Dro på norgesferie – med den verste bilen de kunne finne

– Hva i all verden gjør du her, kan det se ut som om trener-legenden Nils Arne Eggen roper mot Ladaen fra sin sokkel ved Lerkendal stadion.
– Hva i all verden gjør du her, kan det se ut som om trener-legenden Nils Arne Eggen roper mot Ladaen fra sin sokkel ved Lerkendal stadion. Foto: Privat

Paret kjøpte ferie-Lada for 15.000 – solgte for 13.500.

Med smittevern, stengte grenser og karantene som bakteppe, måtte det bli norgesferie for de fleste i år. Slik var det også for bilentusiastene Marius Bjørnsen og Monica Weltzin Pedersen.

Brooms interesse ble vekket da det dukket opp en e-post med diverse bilder av norske severdigheter – og på mange av dem med en gammel Lada godt synlig. Avsender var blogg-signaturen «bilcrossfrue», og vi ante en bedre halvdel som tålmodig ventet i kulissene, mens mannen herjet på landets bilcross-arenaer.

Slik var det slett ikke. Da Broom banket på døren for litt siden, viste det seg at «bilcrossfrue» fremsto med et modent helskjegg og lød fornavnet Marius.

Bilcross

– Det er Monica som er bilcross-kjøreren her, og da syntes jeg det måtte være helt naturlig at jeg brukte navnet «bilcrossfrue», sier han med et bredt smil.

Interessen for bilsport og for biler generelt deler de to, og bevisene for dette er mange – ikke få biler er parkert ved huset, og enda noen flere finnes andre steder. Gjennom denne interessen lyser bilmerket Datsun – nå kjent som Nissan – som en rød tråd, selv om Monica nok oftest har kjørt bilcross med Volvo 240.

Aurskog-paret hadde ferieplaner i juni, og det måtte bli innenfor landets grenser. Men de hadde en plan for å gjøre kjøreturen litt mer eksotisk enn en helt vanlig A4-tur, forteller de til Broom.

Ferie-Ladaen ved en meget gammel bensinstasjon , Sørkil Fjordcamping ved E6 Foto: Privat
Ferie-Ladaen ved en meget gammel bensinstasjon , Sørkil Fjordcamping ved E6 Foto: Privat

«Drømmebilen» dukket opp i Tromsø

– Vi ville rett og slett gjøre turen med den verste bilen som var tilgjengelig. Vi ville finne en gammel bil som absolutt ikke behøvde være tipp-topp på noen måte, bare den var lovlig og kjørbar, forteller de to.

Planen var spesiell nok i seg selv. Marius og Monica kjøpte åpen flybillett til Tromsø, og gamblet på å finne akkurat den bilen de var på jakt etter der.

– Hvorfor akkurat Tromsø?

– Vi regnet med at sjansene for å komme over en bil som passet var minst like gode her som noe annet sted. Det viktigste var at vi helst ville klare oss med å kjøre landet på langs én vei – det ble kilometer nok da også, sier Marius.

Og plutselig dukket faktisk «drømmebilen» opp nettopp i Tromsø. Den smilte innbydende til dem på Finn.no – en Lada 2106 av 1987-modell med et lett slitent ytre.

Lada på vei over Tronsfjell, 1.640 meter over havet. Den klarte det også utmerket. Foto: Privat
Lada på vei over Tronsfjell, 1.640 meter over havet. Den klarte det også utmerket. Foto: Privat

Lite påkost

– Var den dyr?

– Vi betalte 15.000 kroner for den, og alt var på stell med godkjenning ut året. Da vi kom hjem, solgte vi den til en kar i Kristiansand for 13.500, så det ble jo en billig feriebil. Full kasko som veteranbilforsikring kostet oss i tillegg 1.250 kroner ut året.

– Det ble en billig feriebil?

– Absolutt, selv om vi måtte spandere to nye dekk bak i stedet for piggdekkene som sto på. En «ny» dør på passasjersiden foran måtte vi også spandere, og så gikk det 4 liter olje til etterfylling underveis. Med en samlet kjørelengde på 4.500 kilometer, synes vi ikke dette var ille i det hele tatt, forteller de to.

