Du skjønner kanskje hvorfor det blir stadig flere skader her?

Det er trangt om saligheten i de fleste parkeringshus. Dermed øker også faren for skader. Foto: Frank Williksen
Det er trangt om saligheten i de fleste parkeringshus. Dermed øker også faren for skader. Foto: Frank Williksen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Samme mål i dag som på 1960-tallet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Parkeringsskader har blitt et stort og dyrt problem her i landet. I fjor ble det meldt inn 131.832 parkeringsskader til forsikringsselskapene, viser statistikk fra Finans Norge.

Dette kostet selskapene nærmere 700 millioner kroner i erstatningsutbetalinger, og var selvsagt med på å drive forsikringspremiene oppover.

Disse skadene skaper ergrelser og frustrasjon hos dem de går ut over, ikke minst i de mange tilfellene der skadeforøveren har stukket av uten å legge igjen navn og nummer. Det siste ser dessverre ut til å være mer regelen enn unntaket, noe som har ført til at flere forsikringsselskaper har myket opp reglene omkring dekning og bonustap knyttet til slike «hit and run» parkeringsskader.

Størrelsesnorm fra 1960-tallet

Det er mange årsaker til at så mange parkeringsskader skjer. Uoppmerksomhet nevnes ofte, men en minst like viktig årsak kan være at parkeringslommene vi bruker i 2020 har samme bredde og lengde som dem vi brukte tidlig på 1960-tallet. Målene 5 x 2,5 meter er senest bekreftet i Statens vegvesens Håndbok nr. 017 i 2008, og deretter blant annet av SINTEF/Byggforsk i 2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Statens vegvesen godkjenner også bredder på 2,3 og 2,4 m når det er snakk om «vedlikehold av eksisterende anlegg».

Utfordringen er at størrelsesnormen vi har i dag, ble utarbeidet allerede på 1960-tallet, og kommunenes egne normer og krav er stort sett fortsatt basert på disse - 50-60 år senere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Stort sett små biler - og likevel er det mer enn trangt nok i dette parkeringshuset. Foto: Frank Williksen
Stort sett små biler - og likevel er det mer enn trangt nok i dette parkeringshuset. Foto: Frank Williksen

Mye bredere biler

I løpet av denne perioden har bilene blitt både lengre og ikke minst bredere. Med forhjulsdrift og tverrstilt motor er dessuten svingradius vesentlig dårligere enn den gangen, med motor langsetter foran og drift på bakhjulene. 1960-talls biler hadde ofte en svingradius på 4 – 4,5 m, mens det normale i dag er mer i området 5,5 m.

Bilene den gang normen ble til, på 1960-tallet, var stort sett 1,50 - 1,69 meter brede. I dag er det vanlige mellom 1,80 og 1,90, så forskjellen i plassbehov er stor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke rart det blir mye parkeringsbulker/småskader der det er trangt.

Les også: Måten du parkerer på kan spare deg for mange tusenlapper

Skjerp sansene!

Informasjonssjef Sigmund Clementz i If bekrefter at problemstillingen ikke er ukjent:

– Mange synes trange parkeringsplasser og stadig større biler byr på småutfordringer i hverdagen. På toppen kommer nok også stress under parkering - og moderne varslingsutstyr som kanskje ikke virker like godt hele året. Ryggekamera dekket av is gjør jo ikke ryggingen særlig enklere.

– Selv om moderne biler har all verdens sensorer og smarte kameraer som hjelper til ved parkering og rygging, er det likevel viktig å skjerpe sine egne sanser ved parkering. Trenger man litt assistanse, bør det ikke være flaut å spørre en annen bilist i P-huset om vedkommende kan bidra med å dirigere litt under parkering. Er det et supertrangt parkeringsfelt, er selvsagt det aller lureste å se etter en annen og mer tilgjengelig plass, sier Clementz.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rygg bilen inn

– Hvorfor blir det slik?

