Dette kommer vi til å se mer og mer av i sommer - heldigvis

Hvor mange steder i verden kan du gå fra sommer og grønt gress – via noen herlige hårnålssvinger – og plutselig befinne deg på bart fjell, med flere meter høye brøytekanter og snø?
Hvor mange steder i verden kan du gå fra sommer og grønt gress – via noen herlige hårnålssvinger – og plutselig befinne deg på bart fjell, med flere meter høye brøytekanter og snø?

Flere vil dele bilopplevelser sammen med andre.

Javel, så vil de fleste av oss droppe Spania, Sverige, Italia og USA denne sommeren. Med COVID-19-stengte grenser og frykten for karantene og en ny oppblomstring av smitte, er mange av oss innstilt på å heller bli bedre kjent med vårt nærmeste ferieland.

Men trenden har faktisk vært tydelig noen år allerede: Flere og flere bruker sommeren til å oppleve Norge, med bil.

Mange gjør det også sammen med andre – i en entusiastbil.

Vi har vært med på en såkalt drive out – med masse heftige biler – i naturskjønne omgivelser.

Men før vi forteller mer om det, koster vi på oss et lite tilbakeblikk. Til bilferiene som ble minneverdige – selv uten heftige biler.

Ikke så eksotisk

I gamle dager var det jo gjerne bilferie som var "greia", når skolene tok ferie. I min familie ble i årevis en sølvfarget Renault 18 stasjonsvogn ,pakket smekkfull av bagasje, en golden retriever og storesøster og meg i baksetet.

Når jeg tenker tilbake på bilturene rundt om i både Norge og andre land, minnes jeg opplevelsene med glede.

Men jeg skal ikke rosemale virkeligheten for mye. Jeg vet at både jeg og søsteren min hadde våre krangler, både internt og "på lag" mot de to i forsetet. At turene ble lange, varme og ikke alltid like vellykket. Jeg vet at jeg svettet og var lei, en god del. At jeg spurte sånn rundt regnet snørr-og-førti ganger når vi var framme. At storesøsteren min visste NØYAKTIG hvilke knapper som skulle trykkes på for å sende meg, eller for den del hvem som helst andre i bilen, i taket.

Ingen ble overrasket over at hun endte opp som psykolog, for å si det sånn (Hei, Ane!).

Jeg irriterte meg også over at pappa alltid MÅTTE høre på nyhetene på radioen hver hele time. Mens mamma frustrerte ved å insisterte på å lage matpakker – når resten av den siviliserte verden helt åpenbart hadde gått over til å spise de nydeligste varmretter på diverse kroer og vertshus langs veien.

Ja, også var det Kaitek, tidligere nevnte golden retriever, som hang over ryggen på baksetet – pesende, siklende og selskapssjuk. Stakkars hund! Det var ikke mye klimaanlegg i bilene, den gangen.

Moro likevel

Joda, det var noen utfordringer, når familien dro på langtur i bil. Men alt dette til tross – mesteparten var faktisk bra.

For selv om jeg ikke sang med hver gang, var det litt artig med forsøksvis tostemt allsangen i bilen. Det var morsomt å høre de gode historiene og vitsene som jeg hadde hørt før, nyte fergeturene som ga et kjærkomment oppbrudd fra kjøringen. Konkurransene om hvilke farge eller merke den neste bilen vi møtte ville ha.

Det å sitte mellom forsetene og følge med på kjøringen (sikkerhetsbelte var ikke like strengt den gangen) – og speedometeret – var alltid moro. Hvis pappa våget seg over fartsgrensen, pleide jeg å snu meg henrykt til storesøster med et digert glis – og en pekefingeren over munnen: "Ikke si noe! Hvis mamma skjønner hva som skjer, er det slutt på moroa".

Undertegnede er klar for "drive out" med familien i forbindelse med påske. Men bilen ble pakket like full og brukt til langturer på sommeren. Foto: Privat
Undertegnede er klar for "drive out" med familien i forbindelse med påske. Men bilen ble pakket like full og brukt til langturer på sommeren. Foto: Privat

Foreldrene mine syntes også det var noe sjarmerende med å være sin egen reiseleder. Finne rutene som ga den beste opplevelsen – og ikke nødvendigvis den korteste turen. Og noen ganger snuble over skjulte perler, fordi man kjørte feil.

Hygge og moro til tross. Jeg skal innrømme at den gangen var likevel den største gleden å komme fram. Enten det var til noe nytt og spennende – eller noe kjent og kjært.

Hundrevis av nordmenn var med på denne roadtripen

Turen er målet

Nå som jeg kjører selv, kan selve turen gjerne være målet. Norge er jo egentlig ganske så unikt, i denne sammenheng.

I jobben min har jeg fått kjøre rundt i mange verdenshjørner. USA, Afrika, Asia, en drøss av land i Europa og ikke minst i Midtøsten – og vet du hva: Du trenger ikke dra til alle disse stedene! For vi er velsignet med noen av de flotteste veiene og naturlandskapene på planeten, her hjemme.

For noen år siden dro jeg og to kompiser på roadtrip fra Oslo og vestover: Hemsedal, Lærdal, Sogndal, Jølster, Loen, Stryn, Geiranger og Molde. For en tur!

Vi fikk se flere fjelloverganger, flotte fjorder og mye utsikt – og oppleve både Trollstigen, Loen Skylift og Atlanterhavsveien. Rett og slett magisk – omtrent hele veien fra Hemsedal og til Molde. Det er mange timer med magi!

Norsk natur byr på flotte opplevelser for de som drar på bilferie.
Norsk natur byr på flotte opplevelser for de som drar på bilferie.

Og det er jo bare én av et utall muligheter du har å plukke fra. Nord-Norge er for eksempel bare et eneste langt postkort. Sørlandet er også vakkert.

Mulighetene er uendelige.

Den trenden vi har merket oss, er at norske bileiere i større grad velger å gjøre turen til målet – og at man gjerne gjør det sammen med andre.

Broom arrangerte roadtrip fra Oslo til Bergen – i fire helt spesielle biler

På tur – sammen

Et eksempel på dette er Drive Out-en sammen med Vestfold Chiptuning. Nå skal det sies at det er et stykke fra vår gamle Renault 18, fullpakket med folk og fe, til grombilene som var med her. Men det finnes en del fellesnevnere, også. Den viktigste handler om å oppleve Norge.

Med over 40 biler kjører vi mot Geilo, over fjellet til Aurland og inn til Lærdal.

Det er ikke uten grunn at Lærdalsøren Hotell har blitt utgangspunkt for en rekke biltreff. Hvor mange steder i verden kan du gå fra sommer og grønt gress – via noen herlige hårnålssvinger – og plutselig befinne deg på bart fjell, med flere meter høye brøytekanter og snø?

Det fineste er at flotte entusiastbiler ikke bare stues bort til lagring eller utstilling, men brukes. Og på den måten treffer en jo også mange andre likesinnede.

Det er noe spesielt med å være en del av 40-50 biler som ligger på rekke.

Oppstilling i Lærdal, før ferden går videre.
Oppstilling i Lærdal, før ferden går videre.

Nyt turen!

Uansett om du er med på drive out, møter andre som er det – eller er på en mer tradisjonell familieferie i bilen: Nyt turen!

Og husk at det innimellom er greit å leve med noen kompromisser, så lenge man skal være flere i bilen.

Kanskje har du ikke så vondt av å høre nyhetene hver hele time, eller spise en skive med litt svett brunost på en rasteplass – selv om "alle andre" nyter en burger på nærmeste veikro ...

Artikkelen er først publisert av broom.no.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden