Derfor stjeles det nesten ingen biler lenger

For bare 20 år siden var biltyverier et stort problem. I 2000 ble det meldt stjålet 16.115 biler her i landet, og erstatningsutbetalingene var store. Dette forholdet har startsperren snudd helt på hodet, og i 2019 var antallet stjålne biler i Norge bare 2.790.

Det var tidlig på 1990-tallet de første bilene med startsperre dukket opp. Utviklingen skjøt for alvor fart da tyske forsikringsselskap krevde at bilene måtte ha startsperre dersom de skulle utbetale erstatning ved tyveri. Tysk bilindustri fulgte straks opp dette, og deretter tok det ikke lang tid før alle nye biler hadde fått denne viktige nyheten.

Før dette sto tyveri av bilen som selve marerittet for de fleste bileiere, og alle mulige remedier ble tatt i bruk for å prøve å hindre dette. Det var ratt-og pedallåser, og det var girspak- og håndbremslåser, for å nevne noe.

Tyvkobling var nok

Informasjonssjef Sigmund Clementz i If har sitt eget minne om dette:

– For mange år siden hadde jeg en gammel Mazda 626, og her fantes det absolutt ikke noen startsperre. Jeg kjøpte en stor gul dings som rattlås for å hindre at bilen skulle bli stjålet. Stjålet ble den heller ikke, men innbrudd i den opplevde jeg.

Biltyverier var det mye av på den tiden, minnes han.

– Tidligere var det mye lettere å stjele og stikke av med en bil, tyvkobling var nok. Slik er det ikke lenger. I dag leveres det ikke en bil uten startsperre, og dette har gjort det mye vanskeligere å stjele biler. Man kan nesten si at det knapt finnes stjelbare biler lenger.

Sigmund Clementz er informasjonssjef i forsikringsselskapet If.

Biltyven må være IT-ekspert

– Bilene har mer og mer blitt nettbrett på fire hjul. Det kommer stadig nye og enda mer avanserte lås- og startsperresystemer. Med noen av disse kan man også se hvor bilen kjører. Man kan følge den på skjerm, og så kan man sende en «dødspille» som gjør bilen ukjørbar.

På noen biler, særlig dyrere modeller, er nå gjenkjenningsteknologi på full fart inn. Dette kan gjelde ansikt, fingeravtrykk eller øye, forteller Clementz.

– Dagens biltyv må altså være mer IT-tekniker enn fysisk brutal?

– Ja, biltyven anno 2020 må være litt av en IT-ekspert for å lykkes. Vi har da også sett en del eksempler på at man fanger opp nøkkelsignaler og kopierer disse, slik vi har sett tilfeller av i Sverige. De fleste biltyverier i dag er da også nøkkeltyverier – enten ved signalkopiering eller ved tyveri av selve originalnøkkelen.

Les også: Disse bilmerkene stjeles oftest

Aluminiumsfolie

– Hvordan kan man gardere seg mot dette?

– For å være sikker, anbefaler vi at den fysiske tilgangen til nøkkelen gjøres så vanskelig som mulig. Det betyr først og fremst at nøkkelen ikke skal ligge eller henge i gangen, der absolutt alle innbruddstyver først ser etter bilnøkler.

Man må tenke på oppbevaring av bilnøkkel på linje med oppbevaring av pass. Det betyr også at man selvsagt ikke skal la den ligge åpent synlig på et kafébord, mens man selv går til disken for å hente noe.

Bilnøkler sender ut signaler, og for de mest avanserte utgavene kan det være lurt å oppbevare dem i en metallboks. En matboks slik som du hadde på skolen gjør jobben godt med å beskytte disse signalene. Aluminiumsfolie kan også være en effektiv løsning, forteller Sigmund Clementz.

Dersom nøkkelen ligger i en liten metallboks, er den effektivt skjermet mot kopiering av signaler. Foto: iStock/Helin Loik-Tomson

Settes til «kjøling»

– Noen biler stjeles likevel fortsatt. Hva skjer med disse?

– De forsvinner oftest veldig raskt ut av landet. De fleste går gjennom Sverige og over Øresund, før de populært sagt tar av til venstre inn i Øst-Europa. Ofte kjører de med falske skilter. En del går også med båt.

– Nå er det blitt mer og mer vanlig å sette stjålne biler i skjul til «kjøling», inntil politiets interesse har dalt nok til at de kan fraktes videre. Dette kan gjøres på langtidsparkering eller på et eller annet øde sted der de ikke blir lagt merke til. I Stockholm for noen få år siden avdekket politiet flere containere med stjålne biler «til kjøling» i havneområdet, i påvente av frakt videre med båt.

Les også: Tatt for biltyveri to ganger på ett døgn

Lenger mot øst

– Er endestasjonene for stjålne norske biler de samme landene som for noen år siden?

– Nei, tidene forandrer seg. I enkelte land der mange biler havnet tidligere, er det ikke lenger slik. Økonomien har bedret seg, og folks levestandard har økt. Dermed forsvinner bilene som regel enda lenger mot øst enn tidligere, sier han.

I dag må biltyven være IT-ekspert for å lykkes. Foto: iStock/humonia

Mest mulig for minst mulig jobb

– Antall tyverier fra bil er også kraftig redusert – fra 25.128 tilfeller i 2000 til 5.615 i fjor?

– Igjen har ting forandret seg mye. Før var det for eksempel bilradioen eller kassettspilleren som var det mest populære objektet for tyvene. Slikt finnes ikke i lett stjelbar form i moderne biler, og dermed har også interessen for å bryte seg inn i en bil sunket betydelig. Unntaket er når noen er uforsiktige nok til å la for eksempel en PC ligge synlig i en parkert bil.

Tyvene jakter mest mulig verdi for minst mulig arbeid.

Gøteborg-problemet borte i år

– Det vi ser nå, er ofte mobile vinningskriminelle som spesialiserer seg på visse komponenter i bilen. Dette kan være kollisjonsputer, infotainmentsystem eller forskjellige styresystemer. Dette er velorganiserte gjenger som kommer til landet med bestillingslister på det de skal ha tak i, og de går systematisk til verks, sier Clementz i If.

Han avslutter med et lite korona-relatert lettelsens sukk:

– Hvert eneste år har jeg advart norske bilturister mot parkering ved Liseberg og populære konsertarenaer i nærheten. Gøteborg har i årevis vært på bilinnbruddstoppen i Sverige. Mange tilreisende til Liseberg og andre attraksjoner med bilene fullastet med feriebagasje har dessverre gitt tyvene mer enn nok av fristelser.

– I år er dette problemet borte, og årsaken heter selvsagt corona!

Artikkelen er først publisert av Broom.no.