– Rygg inn, anbefaler Sigmund Clementz i If. Foto: If
– Rygg inn, anbefaler Sigmund Clementz i If. Foto: If

– Selv om det finnes retningslinjer og regler for størrelse på parkeringsfelt, er det ingen tvil om at det på mange parkeringsplasser og i P-hus ligger økonomi i bunnen for hvor romslig det ellers er. Her er det vanskelige økonomiske avveininger som blir tatt når nye parkeringsområder ligger på tegnebrettet hos utbyggerne. Det hjelper heller ikke særlig på plassen når bilene i den norske bilparken bare har blitt større og større, legger han til, og gir noen gode råd med på veien:

– Det gir ekstra grunn til å puste rolig og følge godt med inne i parkeringshuset. Det kreves like mye konsentrasjon og aktsomhet å manøvrere bilen i krabbetempo, som å kjøre i høy hastighet på motorveien.

Rygg bilen inn i parkeringsfeltet når du parkerer. Da er det lettere å ha full oversikt når du kjører ut igjen. Velg gjerne å legge handlingen til tidspunkter hvor det kanskje ikke er så mange på butikken eller senteret. Og så går det an å samle opp en del ærender, slik at det ikke blir så mange turer. Å reise kollektivt, sykle eller gå til butikken ved småhandling gjør det dessuten umulig å få bulk i bilen, slutter Clementz.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Parkering har overtatt klagetoppen

Ønsker bredere parkeringsplasser velkommen

Hos Gjensidige bekrefter kommunikasjonssjef Arne Voll at dette er velkjente utfordringer også der i gården.

– Det er ingen tvil om at snevre rammer ved konstruksjon og oppmerking øker risikoen betraktelig. Og det er heller ikke noen tvil om at dette gir seg utslag i flere skader. Men denne kostnaden treffer hverken utbygger eller myndigheter, og det er nok slik at utbygger i stor grad ønsker plass til flest mulig biler på et begrenset område. Derfor er det forsikringsselskapene og kundene som må ta kostnaden når det oppstår en skade.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– For nordmenn er bilhold en stor utgift, og vi som forsikringsselskap ønsker normer om noe bredere parkeringsplasser velkommen. Det er nok heller ikke umulig at bredere og mer oversiktlige parkeringsplasser også kan tiltrekke seg kunder, sier Arne Voll.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Det blir trangt for sjåføren i Passaten når han skal sette seg inn. Foto: Frank Williksen
Det blir trangt for sjåføren i Passaten når han skal sette seg inn. Foto: Frank Williksen

Hyppigere og dyrere skader

Kommunikasjonssjef Georg Richvoldsen i Codan forsikring bekrefter at trange parkeringsforhold er et problem:

– At parkeringsskader er et økende problem, bekreftes av våre skadebehandlere, sier han.

– Vi kan også bekrefte økning i parkeringshusskader som følge av at bilene har blitt bredere. Vi ser hyppigere skader og dyrere skader. Parallelt med breddeøkningen har bilene fått flere sensorer.

Arne Voll i Gjensidige demonstrerer hvor trangt det ofte kan være. Foto: Gjensidige
Arne Voll i Gjensidige demonstrerer hvor trangt det ofte kan være. Foto: Gjensidige

– Dette skulle i utgangspunktet være til hjelp og redusere sannsynligheten for bulking og skraping, men fører tilsynelatende til at folk ikke kjenner -eller er like oppmerksomme på - bilens «yttergrenser» som tidligere. De samme sensorene påvirker også verkstedkostnadene. Der man før kunne bytte eller reparere en enkeltdel, må man nå oftere bytte store, integrerte deler som inneholder mer teknologi og sensorer, sier Richvoldsen, og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi ville absolutt verdsatt mer plass i parkeringshusene, både når det gjelder bredde på plasser og generell fremkommelighet inn og ut, og ser gjerne at de definerte målene følges fremover.

– Så er det ikke slik at alle plassene nødvendigvis må bli bredere. Noe vi har kort diskutert som en enkel mulighet for parkeringshusene, er fargekoding på feltene eller skillestrekene i parkeringshuset, slik at du enkelt ser om parkeringsplassen er bred nok til din bil. Det enkelte parkeringshus burde lett kunne finne ut av sitt behov for smale og brede plasser, og tilpasse deretter, slutter han.

Saken er opprinnelig publisert på Broom.no