Takket være gode bekjentskaper ble det en runde på Arctic Circle Raceway. Men særlig fort ser det ikke ut til at det går... Foto: Privat
Takket være gode bekjentskaper ble det en runde på Arctic Circle Raceway. Men særlig fort ser det ikke ut til at det går... Foto: Privat

Innom banekjøring

Reiseruten var omfattende. Fra starten i Tromsø bar det videre nordover, først til Nordkapp. Så svingte de nesen sørover, med et raskt stopp i Tromsø for å skifte den høyre fordøren. Med komplett antall dører, bar det ut til Lofoten, så Narvik, Brønnøysund med Torghatten, Hell i Stjørdal, opp på Tronfjellet i Alvdal, over til Dovregubben og så strake veien hjemover gjennom Østerdalen. Selvsagt med obligatorisk stopp ved Stor-elgen.

Innimellom alt dette, rakk de også å kjøre en runde med den gamle Ladaen på Arctic Circle Raceway (ACR), takket være gode bekjentskaper. Vi kan røpe at det ikke akkurat ble satt ny banerekord denne gangen.

Stopp ved minnesmerket for Blodveien, ikke langt fra Rognan i Saltdal Foto: Privat
Stopp ved minnesmerket for Blodveien, ikke langt fra Rognan i Saltdal Foto: Privat

Bilen bare virket!

– Vi parkerte hjemme klokka fire en lørdag morgen, etter en opplevelsesrik tur på 10 dager. Akkurat da var det spesielt godt å være hjemme igjen!

– Dere fikk sett mye på kort tid?

– Ja, vi var innom det aller meste av severdigheter langs veien. Så fort det dukket opp et skilt som varslet noe slikt, så svingte vi innom. Det ble nesten litt for mange inntrykk å bearbeide i løpet av disse dagene.

– Hvordan fungerte egentlig den gamle bilen?

– Den bare ruslet og gikk, den. Vi hadde ventet behov for en del mekking underveis, og hadde med skiftenøkkel og vannpumpetang hjemmefra. I tillegg kjøpte vi litt verktøy underveis, men fikk stort sett ikke bruk for noe av dette. Det var nesten litt kjedelig at bilen rett og slett bare virket. Underveis rundet vi 100.000 på kilometertelleren, men vi aner jo selvsagt ikke om den milepælen har vært rundet både en og flere ganger tidligere, sier Marius og Monica, som syntes det var skikkelig morsomt å dra på langtur med en gammel Lada.

På vei inn i eventyret - porten til Nord-Norge. Foto: Privat
På vei inn i eventyret - porten til Nord-Norge. Foto: Privat

Behagelig fjæring

– Vi fikk veldig mye oppmerksomhet underveis. Folk smilte, pekte og vinket, både unge og eldre, og mange slo gjerne av en liten prat også, forteller de.

– Hvordan er en så gammel bil å kjøre i dag?

– Den første og største utfordringen, var at det var satt inn to gamle Mazda MX-5 seter foran, bokstavelig talt skrudd rett på dørken. Vi ble sittende kjempelavt, og det måtte kjøpes inn puter for at vi i det hele tatt skulle få god nok sikt.

Ellers var bilen helt levelig å kjøre, og klart bedre enn sitt rykte. Spesielt fort gikk det jo ikke. Med 3.500 omdreininger i fjerdegir, hadde vi 90 km/t. Vi var så vidt oppe i 100 km/t en gang – bare for å se om dette faktisk var mulig. Fjæringen var behagelig, og at den manglet styreservo merket vi bare ved parkering. Innvendig støy var heller ikke så ille, mest påtrengende var en evig ventiltikking, melder Marius og Monica om kjøreopplevelsen.

Bilen de ferierte med, ble for øvrig bruktimportert til Jessheim fra Russland i 2018...

Les også: Snart slutt for Lada-klassikeren

Enkel og robust

Lada 2106 – eller Lada 1600 – ble produsert i perioden 1976 – 2006, og har vært produsert sammenhengende i hele 30 år. Bilen har vært uhyre populær i Øst-Europa, ikke minst i Russland, og er trolig den mest suksessrike Lada-modellen hittil.

Motoren er en rekkefirer på 1,6 liter med overliggende kamaksel og en effekt på 78 hk. Et dreiemoment på 117 Nm virker i dag veldig beskjedent, men var slett ikke helt borte den gangen. Akselerasjon fra 0-100 km/t klarer den på 16 sekunder. Girkassen er 4-trinns manuell, men bilen kunne også leveres med 3-trinns automatgirkasse.

Lada 2106 er ingen stor bil. Største lengde er 4,09 m, bredden 1,61 m og høyden 1,37 m. Egenvekten er 1.030 kg.

Bilen var kjent for enkel og robust konstruksjon, og bygget for å tåle krevende kjøreforhold. Og altså: En skikkelig norsk bilferie!

Artikkelen er først publisert av broom.no.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden