
Kjørte uten forsikring – det kostet han 11,5 millioner kroner

Blir du skadet uten å ha trafikkforsikring må du dekke hvert øre selv.
Kjøretøy som brukes uten å ha lovpålagt gyldig ansvarsforsikring er et stort problem. Heldigvis har omfanget av dette blitt sterkt redusert siden myndighetene i mars 2018 innførte dagsgebyr på 150 kroner for manglende ansvarsforsikring. Da gebyret kom, var antallet uforsikrede kjøretøy her i landet hele 111.000, men pilen pekte raskt og bratt nedover.
– Etter at gebyret kom, så vi i løpet av det første året en dramatisk nedgang i antall uforsikrede kjøretøy. Dette grepet har vært gull for denne situasjonen Nå er vi nede i noe under 30.000, men dessverre har det begynt å flate ut. Vi har en 0-visjon her, og håper at den gledelige utviklingen nå fortsetter, sier Roger Stenseth, leder i Trafikkforsikringsforeningen.
Titalls millioner
– Den som velger å kjøre ut i trafikken med et kjøretøy som mangler ansvarsforsikring, utsetter seg samtidig for risikoen for å bli gjeldsslave resten av livet. Har man et uhell og kommer til skade selv, er jo dette noe ens eget forsikringsselskap normalt dekker. Men mangler ansvarsforsikringen, må man selv dekke hver eneste øre.
Skader man andre i uhellet, får disse erstatning fra Trafikkforsikringsforeningen (TFF). I slike tilfeller krever vi regress. Ved mer alvorlige personskader kan det bli snakk om betydelige beløp. Det betyr kort sagt at regningen, som kan være på flere titalls millioner, havner hos den som forårsaket skaden uten å ha lovpålagt ansvarsforsikring.
46.000 norske biler mangler fortsatt forsikring
Ikke gi blaffen!
– Regress fungerer enkelt sagt slik at når en som er uforsikret gjør skade, har den skadelidte krav på erstatning fra Trafikkforsikringsforeningen. Etter at utbetalingen er gjort, snur vi oss rundt til eieren av det uforsikrede kjøretøyet og krever hver eneste øre tilbakebetalt.

– Hvorfor er det fortsatt så mange som kjører uten ansvarsforsikring?
– Det er to hovedgrunner til at et kjøretøy er uforsikret. Den første er innlysende nok at eier slutter å betale forsikringspremien. Dette kan det igjen være flere grunner til, men har man dårlig råd må man ikke bare gi blaffen. Ta heller direkte kontakt med forsikringsselskapet. Forsikringsselskapene er innstilt på å være hjelpsomme.
Byturen kan bli dyr
– Den andre grunnen som er ganske vanlig, er at situasjonen oppstår ved eierskifte mellom private. Det bør være en påminnelse om at man også ved bruktbilkjøp er nøye med å passe på at forsikringen er i orden.
Et annet viktig poeng som kanskje mange ikke tenker over, er at kravet til ansvarforsikring gjelder så lenge skiltene sitter på kjøretøyet. Det er ikke nok å parkere den gamle bilen på låven, og tro at den dermed er ute av systemet. Kanskje kommer sønnen på gården hjem, ser bilen stå med skilter på og vil ta en tur på byen. Det kan fort bli en dyr bytur!
550 saker i 2019
– Hvor lenge kan man i praksis kjøre uten slik forsikring?
– Frem til 2018 var det slik at forsikringsselskapet dekket skader frem til 2 måneder etter at forsikringsdekningen var sagt opp. Slik oppsigelse følger etter flere purringer på manglende betaling, så noe tid gikk det.
Fra 2018 ble dette forandret, ved at Trafikkforsikringsforeningen overtok ansvaret for uforsikrede kjøretøy fra dag én etter oppsigelse av forsikringsavtalen. Samtidig kom en ordning der kjøretøyets eier får varsel både på sms og e-post umiddelbart etter at forsikringen er sagt opp, og etter dag tre begynner gebyret på 150 kroner dagen å påløpe. Denne varslingen er en service fra vår side, og er ment å sikre tidlig varsling.
– Hvor mange saker havner på deres bord for dekning hvert år – og med påfølgende regresskrav til den som var skyld i skaden?
– Det første året, i 2018, var antallet 750 saker, altså omtrent to saker per dag hele året i snitt. I 2019 sank dette til ca 550 saker.
Krasjet bilen - så ringte bileier og bestilte forsikring
Kan bli gjeldsslave for livet
– Hittil i år har nok korona dempet mye tidlig på året, men vi frykter at folk nå er blitt langt mer kjørevillige igjen. I dag er det helt uvisst hva 2020 vil gi av tall, men vi frykter for at det kan bli stygt, sier Stenseth.
– Dessverre finnes det til enhver tid uforsikrede kjøretøy, og innmeldte skader viser at de også brukes. I mange tilfeller ender folk opp som gjeldsslaver resten av livet fordi de ikke passet på ansvarsforsikringen. Det tragiske er jo at det bare koster små kroner å sikre seg mot å havne i et slikt uføre, understreker Stenseth.
I Norge er det slik at når en person eller flere personer blir skadet, har de rett på å få dekket sitt økonomiske tap på grunn av dette fullt ut.
Regning på 11,5 millioner
– Her er det ikke noe tak, og da sier det seg selv at det kan bli dyrt. På ting-skader er grensen oppover i dag satt til 10 millioner kroner. Fra 1. januar 2021 øker dette til 100 millioner kroner, noe som også viser hvor alvorlig myndighetene ser på dette, sier han.
– Om vi tar som eksempel et regresskrav på 10 millioner, så vil dette for de aller fleste være en økonomisk tragedie som vil prege vedkommende resten av livet.
Dette beløpet er slett ikke urealistisk. Vi hadde for ikke så lenge siden en sak der to personer ble påkjørt. Saken havnet i retten, og erstatningsbeløpet ble fastsatt der til nærmere 11,5 millioner kroner. Dette var også det beløpet den uforsikrede skadevolderen fikk regning på fra oss.
Dette er en alvorlig understrekning av hvor viktig det er å passe på at lovpålagt ansvarsforsikring er på plass til enhver tid, som en sikring mot å ende opp som gjeldsslave resten av livet, legger han til.
– Så viktig som dette er, bruker vi årlig flere millioner på kampanjer for å informere folk om risikoen ved slurv med forsikringen. Dette håper vi flere har fått med seg, både på Finn.no og mange andre flater, slutter Roger Stenseth.
Dagbøtene er i gang for nesten 100.000 norske bileiere
(Artikkelen er først publisert av Broom)