for store hjul og capsen bak-fram nesten kjører i grøfta, frivillig. Såpass fryktinngytende er den på landeveien. Ingen "kødder" med deg når du kommer i denne. Jeg lover. Jeg tror nesten jeg kan love at ingen har større traktor også.

Etter en dag bak ratt og spaker i 8R-en er ikke drømmen om egen traktor blitt mindre. Med drøyt halvannet mål med hage og 20 meter oppkjørsel er jeg litt usikker på om investeringen vil svare seg. Eller kanskje det er på tide å bytte ut trillebåra med denne?

Nå er den offisiell: Slik starter Hummer-comebacket

Saken ble først publisert på Broom.no